«FORSVUNNE PLASSÆR»: SVERRIG som siden blei ført SVERGE

Plassen Sverge te venstre i bildet lå inne i parken te Holden vis a vis oppkjøringa te dagens Kjerkebakken. Verksplassen Svingen nærmast med øvre Verket bak.

                                                                            HVA NAVNET BETYR

Vi ska nok ein gang ta et dypdykk i ein forsvunnen verksplass. Noen har meint at navnet har kommi av verbet «å sverge». I området av buplassen måtte ein over ei lita bru og her blei det sagt at folk sverga da de kryssa før de kom te kjerka. Detta er heilt klart feil, den kan vi legge død med ein gang.

 Navnet dukkar opp i våre kjerkebøkar i 1723 og blir brukt te 1831. Vi finner det også nevnt i folketellingane for 1865, 1875 og 1891. Navnet er ikke særegent for vår bygd. Vi finner det utover det ganske land. På 1800 tallet ser vi at navnet ellers i Norge viser te at bebuarane hadde svensk avstamning.

Den første varianten, Sverrig, blir brukt i første halvdel av 1700 tallet og i heile landet. Så går prestane over te å føre Sverget. Sverrig er rett og slett vår måte å benevne landet Sverige på i denna tida. Sverget varianten har trulig kommi av at landet Sverige fekk uttalen «sverje» fra rundt år 1800 og vanlig skrivemåte va da Sverge. Det er fra ca 1790 og framover at Sverget setter seg i våre kjerkebøkar og i Gjerpen. Plassnavnet viser da te at de første brukerane kom fra Sverige.  I kjerkebøkane for Gjerpen er det et par tillfeller rundt 1790 der det er ført to etternavn. Da er det ført fornavn og så Sverrig og så buplass. Detta blir som å si  Ole svenske på Holla, for å gi et eksempel. Detta fenomenet har vi i dag også. Sangeren i gruppa Klovner i Kamp, Esben Selvig, blir bare kalt dansken, fordi han er født i Danmark. Vi ska siden se at ein som fløtta te Bamble førte seg med sitt navn og så Sverge som familienavn ved død i 1883.

Knud Sverrig va husmann og ansatt på Fossum Jernverk i 1763 og han betalte skatt. I 1733, 36 og 45 får Ole Sverig/Sverget ungar i Gjerpen. Trulig har også han vært svensk og tjent te livets opphold på Fossum. 

I 1723 dør Hans Andersen Dale karl i Holla. Detta viser oss at Hans opprinnelig kom fra Dalarne i Sverige, et område som jernverka i landet rekruterte fra da de starta opp. 

Jeg har nevnt det i ein anna sammenheng at de svenske fagarbeiderane kom te verket på grunn av høy lønn. De hadde arbeid ved svenske verk og høyare lønn va den einaste gulrota eierane av verket på Ulefoss kunne lokke med rundt 1660 og framover.

                                                             HVOR LÅ VERKSPLASSEN SVERGE ?

 Plassen lå i verksområdet som blei kalt øvre Hestehagan. Det er i grove trekk dagens Holden-område. (Se bolken om Bjelkebakken på denna sida.) Gamle fotografi forteller oss at plassen lå på flatene inne i dagens Holden-park vis a vis der Kjerkebakken begynner i dag. Nevnas ska også ein ukjent verksplass som lå der Kohinoor blei bygd i 1886. Videre lå det minst  to verksplassar te vest av der Holden ligger (mot Krøsset). Disse plassane ser du om du går inn i bolken «bilder».

I dag er vi vant med å ha slottet Holden liggandes inne i sin park. Før det blei bygd rundt 1856/57, lå det et mye mindre, men heilt sikkert fint trehus på plassen. Den gamle hovedveien mellom Ringsevja og andre verksplassar  gjekk rett gjennom dagens park. Ein rest av detta gamle veinettet har vi likavel. Veien inn te Kohinoor kan vi forlenge opp te den nå rivde verksplassen Strandsplass. Denna veien bandt verksplassane som lå rundt Strandsplass sammen med verksplassane som lå nærmare verket.

