« FORSVUNNE PLASSÆR»: BJELKEBAKKEN

Fra den tidligaste tida på hammarverket har vi ein del navn på plassær som er ukjente for oss i dag. Bevisst eller ubevisst har disse navna forsvinni eller endra seg. Bjelkebakken plassane er intet unntak. Og ja, det va fleire enn ein plass, det va fire! Under prestegården på « gamleholla.no», ligger ei liste som er gull verdt. Uten den hadde jeg aldri klart å nøste i forholda te disse plassane!

Lista er ei oversikt over prestane på Holla sine leieinntekter i bygda og den går mellom året 1720 og 1792. Dette va ein viktig inntektskilde for prestane.

                                                                    ANUND TORSTENSEN

Vi starter heilt på toppen av denne lista og der finner vi Anund Torstensen.

Anund leier Engeløkka, også kalt Anundsrød. I tillegg leier han Admiralløkka. Denne kontrakten med presten blei gjort i 1720. Hver av dissa to teigene koster Anund 82 riksdaler i årlig leie. Anunsrød har han gitt navn te sjøl og han er rydningsmannen av denne engteigen. Under Anund si tid har det trulig kommet hus på Engeløkka.

Anund va født rundt 1671 og han dør i 1733. Han har trulig leid disse teigene med hus på før 1720 også. Han va gift med Sibille Jansdatter. Ho va datter av masovnmester Jan Steensen. Vi kan utifra detta ekteskapet konkludere med at Anund va et viktig nav i drifta av hammarverket. Han må ha hatt ei høy lønn for å kunne betjene leia på 164 riksdaler i året.

Jeg tar med ein opplysning: I 1683 er det nevnt ein daglønner i gruvene: Tosten Amundsen Hans quinde, 1 koe, 1 svin. Dette kan da være Anund sin far!

Peder Amundsen dør i 1709 på plass under prestegården og Anund Torstensen har 2 ort tegode i boet for arbeid han har utført. Det kan være smedarbeid han har utført. Peder kan da være Torsten sin onkel!

I 1736 har to av sønnene etter Anund og Sibille tatt over de to plassane faren deres leide i 1720.

Torsten og Haagen betaler 130 riksdaler hver i årlig leie av hver sin plass. Leia har stigi med 40 riksdaler på hver plass, men det har gått 16 år sia faren leide og han kan ha hatt relativ billig leie. Brødrene kan muligens blitt straffa for eventuelle nybygg faren har gjort på plassane.

Det som er oppsiktsvekkande er navna på plassane. De heter nå Hestehagen! Det kan være at disse løkkenavna har gått ut på dato. Det er da trulig at brødrene og faren har leid ut hestar te drifta på verket. Disse blei brukt i tunge operasjoner på hammarverket og va uunnværlige. Plassane fekk betegnelsen øvre og nedre.

Haagen hadde gifta seg i 1735 med Maren Matsdatter. De får fire unger, den siste blir døpt i november 42. Da har Haagen alt vært død i sju måneder! Haagen blei i underkant av tredve år. Haagen er ført på Hestehagen ved skifte i 1742.

                                                     TORSTEN ANUNDSEN BJELKEBAKKEN I 1762

Broren Torsten Anundsen va først gift med Karen Anundsdatter Fen og siden Anna Engelbretsdatter. Torsten dør i 1771, 64 år. Torsten med sin familie har flytta rett etter at broren Haagen va død, men trulig ikke langt.

Torsten og familien hans er ein av fire på ein Bjelkebakken plass i tellinga for 1762!

Hva som gjør at Torsten og familien fløttar veit vi ikke og helt sikre kan vi heller ikke være om det var sånn. Det vi veit er at Ole Axelsen overtar Hestehagen i 1745. Han må betale heile 267 riksdaler i årlig leie. Dette må være begge plassane.

