«FORSVUNNE PLASSÆR» BERGENHAUG / KAMPERHAUG
Kamperhaug sett fra øvre Kåsene. Graset er slått i skrånningen og høyet henger på hesja. Vi skimter ein med lue forran « kjerkeleiligheten». Pipa te denna leiligheten er dessuten mye kraftigere enn te den andre leiligheten: Detta kan tyde på at huset er bygd på ein gang for lenge sia og at det i utgangspunktet va buplass for ein familie?
INNLEDNING
Kamperhaug har som mange andre verksplassar gått gjennom ei navnforandring. Plassen er ført som Bergenhoug fra 1760 og sporadisk fram te 1802. I første halvdel av 1700 tallet har hollasamfunnet vært transparent med det te følge at prestane ikke va så nøye med å føre buplass. Vi ser på hva kjerkebøkane kan fortelle oss.
Ole Bergenhoug er fadder i 1760, 62, 67 og 68. Etter detta blir han borte i kjerkebøkane for Holla.
Karen Jørgensdatter Bergenhoug lever mellom ca 1690 og 1766. Vi finner ei med detta navnet på Håtveit mellom 1722 og 1734. Ho va gift der to ganger og jeg finner bare ei død i Holla med detta navnet. Mellom 1734 og 1766 da Karen Jørgensdatter dør på Bergenhoug, er det ikke spor i våre kjerkebøkar etter henne i Holla. Karen kan ha vært gift med Ole.
I skattelistene for Holla i 1690 åra er det ingen som er ført som Jørgen. Karen er da ikke ei lokal bondedatter. Jørgen Jørgensen Baksås er 20 år eldre enn vår Karen. Han kom fra Bø i Tørdal. Om han va bror av Karen veit vi ikke. Marsovnmester Sten Jansen ved Holla hadde broren Jørgen som va marsovnmester på Fossum og om han er far te vår Karen veit vi heller ikke. Ganske sikkert har Karen kommi uttafra og hvem hennes foreldre va er ukjent.
Claus Jensen på verket gifter seg i 1767 med Guri Nielsdatter. Klokker og skolelærer Peder Lund og former og vertshusholder Jon Steensen er forlovere. Året etter får de dattera Gunhild, så dør Claus Jensen Bergenhoug, 27 år. Ein med detta navnet er ført som dansk og født i København i andre kilder. Han er matros og holder te i Bergen i 1765 og er javngammal med vår Claus.
I 1833 gifter Johannes Jonsen seg på Bergenhoug i Ringsaker. Han va født i 1778 og er ført som nybygger. Om han eller hans si slekt har noen teknytning te vår plass er usikkert. Videre har jeg ikke finni spor av ein plass som skulle hete Bergenhoug på Ringsaker. Se videre for ein link mellom Johannes og Kamperhaug!
Navnet Bergenhoug må peke på at plassen lå luftig oppe på haugen og at husa va godt tufta på fjellhammaren de lå på. Bergenhoug navnet deler ikke plassen med noen andre plasser i landet!
Kamperhaug navnet ska peke mot noe av det samme. Første del av navnet ska vise te kamp som i kuppelstein. Kuppelstein får denne avrunda fasongen etter tusenvis av år med sliping av vann i elver og bekkar. Kamperhaug betyr da plassen som ligger på ein haug med ei avrunda flate.
Vi finner Kamperhaug i Siljan og på Herre. Videre heter ein bydel i Skien Kamperhaug og i Kragerø. Kamperhaug gård kan du besøke i Skjeberg i Østfold.
Søker vi på gule sider er det visse ting som pekar seg ut. Det er ganske mange plasser i landet som bærer vårt navn. Brorparten av plassane ligger i Telemark og Agder. Vi finner navnet som bruk, områder av byer, men også som høyder, åsrygger og skogsområde i Drangedal. Ein gjenganger er likevel at plassar og områder ligger luftig på høyder. I Skien har trulig Kamperhaug området liggi oppe ved Brekke museum. Det er nevnt i kilder fra 1835 i Skien over deler av byen som vekterne skulle kontrollere. I 1784 er Kamperhoug strædet nevnt som ein del av Skien i ei bok :
Stræder er et dansk ord for gate og blei også bruka på sjøen, da i betydning av et smalere parti/passasje.
På Kamperhoug i Birkenes i Agder bur Horschol Bersøn i 1664 og han er 71 år. Siden budde Bent sagmester her i 1711 og siden skulle fleire som hadde detta yrket følge på denna plassen.
I 1684 er Niels Kamperhoug på Sagene i Oslo skatteyter.
Fra avis i 1890 åra som omhandler Gåra kjerke i Bø og plasser rundt som hadde tehørt kjerkegrunnen. Her nevnas ein haug som ligger nordvest av Gåra kjerke og den va rundt 100 skritt i omkrets og «af en betydelig høide» og blei kalt Kamperhaug. Her ligger det i korta at denne haugen er menneskeskapt. Da er jo spørsmålet om vår plass har vært viktig i religiøse handlinger i tidligare tider? Har det liggi ein svær steinhaug her som et tegn på makt og innflytelse for de som kom sjøveien ? Kan det ha liggi ei rund gravrøys oppe på Kamperhaug? Vi bør huske på at vi ska bare 600 meter i østlig retning for å finne ein slik haug……….