 Det er ikke noen tegn på at eierane av verket budde inne i området ved dagens slott ved oppstarten av drifta på verket. Tvertimot, området har vært buplass for verksfolk som va avhengige av å kunne høre verksklokka. Bilder forteller oss at det lå minst 5 klynger med verksplassar i området som Holden og Kohinoor i dag disponerer. Gerdhard Hedlund meinte at også den gamle verksbutikken «Foreningen», først lå inne i dagens parkområde. Kjerkebøkane våre forteller oss at slik va det også i området der dagens Furustul skulle bli bygd. Her budde det også folk som førte seg med Furustul som adresse. Samtidig som dissa tidlige buplassane under verket forsvant, forsvant også de gamle navna på plassane og på større geografiske områder. Vi har likavel små drøpp av gamle navn i kildene, men det er ein vanskelig øvelse å være eksakt.

Prospektkortet er tatt i 1893 og Sverge er ennå ikke blitt rivd. Hammar-, formar- og støperimester plassen Finsrud ligger te høyre for det store treet midt i bildet. Sverge ligger noe te høyre for Finsrud litt inn i parken te Holden. Verksplassen Svingen i to etasjer ligger te høyre for Sverge.

                                                                  FOLK PÅ SVERGE DEN FØRSTE TIDA

                                                                                    Cathrine Sverrig

De første tiåra vi kan følge bebuarane på Sverge blir litt som å klemme vann ut av stein og vi må ta oss friheten te å anta slektsskap etter å ha samla sammen de fakta vi faktisk har.

I jula 1752 dør Cathrine Sverrigh, 80 aar. Ho skulle da være født rundt 1672. Navnet Cathrine blir også seinare i århundret brukt på Sverge. Ho er ganske sikkert fadder i 1719:

Katrine Christophersdatter er fadder og disse verksfolka har vært hennes familie. Christopher er også et navn som dukkar opp seinare på Sverge. Vi må nå setta presten Suckow i dårlig lys:  I november 1731 gifter Katrine Christophersdatter(Sverrig) seg med verksmannen Hans Larsen. Katrines første mann va død i 1728 (Detta kommer vi tebake te). I mars 1731 får de ei datter:

 Hans Larsen og Katrine Christophersdatters Sara. Fadd: Arve Hansen, Hendrik Hendriksen, Torsten Biørnsen, Sara Hansd., Maren Larsd.

Om Katrines oppgitte alder ved død stemmer, skulle ho da være 59 år da ho fødte dattera Sara. 

Hans Larsen Verket lever mellom 1705 og 1766. 

                                                               DALKARLÆTTA PÅ  SVERRIG

I jula 1726 dør Dorthe Andersdatter Sverrig, 32 aar. Ho va da født i det herrens år 1694. I 1718 er ho gift og ho har blitt mor:

I 1721 blir de foreldre nok ein gang:

Vi ser på fadderane: Sibille og Johanne Jansdøtre er søstre av marsovnmester Sten Jansen på hammarverket. Johanne tar vi et dypdykk i under bolken «Ringsevja».  Denna slekta stammer fra Belgia og blir kalla Vallonerane etter et område som produserte jernverksfolk nyetablerte jernverk i Norden etterspurte. 

Sibille Jansdatter (1686-1762) va gift med Anun Torstensen Verket(1674-1733). Anun leier to områder av presten i 1720: Engløkka/Anunsrød og Admiralløkka. Etter Anun sin død leier to sønner ein halvpart hver av farens leiegrunn. Dissa løkkene heter nå Hestehagan. Sibille gifter seg om igjen med smeden Ole Axelsen(1703-1776). Han leier heile Hestehagan i 1745 og detta er området som utgjør Holden idag og ned te Norsjø. Sverge har da liggi under Hestehagan.

Anne Knudsdatter va født på Skjørholt i Helgja og blei gift med Christen Lorentsen. Faren i dåpen ska vise seg å væra Christen sin onkel.

Peder Haagensen(1687-1764) va hammarmester på Hørte.

Halvor Andersen Sverrig gifter seg om igjen i mai 1728 i Holla med Helge Jensdatter. Det ser ikke ut som om de får ungar og Helge er ikke fadder i Holla og ikke ført død her.