Ole va smed og det må han tjent godt på. Han gifta seg med enka etter Haagen Anundsen Hestehagen i 1744. Ho dør i 52 og Ole gifter seg andre gang med Anna Maria Hansdatter fra Kvernodden. Dette paret sitter nå på begge Hestehagen plassane. Så dør Ole og enka klarer ikke å sitte med all jorda og alt som følger med. I oktober 1756 leier ho litt av Hestehagen for 45 riksdaler. Dette er helst huset ho og Ole budde i uten noe større jord.

                                       SKREDDERSVEND JØRGEN TOBIASEN BJELKEBAKKEN I 1762

I 1758 gifter Anna seg med skreddersvennen Jørgen Tobiasen. I mai 1758 leier de ein litt større part av Hestehagen. Den årlige leia er på 75 riksdaler. Dette tesvarer rundt 30% av heile Hestehagen. De får sønnen Tobias i 1767 og det er einaste gangen Jørgen er ført blant fødte i Holla. Jeg finner noen med fornavnet Tobias i kjerkebøkane for Gjerpen, men det er høyst usikkert om noen av dem er Jørgen sin far.

Det blir raskt forandring i planene. I februar 59 gjør Tobias avtale med verkseier Løvenskiold om å frasi seg plassen. Verkseieren ville tydeligvis ha verksfolk på disse plassane, ikke andre. Jørgen får te ei avtale med presten Holm i november 68. Familien skulle få leie Galten i Valebø på livstid. Dette har vært ein attraktiv plass å bu. Galten va på denne tida gjestgiveri og her blei det foretatt roskifte.

                                                    BERTEL THOMASSEN BJELKEBAKKEN I 1762

Bertel får 8 unger i Holla med kona Maren Andersdatter. De gifta seg ikke i Holla og Bertel dør ikke i Holla, Gjerpen eller Skien. Maren er fadder fleire ganger i Holla og ved tre anledninger fører ho seg som fra Hammerud. Ho må ikke forveksles med si navnesøster hammermesterkona fra Finsrød:

1761: Ole Tved og Marthe Andersdatters Anna. Fadd: Halvor Tved, Gunder Ringsevje, Ole Tved, MarenFinsrød, Maren Andersd. Hammerud.

Bertel sin familie leier Hammerud i 1761 for 188 riksdaler i årlig leie. Hammerud er da ein stor plass som går under Bjelkebakken « paraplyen». Bertel er nemlig også ført på Bjelkebakken i 1762.

Bertel sin far er det skifte etter:

Thomas Hendriksen leier andre Kaasen med løkke fra mai 1739 for 23 riksdaler i året.

I 1762 bur også Bertel sin bror Bent sammen med Bertel sin familie og deres mor, Anna Maria Bertelsdatter på Hammerud.

Den fjerde og siste familien som er ført under Bjelkebakken i 1762:

                                                     TOLLEF HANSEN BJELKEBAKKEN I 1762

Ungkaren Tollef Hansen gifter seg med dattera te Claus Bruun, Anna Maria. Dette i året 1746. Tollef va fra Kvernodden og bror av smeden Ole Axelsen si siste kone.

Tollef og Anna Maria får dattera Inger Maria i 46 på Galten og sønnen Erik i 1750 på Kvernodden. Dattera Margrethe kommer i 1758 og ho dør tidlig. Familien er da ført verket. Tollef og familien hadde også et opphold på Galten som drivere av gjestgiveriet før Jørgen Tobiasen! Tollef sin svigerfar, Claus Bruun, dreiv også gjestgiveriet på Galten!

Tollef er ikke ført i utleielistene fra prestegården, så vi har ikke spikra lokasjon på dem i 62. De er ført på Bjelkebakken plass i 62. Anna Maria lever mellom 1726-1801. Tollefs familie fløttar te Kjosvik under Brenne i Valebø. Her dør han i juni 1789, 71 år.

                                                           Familien te Tollef: Ole smed er Ole Axelsen vi så tidligere

Har vi på denne tida rundt 1760 hatt ein stor Hestehagen plass med et underbruk og tesvarende for Hammerud? Det er 4 familier som bur på Bjelkebakken plassane i 1762. Det er 4 små hus på hver sin teig og det bur 11 personer der.