Det er sannsynlig at vår plass er rydda ein gang i 1750 åra, men den kan også væra eldre.
Dagens rådhus ligger på nedsida for dagens 12/260 som er plassen for Kamperhaug. I 2023 er Ada Møllen bebuar og eier.
Dagens hus på Kamperhaug ligger akkurat der gamlehuset lå og stod ferdig i 1976. Ada har veldig grønne fingre som du oppdager om du besøker plassen hennes og utsikta utover Norsjø er upåklagelig!
PEDER OG SARA PÅ KAMPERHAUG
Peder blei født i 1741 og voks opp på Myra/ Myren inne på dagens byggefelt på Berget. Mora va Maren Andersdatter(1700-1780)og faren va Lars Helgesen(1709-1785). Lars leier Myren av presten i 1756 for 7 riksdaler i årlig leie. I 1767 gifter Peder Myren seg med Sara Johansdatter verket. Ho va født i 1746 av Ellen Christensdatter verket (1726-1766)og Johan Arvesen verket(1717-1795).
Peder Larsen Kamperhaug er i papirer ført som pramroer. Det pekar i retning av at han har hatt jobb med å frakte folk og fe mellom verkssida og sagsida. Da Claus Jensen dør i 1768, blir det ledig leilighet på Kamperhaug og Peder og Sara fløttar inn. Det er sannsynlig ar det har vært to leiligheter på Kamperhaug heilt fra huset va nytt.
Peder og Sara er de første brukerne av navnet Kamperhaug. I januar 1779 får de sønnen Johan som blir født på Bergenhoug. Johan dør i juni 1781 og da blir navnet Kamperhougen brukt. Da er vi på trygg grunn når vi slår fast at Peder og Sara bruker Kamperhaug som navn fra rundt 1780. Sara Kamperhaug er fadder i 1783 og utover i 1780 åra setter Kamperhaug navnet seg ved dåp og ved konfirmasjon.
Detta har vært ein overgangsfase, for Peder er ført Bergenhoug som fadder i 1787 og i 1790. Sønnen Lars i 1785 og i 1791 og Sara Bergenhoug er fadder i 1785. Vi ska se at sønnen Lars blei gift med Inger Andersdatter og ho blir ført på Bergenhoug så seint som i 1802. Det er siste gangen som navnet Bergenhoug er ført.
Både Peder og Sara lever i 1801 på Kamperhaug, men så blir de borte for oss.
Peder og Sara fekk fleire ungar, men kun to av dem skulle bu på Kamperhaug som voksne.
Jon Johannessen (1745-1802) dør på Kamperhaug. Han blir konfirmert i 1769 og er da ført sagbruket. Videre er han fadder to ganger i 1776 i Holla. Jon kan da faktisk være far te Johannes Jonsen Bergenhoug i Ringsaker!
Foreldre og faddere i 1745: Johannes Jonsen og Mari Arvesdatters Jon. Fadd: Torbiørn Arvesen, Johan Arvesen, Hans Bentsen, Ingebor Olsd., Dorthe Jonsd.
Som vi ser er Mari Arvesdatter mor te Jon. Mari er tante te Sara Johansdatter som va gift med Peder Kamperhaug, så her va det slektskap mellom de ulike bebuarane på Kamperhaug.
Adas paradis!
ELLEN PEDERSDATTER KAMPERHAUG TE HØRTEVERKET(1769-1831)
Ellen blir konfirmert og bur da heime på Kamperhaug. I januar 1800 blir ho gift med Sivert Gregarsen fra øvre Lunde i Valebø(1770-1822). Han har trulig hatt sitt virke på Hørtehammaren da de gifta seg. Han budde da på plassen Moen i Sauherad. Han skulle dø som verksmann i Holla.
I 1801 fekk de på Kamperhaug dattera Aslaug. Aslaug havnar i Bø og blir gift og får fleire ungar. Ho lever i 1875. Så får Ellen og Sivert sønnen Peder i 1805. Peder blei verksmann og gift med Boel Maria Brynildsdatter. Peder dør i 1846. Videre er Ellen og Sivert faddere sporadisk i Holla te 1814. Så er Sivert fadder ein gang i 1821 te sin svoger, Lars, som blir den som fører slekta videre på Kamperhaug.
LARS PEDERSEN KAMPERHAUG(1768-1838) og INGER ANDERSDATTER VIPETO(1766-1817)
Inger va datter av Inger Hansdatter og Anders Vipeto. Ho blei gift i 1791 med Lars. I foletellinga i 1801 bur det 10 mennesker i to leiligheter på Kamperhaug. I den eine leiligheten bur Sara med sin mann, pramroeren Peder. De huser dattera Ellen som er nygift med dagarbeider Sivert.
I den andre leiligheten bur spikersmeden og sønnen Lars Pedersen og hans kone Inger og deres fire unger.
Vi ser nå på ungane te Lars og Inger Kamperhaug:
Inger 1792 - 1867. Fadd: Thomas Vibeto, Arve Holden, Mogens Tronsen Kaasen, Anne Svennumsd. Vibeto, Aase Andersd. Vibeto.
Inger jobbar på prestegården i 1822 da ho gifter seg med Sven Olsen verket. Ho dør under verket.