Halvor Andersen ved verket dør i 1759 og får året 1674 som fødselsår.

Smeden Mats Andersen blir begravd i april 1728 i Holla, 63 år. Han er da født rundt 1665 og omtalt som Sverrig og Darlkarl i boka «Soga om Hørte verket».( Mats er 6x tippoldefar for meg og han fører genene videre ned gjennom mi slekt gjennom si datter, Margrethe, som va gift med mestersmeden Anders Haagensen på Hørtehammaren.)

Halvor Andersen Sverrig og smeden Mats Andersen er brødre og fra Dalarna i Sverige..

Denna antagelsen blir forsterka 1. november 1727 i kjerka oppe ved Holla. Da gifter Anders Haagensen Hørte seg med Margrethe Matzdatter Sverig. Detta betyr at Mats Sverrig va hennes far.

I boka « Soga om Hørte verket» leser vi at: Anders Haagensen va bror av Peder Haagensen og at Anders gifta seg med ei av Darlkarlætta. 

Peder Haagensen va første gang gift med Siri Lorentsdatter. De fekk sju ungar, de to første i Holla. Det kom trulig av at Siri va verksdatter ved verket i Holla. Faren hennes va Lorents Andersen(1666-1752) og han jobba etterhvert på Hørtehammaren. Han blei begravd i Nes kjerke i Sauherad. I «Soga om Hørteverket» står det at Siri si mor va Kjersti Jørgensdatter og ho døde i 1746.  Siri hadde fleire søsken, blant anna Annichen. Ho får ein sønn i 1735 med ein gift mann fra Romnes anneks. Denna guttungen blir døpt i Nes kjerke i Sauherad, så Annichen bur muligens med sine foreldre. Her i denna føringa får vi et spor om teknytninga te verket og plassen Sverge og heimtraktene te dalkarlslekta på Sverrig!

Anne Knudsdatter(1698-1764) er fadder i 1721 for paret på Sverrig. Ho va altså gift med Christen Lorentsen(1697-1764), ganske sikkert  sønn av Lorents Andersen. Lorentsnavnet blir bare brukt tidlig på 1700 tallet i våre kjerkebøkar, så det er sjeldent. Anne og Christen budde på Lysnes og han va gruvearbeider. Da Anne og Christen får dattera Ellen døpt i 1726, er Haagen Lorentsen fadder.  I 1734 er Haagen Lorentsen fadder for Anders Lorentsen Kvernodden. Annichen Lorentsdatters uekte unge, va med Ole Danielsen Kvernodden. Ole er fadder for naboen, Anders Lorentsen Kvernodden, to ganger i 1730 åra.

NB: Da er det mye som tyder på at Peder og Anders Haagensen gifta seg med to som va søskenbarn. Ved tette familieforbindelsar innen relativt få familiar, beholdt de kunnskapen som folka fra Darlarna i Sverige tok med seg te Holla og hammarbruka på Ulefoss og Hørte.

Vi har da tre jamngamle brødre med teknytning te Sverrig. Halvor- Mats- og Lorents Anderssønner. Så kan vi jo da lure på om faren deres, Anders, har budd på Sverrig i tida for oppstarten av hammerverket i Holla.

Vi har finni ut av hva konene te Halvor Sverrig het og broren Lorents på Hørteverket. 

Da må Cathrine Christophersdatter Sverrig ha vært gift med hammarsmeden Mats Andersen Sverrig! 

På verksplassen Sverrig va det altså to svenskfødte brødre som holdt hus i første halvdel av 1700 tallet, Halvor og Mats. Det er også mulig at Lorents budde her ei tid før han tok fatt på Hørtehammaren. Om de to brødrene hadde hvert sitt eller delte et stort hus er ikke godt å si. Utifra de få bildene vi har av plassen, ser det ut som om det va ett stort hus med store uthusbygningar. Dissa brødrene kan ha kommi te Holla litt før 1700 og vært viktige bidragsytere for å få fart på Halvor Borse sitt hammarverk. 