Detta bildet er tatt på vei opp te Hovedgården. Vi ser te venstre det svakt rosa kontorbygget te jernverket. Så går vi 40 meter mot Krøsset og tar av veien opp te venstre. På vei opp bakken, ser vi på venstre side et hus. Fortsetter vi veien opp, kommer vi te nok ein verksplass med et stort uthus/låve. Disse rivne plassane lå i området som er ført som øvre Hestehagen, se videre. Så ser vi Kohinoor og bakafor ser vi kjerka. Te venstre for kjerka og litt lenger borte, ligger Finsrud. Rett bak Finsrud ligger det et stort bygg som er borte idag. Te høyre for Finsrud skimter vi et anna bygg med pipe. Detta er ikke dagens hvite store nabohus og heller ikke det lille røde som idag ligger nærmast kjerka. Da skulle vi ha sett hovedhuset på bildet, men det gjør vi ikke! Detta huset har da kanske tehørt Finsrød eller lå det et gammalt hus der Fredheim skulle komme? Området der Fredheim ligger blei fra gammalt av kalt Hovet. Videre mot dagens Ringsevja, ser vi ein gavlvegg på Kampen og ovafor der ser vi også ein plass eller bare uthus. Om detta va ein plass, trur jeg at denna har vært ukjent fram te nå! Lengst te venstre ser vi Kamperhaug kneiser så fint på haugen sin! Et viktig oversiktsbilde fra rundt 1900 ? som vi skulle hatt fleir av. Et bilde fra gamle skolen på Berget utover dagens Haugjordet før utbygginga, ville vært rosina i pølsa og fortelt oss utrulig mye !

                                                             BJELKEBAKKEN PLASSANE I 1782

Det er fremdeles 4 plassær her i 1782. Ingen av leietakerne finner vi i utleielista te prestane på prestegården, men det er heilt naturlig. En følge av streiken på verket i 1762, va at prestebolet måtte gi fra seg verksplassane de tidligere hadde leid ut. (Les meir om detta på denne nettsida under historia te Jens Olsen).

Familie nr 1:

Arve Johansen gifter seg i 1781 med Aaste Clemmetsdatter.

Arve va født i 1752 av Johan Arvesen og Ellen Christensdatter. Faren va verksmann og Arve va ein av 11 søsken. Sjøl fekk han og Aaste 8 unger.

I 1801 er Arve ført formersvend på verket. I 1805 er han død:

Aaste Clemmetsdatter møter i forliksrådet som blei oppretta rundt 1795 på verket. Her skulle små saker avgjøras. Aaste og tre andre enker hadde blitt skjelt huden full av Even Hansen Kolstad. De hadde plukka flis og brennbart materiale på avfallsplassen. Ei av de andre enkene va Inger Marie, dattera te Tollef Hansen Bjelkebakken i 1762..

Aaste va født i 1759 på Solverud og va datter av Clemmet Pedersen og Margrethe Sørensdatter Møller. Aaste kom fra ei kjent hammarslekt på Hørtehammeren.

Den førstefødte, Ellen, er også nevnt i 1782.

Familie nr 2:

Anders Christophersen verket gifter seg med Karen Christensdatter i 1777. Det er mulig de ganske raskt fløttar te Hestehagen.

Anders blei født i 1746 av Christopher Madsen og Bodil/ Boel Olsdatter. Boel ska bli viktig i forståelsen av Bjelkebakken. Ein fadder i Anders sin dåp er Torsten Anundsen Hestehagen ( i 1762).

Christopher Madsen dør på Sverge i 1782, 65 år. Christopher har mest sannsynlig vært sønn av Matz Andersen smed som dør i Holla i 1728. Matz smed skulle ha dattera Margrethe som va gift med Anders Haagensen på Hørtehammeren. I» soga om Hørtehammeren « er ho nevnt som Sverrig av Dalkarlætta.

Det jeg festar meg med her er Sverrig. Mats Andersen smed (1665-1728) budde da på Sverge og hadde ungane Margrethe, født 1702, og sønnen Christopher Sverge, født 1716. Cathrine Sverge (1672-1752) har da helst vært kona te Mats.