Sara 1793- 1793: De fant ho død i senga, åtte uker gammal. .Fadd: Arve Johansen Wrk., Lars Ringsevje, Torsten Hansen Wrk., Anne Johansd. Wrk., Maren Pedersd. Walhle
Peder 1795 - 1808 Fadd: Peder Gundersen Ringsevje, Niels Hansen Usterud, Ellev Halvorsen Præstegaarden, Anne Svenumsd. Wibeto, Aase Andersd. Wibeto.
Anders 1797 - 1816 dør som verksmann Fadd: Thomas Vibeto, Arve Johansen Wrk., Jacob Christensen Wrk., Sara Johansd. Kamperhoug, Birte Pedersd. Vale.
Ole 1799 - 1872 Enkemann og verksmannn. Fadd: Peder Pedersen Sannæs, Sivert Gregarsen, Peder Jenssen Wrk., Birte Evensd. Ringsevje, Elen Pedersd. Wahle
Sara 1802 - 1865. Fadd: Ole Lomerud, Anne Johannesd. (+ foreldrene?)
Sara gifter seg i 1830 med Peder Andersen Strømodden og lever sitt liv der. Ho drukner i Nordsjø i 1865
Karen 1805 - etter 1834 Fadd: Sivert Gregarsen, Hans Christensen, Peder Anundsen, Elen Pedersd., Ingeborg Vibto.
Karen Larsdatter Kamperhaug er konfirmant i 1822 og i 1833 og 34 er ho fadder i barnedåp te sine søsken og bur på Søve.
OBS:
Peder Larsen 1808 - 1872 Fadd: Sivert Gregarsen, Hans Christiansen, Niels Larsen, Inger Vibto, Inger A. Wipeto.
Peder Larsen må vi ta et dypdykk i:
Peder ser vi va gift med Margit Hansdatter. Ho har ei trist historie å fortelle oss:
21.mars 1819 føder Marthe Hansdatter verket. I kjerkeboka er det ført at ho får ei fullt utvikla jente som ho dreper med ein gang. Denne vesle jenta blir begravd 13.april. Så kaldt og så kynisk kan denna gjerningen både beskrivas og utføras.
Vi ska da i tankane at Margit kun er 14,5 år da ho blei gravid. Trulig har ho blitt voldtatt.
11.september 1819 blir ho dømt i høyesterett for drapet. Ho er ført pige og det betyr at ho va ugift. Ho hadde født sin egen unge i skjul og drept denna. Ho blei dømt te å miste sin hals og sitt hue og det skulle settas på ein stake!
Fra Kjøbenhavn i 1772
25.oktober går hans majestet inn og benådar Marthe. Ho skulle føras te Christiania tukthus og jobbe der livet ut.
Marthe sin redningsmann, kung Carl Bernadotte
Christiania tukthus blei oppretta rundt 1740 og va et slags kvinnefengsel. De som satt her blei dømt for små forseelser. Småtjuveri og hor va vanlige årsakar for å hamne på tukthuset. Arbeidsdagen starta klokka fem om morran og varte fram te klokka åtte på kvelden. Trulig satt Margit rundt 10 år i tukthuset. I 1829 er ho tebake i Holla, ho er fadder. Peder og Margit fekk fem ungar og minst to voks opp og fekk egne ungar. Ho dør i 1872, 68 år.
De gamle uthusa og jordene te Kamperhaug er bytta ut med bolighus
Inger Andersdatter dør i 1817 og Lars gifter seg om igjen med tjenestejenta Anne Andersdatter i 1820. Ho va født i 1789 av Anders Kittilsen Fen og Kirsten Tronsdatter. Unger etter Anne og Lars:
Anders 1821 -1853 Druknede i Uhlefossen hvori han styrtede ved at glide ud under arbeid paa Dammen. Ikke Gjenfundet. Lars Pedersen Kamperhoug og Anne Andersd. Fadd: Anne H. Kaasen, Inger Larsd. Hougen, Ellef N. Kaasen, Sivert Gregersen Wrk. og Sven Olsen Wrk.
Thomas 1824 - 1875 verksarbeider Huusmand Lars Pedersen Kamperhoug og Anne Andersd. Fadd: Inger Larsd. Wrk., Anne Larsd. Wrk., Sven Olsen Wrk., Ole Larsen Wrk. og Anders Andersen Kaasen.
Johannes 1826 - 1850. Han dør av tæring og va former. Lars Pedersen Kamperhoug og Anne Andersd. Fadd: Thore Rasmusd. Wrk., Kari Larsd. Wrk., Christopher Sverget, Johan Jensen Wrk. og Peder Larsen Wrk.
Ingeborg 1828 - 1829 Lars Pedersen Kamperhoug og Anne Andersd. Fadd: Inger Larsd. Wrk., Gunnild Thomasd. Wibetoe, Svend Olsen Wrk., Ole Larsen Wrk., Peder Andersen Strømodden.
Lars Pedersen Kamperhaug får 12 ungar med to koner. På Kamperhaug ser det ut for at Lars Pedersen bur sammen med sønnene Peder og Ole gjennom 1820 åra og fram te Lars dør i 1838. Vi har ei fadderføring i 1839 med bebuarar på Kamperhaug. Så må vi fram te 1874 for å finne nye faddere som er ført på plassen.