Inngangen te kjerka nærmast med folk foran. Bakerst ser vi uthusa på Sverge med litt av våningshuset te høyre og pipa stikkandes over inngangen på kjerka. Det ser ut som om det kan ha gått ein dårlig vei fra dagens rundkjøring og opp te kjerka på flata som ligger ovafor dagens vei opp te Berget.

                                                         EIN FJERDE BROR AV DALKARLSÆTTA?

I 1723 dør Hans Andersen Dale Karl i Holla. Det er ført at han blei 107 år gammal og da født rundt 1616. Mest sannsynlig er denna alderen satt for høyt eller ei feilføring(for 67?), men hvor mye for høyt blir bare spekulasjon. Jeg tenkte at jeg ville undersøke eventuelle ungar etter denna dalekarlen for å se på eventuelle forbindelser te disse anderssønnene vi akkurat har sett på.

Den som pekar seg ut er Arve Hansen. Han er nevnt 14 ganger fram te 1736, så blir han borte for oss. Han va gift med Sara Hansdatter og vi bør se på faddere i egne ungars dåp og hvem Arve er fadder for:

1718. Arve Hansen og Sara Hansdatters Inger. Fadd: Christopher Jonsen, Morten Arvesen, Halvor Olsen, Siri Svensd., og Anna Olsd.

1720. Arve Hansen og Sara Hansdatters Maria. Fadd: Ener Nielsen, Søren Matsen, Rasmus Jensen, Johanne Jansd., Siri Lorensd.

1723. Arve Hansen og Sara Hansdatters Johan. Fadd: Ole Eskildsen, Ole Nielsen, Rachel Sal. Morten Enersen, Inger Simonsd., Sophie Jensd.

                                                                                     *********

Videre følger et utvalg der Arve Hansen er brukt som fadder:

1719. Peder Haagensen og Siri Lorensdatters Gunder. Fadd: Christopher Jonsen, Arve Hansen, Halvor Olsen, Katrine Christophersd., Anna Knudsd.

1719. Niels Nielsen og Karen Halvorsdatters Anne. Fadd: Arve Hansen, Peder Haagensen, Søren Knudsen, Johanne Jansd., Karen Jørgensd.

1723. Niels Nielsen og Karen Halvorsdatters Niels. Fadd: Arve Hansen, Jens Nielsen, Katrine Sverrig, Gunil Halvorsd.

1724. Søren Matsen og Anne Andersdatters Peder. Fadd: Arve Hansen, Søren Knudsen, Bernt Nielsen, Sibille Jansd., Karen Halvorsd.

1731. Hans Larsen og Katrine Christophersdatters Sara. Fadd: Arve Hansen, Hendrik Hendriksen, Torsten Biørnsen, Sara Hansd., Maren Larsd.

Som vi da ser er Arve knytta te ungane te Mats, Halvor og Lorents Anderssønner. Siri Lorentsdatter brukar Arve som fadder, Søren Matsen er fadder for Arve og Sara og Karen Halvorsdatter er Arve fadder sammen med 5 ganger gjennom dåp. To av dem er Arve fadder for Karen sine ungar og ho fekk tre med verksmannen Niels Nielsen.

Arve har hatt minst ei søster, Live, som va gift med Morten Arvesen. Etter å ha hatt dåpslistene te nettsida «gamleholla.no» som favoritt lesestoff de siste to åra, heller jeg mot at dalekarlen Hans Andersen er bror av de tre andre anderssønnene. Ser vi på de tre ungane  som Arve Hansen fekk, har de svenske undertonar: Inger, Maria og Johan.

Hvor blei det så av Arve og Sara? I 1755 er Arve Hansen død i Oslo hvor han har hatt sitt virke på Krigsskolen. Han blei 63 år og født rundt 1692. Den tyske kapteinen Georg Döderlein kommer te landet i 1730 åra og han er grunnleggeren av vår krigsskole i Norge. Arve tok ein anna løpebane enn sine søskenbarn og blei altså lærer i Oslo. Detta forklarer hvorfor Arve og Sara blir borte  i våre kjerkebøkar etter 1736.