Smeden Mats Andersøn Sverrig (1665-1728) er forøvrig i mi ega slekt. Han er ein direkte forfar ni ledd bakover på mi mor si side! Dattera Margrethe hadde mestersmedsønnen Mats. Hans kone va av Giønge/ Gynge slekta. Ho hadde oldefaren Mogens Giønge som va sagmester i Skien i 1586!

Christopher Matsen får altså 11 unger. Den siste dattera kommer i 1758. Ho får navnet Katrine etter farmor som døde seks år før.

Anders Christophersen har foreldre og unger som bur på Sverge og Anders dør i 1817 på plassen. Mora te Anders, Boel Olsdatter bur da også på Sverge. Ho er ført i 1782 sammen med sønnen Anders og hans kone Karen. DETTE BETYR AT PLASSEN SVERGE ER UNDER BJELKEBAKKEN- PARAPLYEN !

Karen Christensdatter dør på Sverge i 1831. Karen og Anders sin sønn Hans, er også ført i tellinga i 1782.

Prestane som har ført navnet i kjerkebøkane har misforstått dette navnet. Vi veit at navnet pekar på landet Sverige. De oppkalte plassen de slo seg ned på etter landet de kom fra! Sverrig er det ført først. Dette har vært datidas måte å skrive Sverige på. Vi så under « Bærland» at ei grein kom fra Nyborg på Fyn. Etterkommerne blei av og te ført Nyborrig. 

Navnet Sverrig skulle siden bli mistolka av  prestane og blei da ført som verbet å sverge, da bare i fortid. Altså konsekvent med bokstaven t bakerst!

Familie nr 3:

Enka Boel Olsdatter, se forrige!

Familie nr 4:

Niels Christophersen er ein to år yngre bror av Anders under familie to. Niels gifter seg i 1774 med Anna Jonsdatter. De får 8 unger sammen. Niels dør i romjula 1798. Han er da ført verket. Anna dør i 1827 og ho er også ført verket. Anna va født i 1748 og foreldra va former Jon Stensen( 1711-1793)og Inger Olsdatter Godjord. ( Vi ser på Godjord om et par måneder). Denne Jon Stensen va sønn av masovnmester Sten Jansen. I tillegg te å være former på verket, dreiv Jon gjestgiveri. Dette lå trulig mellom Haugbygningen og jernverksporten. Dette området skulle komme te å bli kalt nedre verket.

Niels Sverge er skyldig jernverket i underkant av 30 riksdaler i 1778.

I folketellinga for 1801 finner vi våre familier igjen. Problemet er bare at de er ført som familienummer 12 eller feks 71 under verket. De er ikke ført med navnet på plassen.

Så har vi et tillegg te Holla prestearkiv fra folketellinga i 1835. Her står det at det er 4 plasser under Bjelkebakken. Sverge kommer i tillegg. Ole Christophersen Sverge er brukeren og han er « sønn av sin far»!

Huset te venstre lå i Kållasbakken og tehørte bl a Jørgen Ingebretsen. Det blei kalt Jørgen kolabrennars hus og blei rivd i 1972. Her ser det ut som at Kållasbakken gjekk lenger inne tidligare. Vi ser veien går på innsida av huset, ikke på utsida! Legg også merke te de store bygningane som lå der gartnerboligen skulle komme. Ein ukjent verksplass med ukjent navn?

                                       Del av verksbilde fra 1883 med Jørgen (1825-1894) under den gule flekken.

 Disse husa lå inne i området som Holden ligger i. Det ser ut som det er tre store uthusbygningar som er kjeda og bolighus bakafor. Vi ser ein del av stien som går over Dalane som fremdeles tar oss fra området rundt kjerka og over te gamlebrua. Lengst te høyre ser vi også plassær som ser ut som lå i området der Kohinoor skulle bli bygd i 1886. Fotoet er trulig tatt fra plassen Bakken, som også er borte.

                                                                    FOLKETELLINGA I 1865

Her fører jeg ikke hva de heter, men jeg vil heller prøve å fange opp de lange linjene.