Lars Pedersen dør på Kamperhaug i 1838. Så må vi nok ein gang fram te året 1874 for å finne døde på vår plass. Sønnene Ole og Peder får andre buplassar og det kommer nye familier inn på Kamperhaug. Vi har altså ein lengre periode der Kamperhaug ikke er nevnt ved navn i våre kjerkebøkar. Her trur jeg vi ska skylde på fleire ulike prestar som for letthets skyld førte verket, i steden for den rektige buplassen.
Søk i konfirmantlister gjennom 1840 åra ga ingen svar på hvem som budde på Kamperhaug i detta tiåret. Her er trulig konfirmanter fra Kamperhaug ført værket, Kaasen eller Ringsevjen.
Kamperhaug oppe på haugen. Dyreholdet ser ut for å væra slutt: Havna ned mot Ringsevja er i ferd med å gro igjen. Bildet er muligens fra perioden 1930-1950.
NIELS CHRISTOFFERSEN (1816 - 1882) og AASTE NIELSDATTER (1819 - 1893) KAMPERHAUG
Nils va verkssønn og foreldra va Christopher Nielsen og Karen Bentsdatter.
Aaste sine foreldre va verksfolka Niels Olsen Ringsevja og Gunhild Johannesdatter. De budde først på Ringsevja, men havna på ein Tveit plass.
Aaste Kamperhaug er ført som Jarlsberger da ho dør. Ho tehørte den evangilsk lutherske frikjerka og blei usedvanlig ofte bruka som fadder.
Nils og Aaste gifta seg i 1840 og fløttar trulig inn i leilighet på Kamperhaug da. De fekk dissa ungane:
Kari 1841 - 1878 Niels Christophersen Wrk. og Aaste Nielsd. Fadd: Anne Maria Christophersd. Wrk., Ingeborg Christophersd. Wrk., Christopher Nielsen og Ole Johannessen Wrk., Peder Andersen Meelteig.
Kari blei gift med Nils Johansen verket.
Gunnild 1843 - Wærksarbeider Niels Christophersen og Aaste Nielsd. Fadd: Gunnild Johannesd. Tved, Johanne Nielsd. Tved, Niels Olsen Tved, Andreas Johnsen Wrk. og Ole Johannessen Wrk.
Gunhild er ikke konfirmert i Holla og dør trulig ung.
Christopher 1845 - Wærksarbeider Niels Christophersen og Aaste Nielsd. Fadd: Anne Christophersd. Wrk., Ingeborg Nielsd. Tved, Christopher Nielsen Wrk., Niels Olsen Tved, Anders Johnsen Wrk.
Christoffer blei gift med Anne Gulliksdatter verket i 1871 og april detta året er det ført at de utvandrer te Amerika.
Niels 1848 - Niels Christophersen Wrk. og Aaste Nilsd. Fadd: Johanne Nielsd. Tvedt, Marthe Nilsd. Tvedt, Ole Johannesen Wrk., Andreas Johannesen Wrk., Peder Andersen Kaasa.
Niels bur heime i 1865, så blir han borte.
Kamperhaug i 1952
BENT NILSEN KAMPERHAUG 1851 - 1918 Se videre. Nils Christophersen Wrk. og Aaste Nilsd. Fadd: Anne Christophersd. Wrk., Karen Christophersd. Wrk., Ole Johannesen Wrk., Tron Gundersen Wrk., John Andreasen Wrk.
Ole 1854 - lever i 1875 og er verksmann. Værksarbeider Nils Christophersen og Aaste Nilsd. Fadd: Anne Christophersd. Vrk., Kirsti Nilsd. Tved, Tron Gundersen Vrk., Andreas Johnsen Vrk., John Andreasen Vrk.
Johannes 1857 - Former Nils Christophersen Vrk. og Aaste Nilsdatter Fadd: Johanne Nilsd. Tved, Andrea Nilsd. Præstegaarden, Andreas Johnsen Krohnborg, Ole Johannesen Vrk., John Tallaksen Briskemyhr.
Andreas 1859 - reiser som ungkar te Amerika i 1881. Nils Christophersen Vrk. og Aaste Nilsdatter Fadd: Anne Christophersd. Vrk., Karen Christophersd. Vrk., Ole Johannesen Vrk., Andreas Johnsen Kronborg, John Andreasen Kronborg.
Ingebret 1862 - Nils Kristofersen Vrk. og Aaste Nilsdatter Fadd: Andrea Nilsd. Tvedt, Kari Nilsd. Vrk., Andreas Johnsen Kronborg, Ole Gundersen Tvedt, Nils Johansen Vrk.
Ingebret er fadder i broren Bent sin barnedåp i 1883 og han bur da på Kamperhaug. Ein Ingebret Nilsen forpaktar Dagsrud mellom 1893-1895.
I naboleiligheten te Niels og Aaste Kamperhaug budde denna familien::
Fotballkamp i 20 åra. Legg merke te at alt er brukt i bratthenge bak Ringsevja, enten te havner eller gras som blei vinterfór. De som ikke hadde 10 øre te å betale seg inn på kampen, henger på utsida, sitter ved Ringsevja-plassen eller oppe på luftige Kamperhaug. Strømmen har kommi te bygda og det norske flagg er oppe på stanga si!
