Rundt 1970 med nedre te venstre og øvre te høyre. Nedre hadde stor frukt- og grønnsakshaga på nersida av huset. Murbygget te ungdomsskolen inneholdt i starten blant anna stor sløydsal nede og rom te kunst og håndverk oppe.
Bildet er tatt fra Valebø mot Ulefoss i 50- åra
Fra den tidligaste tida på hammarverket har vi ein del navn på plassær som er ukjente for oss i dag. Bevisst eller ubevisst har disse navna forsvinni eller endra seg. Bjelkebakken plassane er intet unntak. Og ja, det va fleire enn ein plass, det va fire! Under prestegården på « gamleholla.no», ligger ei liste som er gull verdt. Uten den...
Rundt sankthans i året 1733 går Anne Ringsevja høygravid og venter på unge nummer tre. Ho og mannen Ole har alt fått to freske guttær. Ho veit ho får god hjelp med sjølve fødselen av nabokjerringane. De er i nær slekt med henne og mannen.
Det har vært et begivenhetsrikt år i forbindelse rundt oppstarten av nettsida. Den er et resultat av et ønske om å bidra te historiefortellinga om bygda. Jeg prøvde andre arenaer uten hell. I etterpåklokskapens lys ser jeg at det va det beste som kunne skje. Jeg kan nå velge sjøl hva som bør med og hva som kan utelatas. Nye...
FORHOLDA I NORGE RUNDT ÅR 1400.
Steinsrud va opprinnelig plass under Tveit(Tveit si gårdshistorie ligger også på hollahistorie.no). Hovedregelen er at gårder og plasser med endelsen rud kan være fra 1100-tallet og framover. Det ser ikke ut te å være rektig i Steinsrud sitt tilfelle. Navnet er registrert på rundt 40 plasser over heile Østlandet og 14 i Telemark. Rud endinga betyr...
Plassen Kabbe nerafor brakka i Ekornrød som ligger lengst te høyre. Pillerud ligger te høyre for Kabbe.
Rundt år 1400 eier den katolske kjerke fire ertoga boll i Daghsrudi. Dette er ført i den såkalte raudeboka.
Tvara er nevnt tidlig i historia om Holla. Vi hører om den i jordegodset til Oslo biskop Eystein i 1398, den såkalte «raudeboka». Kjerka eier 2,5 laupsland i gården. Om dette utgjorde heile gården på denne tida, vites ikke.