Sara Hansdatter, hvor kan så ho ha gjort av seg? Vi har ei som dør i Solum i 1785, 77 år. Det som knyttar denna Sara mot jernverket på Ulefoss er følgende: Ho er ført Vold som bosted og det er rett og slett Bolvik Jernverk. Bolvik va eid av familien Løvenskjold på denna tida og det va Ulefos Jernverk også! Sara kom ikke fra enkle kår. Omgangskretsen i Holla tehørte eliten på verket. Mest sannsynlig har ho gifta seg med noen i randsonen av familien Løvenskjold på Bolvik.

                                                             Indre gårdsområde på Bolvik Jernverk

                                     Gammalt fotografi av et enda eldre maleri av Vold med jernverket

                                   Den freda hovedbygningen på Vold, der Bolvig Jernverk lå under.

                                                SMEDSLEKTA DALKARLANES OPPHAV I SVERIGE

Jeg har bare finni ett spor i kildene for utreiseplassen for dissa smedfolka, men desto viktigare er det! Annichen Lorentsdatter får denna sønnen i Nes i Sauherad i 1735 og vi undersøker hva som er ført i kjerkeboka:

«Annicken Lorentzdatter ved Westerby hendes uægte barn søn Daniel som hun aflet med en ægtemand Ole Danielsen huusmand Romnæs Annex»

 Anniken Lorentsdatter va datter av Lorents Andersen som havna på hammaren på Hørte og som hadde brødre på Sverge.

Annichen kom altså fra Västerby i Dalarna:

I detta området  lå også Garpenberg verk som er markert med gult. I store delar av Dalarna er det navn som viser te tidligare tiders gruve- og jernverksdrift. Disse navna sluttar gjerne med hyttan.

                                           Landskapsområdet Dalarna og Västerby markert med rødt.

Västerby er ein liten plass med rundt 350 innbyggare. Anderssønnene kan ha jobba på Garpenberg verk som ligger rundt mila unna Västerby. Det va også kobbergruver i området. Sølv, zink og blymalm blei også tatt ut i dissa traktene. I Dalarna va gruvedrift den viktigaste næringveien fram te rundt 1900. Midt på 1600 tallet va det dalkarler som erobra Idle og Särna. Dissa områdene va i utgangspunktet norske, men blei formelt svensk i 1751. 

Garpenberg er heller ikke store plassen, i underkant av 500 mennesker. Første del av navnet henspeiler på de første som kom te området te de nyoppstarta gruvene. Garpane va de lokales navn på tyskerane som kom tidlig te distriktet på grunn av den nye industrien som vokste fram.

Ein garp va det norrøne navnet på tyskere. Det blei brukt i Bergen under hanseatertida og va negativt lada. Det betø ein hardhaus som bare tura fram. Det va også vanlig brukt innen bergverksvirksomheten i Norge og Sverige fra 1500 tallet og framover.

Nynorsk ligger nærmare svensk enn bokmål og å garpe kan da ha ulike meiningar: Å skråle, rape eller å skryte. I et dikt stod det:»Vi er’kje garpar med kræmarkrav». Det va tydlig at de lokale så på tyskerane som skrytete, uforståelige og høyrøsta. 

På liknandes vis blei de som kom fra andre land sett på i Holla ved oppstarten av verket her. Detta utbroderer jeg under bolken om de første 40 åra av verket. Ett uttrykk fra Ulefos Jernverk er « korpen på verket». Detta kan også ha ei negativ ladning. Korp på svensk og norsk betyr rett og slett ravn. Ravnen tar for seg, jager bort de fleste og va et gammalt tegn på ulykke og død. Dessuten va han heilt svart, noe som pekar på at bygdefolket så ned på dissa møkkete gruve- og verksfolka.

Det er også vært å legge merke te at under gruvedriftas første tid i detta området i Sverige, hadde de samer, finner og vallonere fra Belgia som arbeidskraft! Vallonerane kom også te Holla og kanskje kom de via Dalarna???

                                                                                         Västerby

              CHRISTOPHER MATSEN SVERGE 1707(?) - 1782 og BOEL OLSDATTER  SVERGE 1708 - 1786

Etter mange timars leiting i kjerkebøkane er det tydelig at det bare er Mats Andersen og kona Cathrine Christophersdatter som fekk etterkommere som budde på Sverrig.