TORER PEDERSEN (1823 - 1901) og ANNE HANSDATTER (1821 - 1905) KAMPERHAUG
Torer blei født på Kåsa under Bjerva i Lunde. Foreldra va Peder Toresen og Kari Hansdatter.
Thorer Pedersen
I Lundesoga leser vi at Torer sin farfar va Torer Person Dorholt. Videre står det at Torer (1823) skulle ha fløtta og budd ei stund på Gråten i Skien. Torer skulle også ha vært formann. På Gråten hadde Holden hammarverk et utskipningssted for varer og et stort lager av varer som verksfolka etterspurte.
Anne sine foreldre va Hans Tolfsen Dammen ved Espevalen som tjente te livets opphold på verket og Bodil Maria Jensdatter.
Anne Hansdatter
Torer va verksmann og han gifta seg med si Anne i 1847. Når de kom te Kamperhaug er usikkert. Torer blei ofte henta heim te folk om ungane ikke va døpt og kom te å dø. Du kom ikke i kristna jord om du ikke va døpt og det som va verre va at du ikke kom te himmelen. Fredag 1. oktober 1897 ble det feira gullbryllup.
Unger etter Torer og Anne:
Hans Petter 1848 - 1849 Torer Pedersen Wrk. og Anne Hansd. Fadd: Mari Fredriksd. Wrk., Anne Svendsd. Wrk., Johan Jensen Wrk., Hans Tolfsen Dammen, Hans Pedersen Aamodt.
Karen Marie 1849 - 1874 Thorer Pedersen Wrk. og Anne Hansd. Fadd: Magrethe Anundsd. Wrk., Mari Pedersd. Aamodt, Erik Andersen, Jens Johansen, Anders Saamundsen af Wærket, Hans Pedersen Aamodt.
Karen Marie gifter seg i 1874 med ungkar Halvor Halvorsen Hvalen. Halvors arbeidsted er oppgitt klosteret i Skien og vi ser at han va kusk her. De får sønnen Thor i oktober detta året og Karen Marie dør 1. desember 1874 på Kamperhaug.
Mari Anne 1852 - 1854 Thorer Pedersen Wrk. og Anne Hansd. Fadd: Anne Sophie Johnsd. Wrk., Maren Hansd. Dammen, Hans Tolfsen Dammen, Rasmus Johansen Wrk., Claus Henriksen Wrk.
Andrea 1854 - 1941 i Skien Værksarbeider Thorer Pedersen og Anne Hansd. Fadd: Magrethe Hansd. Vrk., Andrea Jensd. Saga, Anders Saamundsen Vrk., Halvor Halvorsen Vrk., Peder Pedersen Saga.
Andrea gifter seg i 1880 med Nils Rasmussen Steinsrud. Nils sin far va Cappelen sin jegermester, Rasmus Nielsen. Andrea og Nils flytta siden te Skien. De budde fleire plasser og Nils er ført som bryggeriarbeider. Vi ser videre at han va kusk og kjørte ut varene fra bryggeriet. Andrea og Nils fekk minst tre døtre.
HANS PETTER KAMPERHAUG 1856 - 1930 Se videre. Thorer Pedersen Vrk. og Anne Hansdatters Hans Petter. Fadd: Anne Andersd. Vrk., Ingebor Kirstine Thomasd. Ruaas, Thor Pedersen Vrk., Andreas Hansen Vrk., Ole Johnsen Lindgreen Haugbakken.
Mari Anne 1859 - 1925 Thorer Pedersen Vrk. og Anne Hansdatter Fadd: Barnets Moder, Anne Hansd. Dammen, Rasmus Johansen Vrk., Andreas Hansen Vrk., Knud Ellefsen Vrk.
Mari Anne dør ugift som meierske på Holla gård.
Teodor 1862 - Thorer Pedersen Vrk. og Anne Hansdatter Fadd: Maria Thronsd. Vrk., Maren Pedersd. Vrk., Bent Pedersen Vrk., Andreas Hansen Vrk., Barnets Fader
Theodor tar skipet «Hero» i 1881 te byen Oconomovoc i Amerika. Han reiser sammen med Gustav Severin Bauer og Even Larsen Ringsevja.Ei søster av Gustav Severin ska komme te å bu på Kamperhaug! Laura og Johannes Kabbe reiser også te Oconomovoc detta året! Se om Kabbeslekta på denna nettsida!
1952 og vi har fleire av uthusa med.
KAMPERHAUG I 1865
I den eine leiligheten bur Niels og Aaste og sju ungar.
I den andre leiligheten bur Torer og Anne og fire ungar.
De har ei ku hver og setter 1,5 tønner poteter hver og litt bygg og litt havre.
Utsnitt av portrett fra 50 tallet. Vi ser her ett av fire uthus på Kamperhaug og detta husa blant anna bryggerpanna.
KAMPERHAUG I 1891
Niels Kamperhaug er nå død, men kona Aaste blir tatt vare på av sønnen Bent som er beslagssmed på jernverket. Aaste blir støtta av fattigvesenet og ho har selskap av ei anna gammal dame som også er ført som Jarlsberger: Ellen Maria Kristoffersdatter, f 1828 i Holla. Ellen er i slekt med denna familien og ugift. Bent er gift med fire ungar.