På den første Bjelkebakken plassen bur det tre familier med tesammen 11 personer.

På neste kohort er det heile 5 familier og 22 mennesker.

I den tredje bur det 2 familier med 7 personer.

Så har vi sagmester Anders Trondsen med kone og pleiedatter i eget hus. Smeden Gunder Andersen bur med kone og fem unger i eget hus.

I 1865 bur det under Bjelkebakken 7 familier på fire områder som kalles Bjelkebakken og de er 28 sjeler tesammen.

På nedre Hestehagen bur masovnmester Svend Svendsen med sin familie. De er 9 og tre av dem er tjenestejenter.

På Sverge er det to familier med 14 bebuare.

På øvre Hestehagen er det ført heile 6 familier. Her hadde vi finni kontorist Peder Smith sin familie, ein kullbrennerfamilie, ein poståpner med familie, ein dagarbeider sin familie og to enker fra Skien. Disse va av det fornemme slaget, de er ført enkemadammer!

Så rosinen i pølsa: Verkseier Diderik Cappelen med sin husholdning er ført på øvre Hestehagen! Han og kona har seks unger. De har videre:huslærer for sønnene, lærerinne for døtrene, ei husholderske, seks tjenestejenter, ein tjener( Ole Sondresen),ein kusk og ein tjenestegutt!

                                             Del av Øvre Hestehagen malt av August Cappelen rundt 1850.

Dette huset blei bygd om i 1856/57. Man reiv av taket og integrerte det med dagens Holden. Det va forøvrig den første Cappelen som begynte å bruke navnet Holden på sitt bosted. Samtidig innførte han navnet Ulefos i stedet for Holden i omtale av jernverket.

                                                              HVOR LÅ SÅ DISSE GAMLE PLASSANE?

                                                             ØVRE HESTEHAGEN = DAGENS HOLDEN

Vi starter med det som er heilt sikkert! På øvre Hestehagen så vi verkseier Cappelen budde i 1865. Da har han og familien budd i dagens Holden i åtte år.

I det nærmaste huset vi ser er det vinduer og pipe og har vært busted for verksfolk. Det midterste huset er uten pipe, så det er et uthus. Det bakerste er stort og nymalt så her har trulig kontoristen Peder og kona Marie budd. De hadde fem unger, alle va født i Holla. Kontorist Peder har vært Cappelen sin høyre hånd fra minst 1840 da den eldste blei født i Holla. Peder og Marie døper den eine sønnen Diderik i rein takknemlighet! Peder holdt seg også med ei tjenestejente.

Heilt te høyre i bildet ser vi ein del av uthusrekka te NEDRE Verket. I dette området ska også gjestgiveriet ha liggi. Her styrte former Jon Stensen i mange år og verksfolka la igjen for mye av inntekta på « Jons»!

Her ser vi Finsrud te venstre og plassen som gjekk under navnet Svingen te høyre. Svingen lå der dagens rundkjøring ligger. Te høyre for Svingen ser vi noe av dagens øvre Verket. Legg merke te uthusa som lå ved veien ned mot øvre Verket. De er i dag borte.

Midt i bildet har vi plassen Sverrig/ Sverge. Den har da liggi omtrent te høyre for dagens oppkjøring te Kjerkebakken, litt inne på flatene der. Rett te venstre for Sverge ser vi ein anna plass. Denne ligger enda lenger inne i dagens Holden. Vi så tidligere at på Sverge budde to familier med tesammen 14 mennesker. Det kan ha vært to plasser med dette navnet. Te venstre for Sverge ser vi store grassletter som ga navnet te plassen! Dette va beite for de innleide hestane på verket.

Vi ser våpenhuset på kjerka og plassen Sverge i bakgrunnen. Legg merke te inngjerdinga og dem på veien. Trulig gjekk det da vei fra dagens rundkjøring og på kanten av dagens gamle kjerkegård og opp mot Gleden.