Christopher va altså sønn av Mats og Cathrine og oppkalt etter morfar og han blir født og dør på Sverrig. Han giftar seg i 1732 med Boel Olsdatter(1708-1786) og da han dør på Sverge er han ført med fødselsåret 1717. Vi ser nå at detta fødselsåret må væra rundt ti år for seint på grunn av sitt ekteskap med Boel. Navnet Boel blir seinare ført Bodil, men også Bodil er sjeldent i våre kjerkebøkar.

Christopher voks ikke opp som einebarn på Sverrig, han hadde den eldre broren Søren og søstera Maren. Søstera Margrethe så vi havna på Hørte.

 Maren Matsdatter (1712-1752) va gift første gang med Haagen Anundsen Hestehagan(1713-1742) og siden med (mester)smeden Ole Axelsen Hestehagan(1703-1756). Haagen si mor va Sibille Jahnsdatter og ho va av vallonerslekt.

Søren Matsen (1694-1769) va gift to ganger. Første gang i Solum og siden med Inger Arvesdatter i Holla. Ho va datter av Arve Hansen vi så på tidligare. Arve kan da ha vært søskenbarn med Søren. Hverken Maren Matsdatter eller broren Søren Matsen fekk etterkommere på Sverge, men Maren va verkskone da ho døde. Det va  broren Christopher som førte sine gener videre på Sverge.

                                                  Vi ser på ungar etter Christopher og Boel Sverge :

Magdalene 1733 -1800. Malene giftar seg med verksmannen Hans Christensen i 1763 og de får fleire ungar. I 1771 er han ført på Sandbakken der han dør i 1777, bare 37 år.

Inger 1735 - 1787. Ho blir gift med enkemannen Jacob Evensen(1706-1762) i 1760. Jacob ser ut for å ha budd på Namløs da han va gift med første kona. Han hadde jobb ved sagene da han døde, så trulig har han da budd på ein liten plass under Namløs. Inger giftar seg på nytt i 1765 med soldat Isak Andersen fra lille Juve under Hjelset. De fekk fleire ungar og Inger dør heime på lille Juve som blei kalla vestre i 1730 åra.

Mats 1738 - 1762. Julaften 1760 giftar Mats seg med Anna Maria Olsdatter oppe på hollahøgda. I august året etter døper de sønnen Ole, men han dør alt i februar 1763. Mats og Anna Maria har trulig budd på Sverge. Anna Maria er ikke født i Holla og Mats dør som verksmann. På Sverge i 1762 bur Mats si enke hos sin svigerfar: «Andre hos sig hværende: Anna Maria Olsdatter, encke i Fattig og slet Omstændighed."

Ole 1740 - etter 1762. Ole er trulig konfirmant i 1758 med adresse Søve. Han er ikke den som giftar seg i Holla i 1769, dennas far er verksmannen Christopher Amundsen! Vår Ole bur heime på Sverge i 1762, det er ført i generalmanntallet for detta året. 

Peder 1743 - 1808. På høsten 1758 står Peder som konfirmant sammen med broren Ole. Siden er Peder fadder i 67, 68 og 69. I 1770 gifter han seg : Peder Christophersøn Vrk. og Pigen Maren Pedersd. fra Schien. Caut: Niels Olsøn Hammermæster og P. Lund. Maren va fra klostereie i Solum og faren førte seg som Hiort. I 1772 får de sønnen Mats som dør tidlig. I 1782 bur enka og fattiglemmet Malene Christohersdatter sammen med dem. Ho er det eldste søskenet i familien te Peder. I 1801 er Peder vekter og fyrbøter. Han og Maren tar seg av ein sønn etter ei søster av Maren, Peder Anunsen på 13 år. Så bur den ugifte skomakeren  Jacob Pedersen Lund på 57 sammen med døm. Mye tyder på at dissa fem er bebuere på Sverge på denne tida. Peder Sverge er fadder i 1797!