Torer og Anne bur fremdeles i sin leilighet. Torer er former i støyperiet. Dattera Mari Anne bur fremdeles heime. Videre bur dattera Andrea på Kamperhaug og ho har med to døtre, nemlig Kristine Marie og Thora Anette. Deres far er ført som kjører i Skien, der denna familien budde te vanlig.
På grunn av dattera Andrea og hennes to døtre, er det ikke plass te Torer og Anne sin sønn, Hans Petter. Han bur i Hestekåsa med kone og to unger i ein leilighet. I naboleiligheten bur svigerfaren Valentin Bauer med kone og to unger. Valentin va byggmester og hadde ansvaret for at kjerka vår blei bygd i 1867.
Det bur 14 sjeler på Kamperhaug i 1891.
Byggmester Valentin Bauer(1834-1907) kom opprinnelig fra Tyskland og kona Kirsten Laurine Larsdatter(1832-1907) va født uttafor ekteskap i Gjerpen.
BENT NIELSEN KAMPERHAUG(1851-1918) og KIRSTI HANSDATTER BÆRLAND(1857-1921)
Bent Kamperhaug under den gule flekken. Del av verksfotografi fra rundt 1883.
Kirsti va den eldste te sagmester Hans Hansen Bærland og Ingeborg Gundersdatter.
I 1892 har Kirsti kjøpt lodd i basaren te Ulefos Verks Arbeiderforening og ho vinner ein gyngestol!
Det blei 8 ungar etter Bent og Kjersti:
Anna Nicoline 1881 - 1967 Anna Bentsen Kamperhaug blei aldri gift.
Nils 1883 - 1951 Nils Bentsen va religiøs og budde på Vesthagan.
Nils gifter seg i 1910 med Martha Pauline Olsen, sagbruket. De får Kristine Marie i 1912 og Olaf i 1914.
Nils er ein av fem arbeidere i 1950 som har 50 års tjeneste på verket. Nils er oppe i høyre hjørne.
Fra verksavisa Ulefos Nytt
Ingeborg Bakken 1885 - 1980
Ingeborg giftar seg i 1910 med sliperiarbeider Abraham Abrahamsen(1882-1970) som budde på Bakken i Kållas. De bur her i 1920 med ungane Arne Birger 1911+ Elsie - Sverre Henry 1913 + Ruth - og Signe Mary 1918 + Erik.
Hans Asplund 1888 - 1959
Hans va gift med Ingeborg Myrene (1891-1967) og budde i Bjønnegrinda 9 i 1920. De hadde da dattera Ingeborg Kirstine, født 1915.
Karl Kamperhaug 1891 - 1966
Karl giftar seg i 1915 med Anne Marie Odden(1893-1974). I 1920 bur de i Ekornrød med sønnen Birger Kamperhaug(1916-1979) og Karl er beslagssmed på verket.
Karl under den gule flekken: Han mottar heder og ære i 1957 sammen med arbeidskolleger.
Sønnen og verksmannen Birger Kamperhaug blei gift med sjukepleier Astrid Marie Kristensen fra Vallekjær i Bamble og de fekk dattera Aud.
GUNDA KAMERHAUG 1894 - 1954 Se videre.
Gunda gifter seg i 1918 med former Anders Hansen (1893- 1977) og han er ført Kamperhaug da han dør. De får dattera Bergliot Sofie i 1919 som siden blei gift med reperatør Trygve Ulsvik fra Notodden. Siden kom dattera Aase som blei gift med John Lindgren. (Aase og John fekk sønnen Ivar som også skulle bu litt på Kamperhaug. Se videre.)Anders jobba i støyperiet og va leder av pensjonistforeningen i Nome i mange år. Han satt også i fylkesstyret. I unge år va han hoppdommer og aktiv på det frykta fotballaget te Ulefoss som het Ørn. Anders va også sanger i mannskor.
Anders i 1969
Anders lengst framme sang i kor, ca 1930?
Berglijot i 1928
Alice 1898 - 1981 Alise Bentsen Kamperhaug ser ut te å aldri ha gifta seg og vi finner ho på Berget i 1949.
Julie 1903 - 1906. Ho døde av lungebetennelse og kikhoste.
I tellinga for 1900 bur Bent Kamperhaug i ein leilighet sammen med Kirsti og sju ungar. I den andre bur Torer og Anne og dattera Mari Anne. Deres sønn, Hans Petter, ser ut for å bu i ei arbeidsbrakke med tre leiligheter. Ein av bebuarane her er Marthe Kabbe. Da bur Hans Petter mest sannsynlig i Pillerud detta året. ( Les om Kabbeslekta på denna sida).
Torer og Anne Kamperhaug dør i 1901 og 1905 og rundt denna tida fløttar deres sønn, Hans Petter, inn på Kamperhaug.
Bildet er tatt oppe i bakken mot hovedgården og er et utsnitt. Nærmast ser vi endeveggen på Kampen. Kamperhaug ligger midt i bildet mot toppen. Detta er ett av to bilder som fanger opp alle uthusa på plasssen (vagt).