                                                                           NEDRE HESTEHAGEN

                                                                       Forvalterboligen fra Haugen

Detta området, nedre Hestehagen, har da trulig liggi i området på nedsida av dagens brannstasjon. Området har helst strekt seg mot dagens gjestebrygge og noe mot dagens helsestasjon. På Holla Historielag kan du høre lydfiler som forteller oss at dissa områdene blei delt mellom ulike brukere te dyrefór:

                                                                              Øra-området i 1952

    På utsida av nedre verket gjekk marsovnbukta rett på utsida av husa:

Vi ser litt av marsovnbukta som fortsetter inn te venstre med boligane på nedre verket ved bredden.

Innerst i marsovnbukta rundt 1860. Her kom jernmalm fra gruvene på Fen inn og ferdige produkter gjekk ut. Veien med stabbesteinane ligger der fremdeles og huset lengst te venstre. Her måtte arbeiderane på verket gå opp på kontoret med små og store problemer. Veien fekk derfor et bibelsk navn, nemlig Golgata!

Haug-bygningen blei flytta fra Haugjordet og gjekk siden under detta navnet. Vi må ha i minne at Haugbygningen er ein relativ ny bygning. Den ska væra fra rundt 1804 og har altså blitt fløtta fra ein plass på Haugjordet. De første beboerne på nedre Hestehagen har budd i andre hus som har liggi i samme området.

I 1865 budde masovnmester Svend Nicolai Svendsen i Haugbygningen. Han og kona Anne Christine hadde fire unger og tre tjenestefolk. Masovnmesteren dør i 1881. Svend va født i Holla i 1814 av Hr. Masovnmester Svendsen og Anne Paulsen : Marsmester Poul Peter Svendsen (1769 - 1828). Han va født på Bærum verk 27.11.1769. Foreldre va Svend Poulsen og Pernille Pedersdatter.

                            Bildet er fra 1952 og vi ser takrekka på nedre verket ligger som perler på ei snor.

Nedre verket med fergestedet Jons te høyre. Marsovnbukta går fra venstre te høyre. Innerst te høyre lå laste og losse plassen for verket.I dag er heile Masovnbukta mudra igjen.

                                                Litt av nedre verket fra 50-åra te høyre for fergestedet Jons.

                                          Stor verksplass med fire uthus øverst i bildet! Hva het denne?

 Samma plassen, men fra ein anna vinkel. Så har vi tre arbeiderboliger te. Her skulle slakter  Brugård komme te å bygge og posthusgården kom da siden te høyre! I Holla minner fra 1993 er det ført at dissa boligene brant i 1902 og het Gamleplass.

Vi så tidligere at navna på disse to Hestehagen plassane va Admiralløkka og Engeløkka/ Anundsrød. Her er det naturlig at Admiralløkka va øvre Hestehagen og Anundsrød va nedre. Det må ha vært tørrere og store gode flater i øvre og meir naturlig å busette seg her først.

                                              Flott englandskap rundt Kohinoor som blei bygd rundt 1886

                         Fra hagan te Kohinoor og ut mot åpne enger. Legg merke te hesten som går og beiter.       

Vi har  ei liste over gamle navn etter Kari Baksås og der leser vi  følgende: Jordstøkket bak Kohinoor het Hestehegna! Kari fortsetter videre: Kjellerhaugen = Inne i Holden der flisehytta stod. Flisehytte ser ut te å være ei heilt enkel hytte av pinner og småstokker. Eller har det vært ei enkel bu der bebuarene oppbevarte flis fra sagene te opptenning?   

Fra Kohinoor og ut mot Norsjø. Det er muligens plassen te Anne Kabbe vi ser taket på i venstre kant. Ho laga brød for verksfolk mot betaling. Hennes hus lå te venstre for innkjøringa te dagens Holden, altså den vis a vis øvre Verket. Sverge har da liggi noe lenger inne. 

Nedre- og øvre verket må også ha tehørt området nedre Hestehagen. På bildet ser vi ei dame som tar et tungt siste farvel med nedre verket.

                                                  DE 4 OMRÅDENE SOM KALTES BJELKEBAKKEN

I 1865 bur det under Bjelkebakken 7 familier på fire områder som kalles Bjelkebakken og de er 28 sjeler tesammen.