Niels 1748 - 1798. Niels stod som konfirmant i 1770 og stod sist på guttelista te presten detta året. Det betyr at Niels gjorde det dårligst under konfirmasjonsforberedelsane for guttane. Men gift blei han i året 1774: Former Svenden Niels Christophersøn paa Vrk. og pigen Anna Jonsd. De skulle få åtte ungar, men mange av døm døde trulig tidlig. Niels er ført som former på verket i mange av dissa barnedåpane. Anna Jonsdatter va av valloner- ætt! Faren va Jon Steensen og han va former som sin svigersønn og dreiv i tillegg gjestegiveriet som han va navnegivar te, nemlig «Jons». Detta gjestegiveriet lå i området der hovedporten inn te dagens jernverk er. Hit reiste du om du måtte ha skyss over elva eller mat og ei seng å sove i. Niels Sverge er fadder i 1774 og 1783!

Cathrine 1751 - 1824.  Ho står te konfirmasjon i 1771 og i 1772 er ho fadder i broren Peder sin barnedåp. I 1824 er trulig ei slitsom reise gjennom livet slutt. Ho blei aldri gift og det tyder på at ho ikke va som alle andre. Det va ikke vanlig å ikke gifte seg : Catharine Christophersd. Fattiglæm, Wærket 74 Aar.

              Te venstre for inngangen te kjerka ser vi uthusa på Sverge. Sjølve huset er gjømt bak kjerka.

Tidlig i 1760 åra va det et opprør på verket (les om Jens Olsen Ringsevja på denna nettsida). Resultatet av opprøret va at jernverket fekk kontroll over alle verksplassane under jernverket. Tidligare gjorde de ulike verksfolka avtaler med presten om leie av verksplassane. Etter 1765 va det verket som bestemte hvem som skulle bu hvor. De ulike verksfamiliane har ganske sikkert hatt sterke band te sine plassar de første 100 åra av drifta. Denna teknytninga hadde de  etter 1765 også, men ein viss usikkerhet om framtida kan ha sniki seg inn. Ettersom slektene som kom uttafra gradvis blei inngifta med de lokale, er det sannsynlig at kunnskap om prosessar rundt drifta blei meir allemannseie. Følgen av detta har vært at de ansatte blei ei meir homogen gruppe med mindre lønnsforskjeller og færre privilegier.

Ser vi på dissa søskena, er det noe som er tydelig. Sjøl om detta va et bruk under verket har de samme reglane blitt fulgt som for gårdsbruk. Døtrene gifta seg og fløtta ut, mens sønnene budde heime. De blei verksfolk og va avhengige av å bu nær verket for å høre verksklokka. Mats Christophersen dør bare 25 år. Da har faren tatt seg av enka heime på Sverge. Cathrine Cristophersdatter gifta seg aldri og har trulig hjelpa te hos brødrene på Sverge med barnepass og anna. I 1782 bur enka Malene Christophersdatter hos broren Peder sin familie på Sverge. Brødrene Mats og Peder fekk ingen arvinger etter seg. Broren Niels fekk ein sønn som voks opp og stifta familie. Ole Christophersen blir borte for oss i ein alder av 22. 

Den som fører dalkarl ættas gener videre på Sverge er den siste broren i denna søskenflokken:

ANDERS CHRISTOPHERSEN SVERGE ( 1746 - 1817) og kona KAREN CHRISTENSDATTER ( 1747 - 1831 )

Anders skulle komme te å bli former på verket. Han va mye brukt som fadder og har vært nøye med at presten førte inn Sverge som buplass. Han blei konfirmert i 1764 og i 1777 blir han gift:  

Anders Christophersøn paa Verket og Karen Christensd.

                  Ole Kristoffersen Sverge dør 23.mai 1883 som fattiglem i Bamble av lungebetennelse.

          I detta området ved jernverket på Egeland budde trulig Christen sammen med kona og hans mor.

Hvis vi samlar trådane ser vi at våre folk blir borte fra Sverge på den tida som den doble stangjernshammaren blir lagt ned i 1842. Christopher Andersen Sverge dør i 1830. Kona Margrethe følger sønnen Christen te Egeland og Ole Christophersen får arbe på  Bolvik jernverk ved Voldsfjorden i 1842. Hans Christophersen blir brukar av Febakke fra minst 1846.