HANS PETTER THORERSEN KAMPERHAUG(1856-1935) og ANNE JULIE BAUER (1859 - 1930)
Verksbilde fra rundt 1875 med Hans Petter under rød flekk og svigerfar Bauer under gul
Hans Petter
Anne Julie
Anne Julie er datter av byggmester Valentin Bauer som hadde ansvaret for at dagens kjerke blei bygd i 1867. Anne Julie si mor va Kirsten Laurine Larsdatter. Vi så tidligere at Anna sin bror, Gustav Severin, reiste te Amerika med Theodor Kamperhaug. Hans Petter er ført som både smed og siden former på verket. Unger etter Anne og Hans Petter:
Marie Nicoline Fritheim 1881 - 1960.
Marie blei gift med Hans Andersen Fritheim (1879 - 1955). De fekk ungane Aldrida 1905, Arnt 1907, Ragnvald Paust 1910 og Magda 1912.
Marie og Hans heime på Fritheim
Ungdomsbilde av Marie Nicoline
Kirsten Anette 1883 - 1886
Kirsten Anette 1888 - 1889
Toralf Pettersen Ellann 1890 - 1918
Gift med Gusta Johanne Johansen verket. Gusta blei født i 1886 og dør i 1971 som Johanne Fehn. De får sønnen Hans Peter i 1915. Toralf hadde lungebetennelse i tre dager og døde av spanskesjuken.
Valborg Heggen 1892- 1981
Valborg blei gift med Johannes Heggen (1879- 1961). De får dattera Anne i 1917.
Sofie Johansen 1895 - 1988
Sofie blei gift med Rasmus Olaus Johansen(1881-1954) fra Holla. De fløtta te Skien og Rasmus va banksjef i Skienfjordens Kredittkasse.
Anni Solvold 1899 - 1972
Anni gifta seg med Einar Ingvald Solvold(1894-1976). De får Ingrid Sofie i 1927.
Hans Pettersen 1905
Hans gifter seg i 1933 med Vera Dagny Aall fra Bergen, født 1910. De bur mest sannsynlig i England da de gifta seg,
I 1910 er det 17 mennesker på Kamperhaug. Bent har 9 i kosten og Hans Petter 8.
Anna Bauer med mannen Hans Petter og Signe Fritheim foran. Bildet er fra rundt 1929. De må ha budd i leiligheten nærmast kjerka, sjøl om bildet er tatt foran den andre inngangen.
KAMPERHAUG I 1920
Detta året er det ført opp 7 bebuare på Kamperhaug, men bare 3 er navngitte! Det er beslagsmeden Hans Petter og kona Anne Bauer og sønnen Hans som går på middelskole. Disse har nr 4, 5 og 7 i lista. nr 6 har helst vært dattera Anni som er 21 år i 1920 og gifta seg med Einar Solvold i 1926.
I leiligheten nærmast Søve må vi rekonstruere hvem bebuarane va detta året. Vi veit det budde tre støkker her og det er trulig Kirsti Kamperhaug som mista mannen Bent to år tidligare. Sannsynlig bur eldste dattera Anna Nikoline på 39 og Alise på 22 sammen med mor si. Kirsti Kamperhaug dør året etter, bare 64 år gammal. Da har trulig døtrane ikke fått bu her videre. Detta va bolig for verksfolk og dattera Gunda og mannen Anders Hansen har overtatt denna leiligheten.
I potetbingen i kjelleren hadde Anders Kamperhaug skrivi inn navnet sitt. Dette kunne dagens eier Ada Møllen fortelle.
Kamperhaug sett fra Kanada i 1932
KAMPERHAUG FRA RUNDT 1920 -1975
Gunda Bentsen Kamperhaug og mannen former Anders Hansen fløttar trulig inn i « Søve» leiligheten rundt 1922. Gunda så vi døde i 1954 og Anders i 1977. Vi kan nevne at i 1935 tjente Anders 2950kr og betalte 340kr i skatt. Rundt 1963 kan vi se for oss at Anders muligens har fått helseproblemer og havna på heimen. Anders har også runda de 70 og er pensjonist. Han har da ikke fått lov te å sitta med ein leilighet som kunne huse ein yngre verksfamilie med ungar. På denne tida fløtta Ivar Aas Lindgren inn sammen med kona Anni. I 1966 overtok dagens eier Ada Møllen denna leiligheten sammen med mannen Tore.
I « kjerke» leiligheten budde Hans Petter Kamperhaug og kona Anne. Hans Petter har ganske sikkert jobba te han va nærmare 70 år rundt 1924. Ingen av deres ungar skulle komme te å overta foreldras leilighet. Rundt 1930 har det kommet ein ny familie og overtatt denna verksleiligheten:
HANS «TASS» SVEINUNGSEN BJERVAMOEN(1884 - 1962) og ANNE ANDERSDATTER(1886 - 1979)
Hans va fra Lunde og Anne fra Drangedal og de dukkar opp i Holla i 1905 som gifte.
Ekornrød rundt 1930, fra venstre: Jonni Andrea Ingulstad, født 1915 - Karoline Jakobsen - Anne Ingulstad - ANNE BJERVAMOEN - Olette Moen - Esther Ingulstad.
Unger:
Anna 1905 - ikke ført med familien i 1920. Hans har yrket kjører og de bur i Heisholt-evja.
Ingebjørg 1906 - 1981 i Oslo. Hans er sliperiarbeider og de bur i Evja.