Dette konstaterte vi tidligere. Dette er altså ikke de to(?) Sverge plassane eller øvre og nedre Hestehagen.

Om vi tenker logisk har verksbrukerne vært avhengige av å høre verksklokka for å møte på jobb. De tidlige plassane lå da nær verket. Et område som da peker seg ut er området øst og vest for dagens kjerke. Vi kan også si ovafor og nerrafor om noen heller liker den varianten! Her har vi god jord med gode solforhold og folk hadde nok beite for husdyra sine.

Her ser vi det store røde huset som kaltes Gleden. Noen kalte det også for Sorgenfri. Gleden har ganske sikkert vært ein heim for de som budde under Bjelkebakken. Plassen te høyre blei kalla Hott og va også  ein Bjelkebakken plass. Uthuset gjekk vi forbi midt i 70- åra på vår vei over Dalane. Denne stien va litt skummel med skog tett på og ikke noe lys.

Ein viktig ting med detta bildet fra 1958 er de store flotte engene. Området oppover i dagens «Nyveien» er beiteområde og noe ser ut te akkurat å ha blitt planta igjen. Stien i bakgrunnen gjekk gjennom 100 meterskogen som den kallas i dag og opp te den nå rivne Strandsplass.

Kjerka vår blei reist i 1867 av verkseieren som ein takk for verksfolkas redning av verket under storflommen i 63. Hadde det ikke vært for ein heroisk innsats den gang, kunne jernverkseventyret endt den gang!

Jeg har landa på at Hammerud lå her og disponerte heile detta området, heilt fra Gleden og heilt ned te dagens oppkjøring te Kjerkebakken!

Bildet er fra rundt 1937. Vi ser søster Agnes fremst, så Asta Kabbe og Kjell Kabbe. Detta va beite for Gledens to kuer detta året. Legg merke te hvor kuppert området er på andre sida for gjerdet.

Samma området som over, men vi ser i retning av Kohinoor/Krøsset. Er det poteter som står inngjerda i bakgrunnen? Området ovafor kjerka tehørte da altså Gleden. Gleden brant i 1971 og kan ha bytta navn, eller erstatta ein anna gammal plass som lå i området.

Vi så at Bertel Thomasen leide Hammerud av presten i 1761 for heile 188 riksdaler i årlig leie. Det forteller oss at dette va et stort og attraktivt område. Hammerud blei siden rivd da den nye kjerka reiste seg, men Gleden stod ikke i veien for nykjerka og fekk stå!

Te sammenligning blei plassane Moen og Berget leid ut te samma årlig leie som Hammerud.

Her står vi på kanten ved det gamle svømmebassenget og ser ned på kjerka. Her ser vi rester av dyrkningslandet te ein av Bjelkebakken plassane ( Gleden). Sverge ser vi te venstre for kjerka.

Her ser vi tak på ein bygning te høyre for kjerka, trulig Sverge. Så har vi konturane av ein bygning i to etasjer heilt te venstre i bildet!

Kan detta være Hammerud???

Artig er det også med veien som går bort te ein Bjelkebakken plass, Gleden. De to små uthusa te høyre tehører mest sannsynlig Kaasen skole, siden kalt Helgas hus.

Teslutt påstår jeg at Bjelkebakken va bakken som det va lettast å ta ned svært tømmer som ikke det va naturlig å ta te sagene i ulefossen. Fra Arvid Høgvoll har jeg lært at tømmerdriftene kom ned kjerkebakken ved dagens kjerke og så ned dalen og inn i dagens « Bruksvegen». Så fekk de tømmeret ut i stårren så langt det gikk, for så å vente på at vårflommen skulle ta tømmeret ut på Nordsjø. Siden, da kjerka kom i 1867, døpte de bakken om te Kjerkebakken. Det siste er min egen teori!

Kilder: gamleholla.no - histreg.no - bilder fra gamle bøkar og statlige arkiv - boka Holla Jernverk 1657-1957 - folketellinger - diverse.