Sverge blir likavel ikke ståandes tomt. I perioden mellom 1842-1865 er det ikke godt å finne bebuare, men alt tyder på at detta paret kommer te Sverge:

                       JOHAN JENSEN d.y. (1803 - 1864 ) og THORA RASMUSDATTER ( 1804 - 1847 )

Johan er ført som hammarsmed og hans oldefar på farssida va Arve Hansen vi så på tidligare. Johan og Christopher Sverge har da felles aner og er i slekt. Kona Thora kom fra Sagene og de fekk tesammen ti ungar, men for mange av døm er skjebnen ukjent. Christopher Sverge er fadder for paret i 1824 og sønnen Hans Sverge og Hans si svigerinne, Gunhild Sverge, er faddere i 1831. I 1840 er Ole og Christen Christophersen (Sverge) faddere. To sønner av Johan og Thora bur på Sverge i 1865 :

1 RASMUS JOHANSEN SVERGE(1827 -1883 ) og ANNE SOPHIE JOHNSDATTER DEILEVJE (1828 - 1919 )

I 1875 er Rasmus former. Han er ført som husmann med jord og det går to kuer på Sverge. Mest trulig tehører den eine kua broren Nils, som også bur heile livet på Sverge. Rasmus og Anne Sophie får åtte unger. To av sønnene emigrerer te Amerika og ein anna fløttar te Vågå og blir handelsbetjent der.

I 1865 er det to voksne og sju ungar i leiligheten te Rasmus og Anne Sophie.

Rasmus dør på Sverge i 1883 og Anne fløttar ut på denna tida og ein sønn overtar denna leiligheten:

JOHAN RASMUSSEN SVERGE ( 1850 - 1899 ) og GUSTA MARGRETHE OLSDATTER ( 1852 - 1934 )

Gusta va fra Beistad i nord Trøndelag og ho og Johan fekk fire ungar. Ei datter emigrerte og ei blei gift med Thoralf Ellann. To sønner jobba på kontoret på verket i 1900. Johan Sverge dør i heimen sin i 1899. I 1900 er begge foreldra ført på Sverge med fire ungar. I 1910 er Gusta ført sammen med begge døtrane og ein sønn. Det er uklart hvor de bur.

2. NILS JOHANSEN SVERGE ( 1840 - 1896 )

Nils er former som den eldre broren Rasmus Johansen som bur i naboleiligheten på Sverge. Dissa brødrene hadde hver sin leilighet på Sverge og budde her heile livet. Nils va først gift med Kari, dattera te Niels Christophersen Sverge! Kari dør alt i 1878, kun 37 år. Nils giftar seg om igjen med Karen Gurine Johannesdatter. De får fem år sammen før ho dør av tæring i 1885. I 1865 holder Nils seg med den ugifte tjenestejenta Ellen Maria Christophersdatter Sverge. Nils fekk bl a sønnen Oskar Bjerke som budde på Vesthagan og Johan Nilsen Ringsevja.

Mye pekar da i retning av at Sverge blir rivd ein gang rett etter 1900. Rundt og etter 1890 blir Kampen, Gleden, Ekornrød og brakker i Kåsa bygd og Posthusgården reiste seg i 1906. Den nye tida med strøm for alle og innlagt vann va her. Samling av verksfamiliar og sagbruksfolk på Sagene va delvis gjennomført i de nye store leilighetsbrakkene. Sverge og andre plassar som hadde stått sia oppstarten av hammarbruket i 1650 åra, bukka under for nye moderne leiligheter. Bilane og traktorane va i ferd med å utkonkurrere hesten. Lyd gjennom sveivegramofonen gjorde at den store verden kom nært og kino med levende bilder skulle også påvirke hollasokningane. Nå hadde mennesket også tatt opp kampen med fuglane om luftrommet og sykkel blei et produkt for de store massene. Det va i sannhet ei tid der det umulige ikke lenger va umulig. Trekkfulle, fuktige og skjeive gamle hus måtte gi tapt for framskrittet. Framtida hadde kommi te bygda!