Ingebjørg Bjervamoen forlover seg i 1941 med Arne Moe i Oslo. Ingebjørg budde i Oslo i 1941. Da Ingebjørg og Arne besøkte familien på Kamperhaug, tok de inn på Heggen pensjonat på grunn av plassmangel.
Sverre 1908 - 1908. Familien bur på Odden.
Signe 1909 - 1992 i Bø Familien bur på Odden.
Signe bur i Halden i 1936 da ho forlover seg med agronomen John T Myhre(1913-1991) fra Bø. De gifta seg to år seinare i Bø og da er John regnskapsførar.
Olga 1911 - 1958 Familien bur på Odden. Olga ser ut te å ikke gifte seg.
Sveinung 1914 - 1998 Familien bur på Kringlefet
Sveinung (kalt Svein) blei gift med Borghild Hølen fra Gvarv(1920-2011). De fekk sønnen Tore som blei gift med Aud Marit. Tore og Aud Marit budde i « kjerke» leiligheten på Kamperhaug fra rundt 1967-1972.
Alf 1916 - 1989 i Skien Familien bur nå i leilighet i Ekornrød.
Alf blei gift med Helga(1928-2014)
Hans 1919 - 1999 i Rana De bur i Ekornrød og Hans jobbær nå i støyperiet.
Hans bygde nytt klubbhus på fotballbanen i 1947 sammen med Gustav Skårdal. I Rana bygde Hans opp et firma med 50-60 ansatte som bygde hus.
Hans va gift med Helga Elise Sæter(1916-1976) og de fekk sønnen Steinar(1956-1996) som døde i et stort jordras i Rana.
Anine « Nine» 1921 - 1977 Hans jobbær på den elektriske smelteovnen.
Anine gifter seg i 1949 med lokfører Johannes Petersen(1921-1972) fra Dombås. Anine budde også på Dombås i 1949 og familien lever liva sine der.
Kåre 1925 - 1991 De bur fremdeles i Ekornrød. Kåre ser ikke ut te å ha gifta seg.
Hans « Tass» Bjervamoen med Hans junior på armen, Ekornrød i 1920
*****************
Hans «Tass» Bjervamoen dør altså i 1962 og kona Anne i 1979. Anne er da rundt 80 år da barnebarnet Tore Bjervamoen fløttar inn rundt 1967 på Kamperhaug. Anne er på gamleheimen på denne tida. I 1972 har Tore og kona fløtta ut. Hans fekk klengenavnet « Tass» av ungane i alderdommen, for det gjekk så seint med ham da han gjekk.
Fra 1966 er det de kommende eierne som bur i «Søve» leiligheten, Tore og Ada Møllen. De kjøper Kamperhaug rundt 1975. Huset va da minst 215 år gammalt. Ved reperasjon av pipa kom de på tømre midt inne i pipestokken! Detta viser at huset har vært gjennom forandringer. Huset va trekkfullt uten isolasjon med gamle vinduer. Tore Bjervamoen kunne fortelle at ein måtte nærmast fyre året rundt. Tore holdt seg også med kaniner i et lite hus ned mot bekken. Leiligheten hadde kjøkken og stue nede og to soverom oppe. Naboleiligheten va litt større med ein alkove i tillegg. Ada Møllen kunne fortelle at plassen hadde to uthus nært huset og to mindre nærmare Fritheim. Det som lå nærmast huset va bryggerhuset med svær ovn for kleskoking og matlaging.
Ole Moen hadde fortelt Ada at den gamle veien fra Ringsevja og opp te kjerka på Høyden, gjekk over Kamperhaug og videre opp forbi Fritheim og videre på nedsida av prestegården og mot kjerka. Veien om Kåsene har trulig kommet da dagens kjerke stod ferdig i 1867.
Kamperhaug hadde hatt ein taubane ned mot bekken som lå i dalen mot Kåsa. Den va for å sleppe å bæra vann opp te folk og fe og va i bruk før Kamperhaug fekk innlagt vann. Det har vært kuer og kanskje noen slengere av gris på Kamperhaug og høns va det trulig på alle verksplassar med jord. I et anna uthus hadde de vinterfór. Heile veien opp mot Fritheim har de hatt poteter, litt korn og havner te dyra sine. Ada huska også ei gammal kone som kom opp bakken og besøkte gamle tomter. Det va Anne, kona te Hans (Bjervamoen), som da budde på gamleheimen nede på Ringsevja. Ønsket om å se plassen ho levde på i rundt 35 år va stor. Da va det godt å kunne finne roa i gamleleiligheten som barnebarnet Tore og hans Aud Marit nå hadde overtatt!
Ringsevja rundt 1940. Kjell Kabbe er ute på «bytur» med tre jenter. Kamperhaug er oppe te høyre. Alkoven te «Søve- leiligheten» kommer godt fram. Legg også merke te Nordh sin enkle bensinstasjon nede te høyre.
Kilder: gamleholla.no - nasjonalbiblioteket - Ulefos nytt fra sida te historielaget med fotografier - Holla og Lunde av Nils Buverud - simt.no - histreg.no -Helga Kabbe med foto- slektogdata.no og bidrag av foto og fargelegging av dissa fra Tore Larsen. Sist, men ikke minst førstehåndsinfo fra Tore Bjervamoen og kona Aud Marit og Ada Møllen. Ein stor takk te døm som har bidratt på ulike vis!