HOLDEN: EIN HERREGÅRD I BILDER
Tatt i 1880-åra av svensken Axel Lindahl
Tilfeldigheter gjorde at jeg oppdaga ein liten skatt på digitaltmuseum.no. Der ligger det nemlig rundt 50 fotografier av Holden. Vi finner både interiør- og eksteriørbilder. De tidligaste kan være fra rundt 1870, men de fleste er tatt av fotograf Ragnvald Nyblin i Skien og han va aktiv med sitt utstyr mellom 1896-1916. Alle bildene va i svarthvitt, men jeg bukka under for fristelsen te å legge på litt farge. Det gir meir liv i bildene selv om fargene noen ganger blir litt feil.
Ein stor takk te Tore Larsen for hjølp med fargelegging av bilder som jeg ikke fekk te sjøl!
Fleire andre har bidratt med små og store opplysningar som krydrar historia. Mange takk te dere!
Hagebrukslærar Torfinn Skard får publisert ein god artikkel i 1926 om hageanlegget i Holden. Den gir mye og viktig informasjon.
Kunstmaleren August Cappelen (1827-1852) døde så altfor tidlig. Han finner vi mye om i litteraturen. Jeg har tatt med ham her, fordi det i 1952 kom ut ei bok med navnet «August Cappelen og hans brev». Den er interessant for oss, fordi breva gir oss glimt av livet som blei levd i gamlehuset inne i Holden. 5 brev blei også gjengitt i VG i mars 1901. De gir et større bilde om livet te August. Vi får også andre små faktadrøpp som er spennande. Jeg har ikke prøvd å analysere kunsten, men heller prøvd å forstå forholdet han hadde te sin nære familie og den unge mannen han va.
Men først: Spenn fast gamasjer, floss, kyse og kjoleliv - her er mulighetene store for å drømme seg bort her inne i Holden!
Alle tidligere godseiere holdt seg med gartner. Det vitna om at ein satt godt i det og hadde gode kontakter. Anders Christophersen dør i 1828, kun 24 år. Han budde på Sverge som lå inne i Holden- parken og han hadde vært gartner. Detta er altså 30 år før dagens slott stod ferdig!
Eksotiske frukter og planter og trær kom inn i dissa flotte hageanlegga. Her ser vi frukttre og gartnerboligen?
Bikuber ga god honning te kaker og brød og pærer blei belønna med diplom i 1880 åra i Skien. Fru Cappelen leverte fleire varer i Skien som blei bedømt: Fru Sophie Cappelen får kongens medalje i sølv for dverg- og espaliétre med epler og for sine plommer. Ho fekk også 2. premie for smøret sitt. I tillegg fekk ho hedersdiplom for honningen sin.
« Den italienske vase». Kaktus «produksjon» i Holden foregikk te omtrent år 2000.
Her tøyler man naturen med ein frisert hekk
Under alt det grønne har vi ein skråning som trengte sikring. Da marsovnen blei stengt ned for godt i 1878, fekk gartneren all steinen og slaggen for å sikre skråningen.
Slaggstein fra riving av marsovnen hadde også tidligare blitt gjenbrukt. Det va mange arbeiderboligar som hadde mur bygd av slaggstein bakover i tida. Det va et særs kortreist byggemateriale!
Steinen i forkant er hogd ut og går i dag under navnet «døpefonten». Den kom opprinnelig fra et kloster i Italia og hadde ei beite innlagt vann, slik at den fungerte som et fuglebad.
I randsonene av disse anlegga va det lov å leike seg. Her får gartneren oss te å tru at det vokser vilt. Er det et dueslag som har fått detta artige halmtaket ?
Kommer vi nærmare ser vi at det er et lite lysthus! Denna fasinasjonen for mystikken i naturen kom i siste halvdel av 1800 tallet og gjennomsyra også musikken og ikke minst kunsten. Lysthuset heiter «Wigvamen» og det blei satt opp i 1849 av engelskmannen Jewett. Han hadde vært i Amerika og lært byggemetoden av noen indianere.
Vi er i området vest av hovedbygningen. Her skrår det opp mot gartnerbolig og Kohinoor. Her er det laga ei sittegruppe inn i skråningen. Legg merke te den fine statuen oppe ved taket. Da bildet blei tatt, stod det mange forgylte stolar med rød plysj der. Denna plassen blir kalt «Grotten».
Den første fontena blei fløtta hit te Grotten, da nytt damanlegg blei bygd i parken. Detta va et meir uformelt og skyggefullt område enn resten av hageanlegget. Området har trulig vært favorittdelen av parken for August Cappelen. Her va det meir tilfeldighetene som rådde og ikke det strukturerte som ein fant ellers i parken. Her va det lite sollys og dødt løv og rester etter år som va gått og «ikke det horeri av farger som vi kaller tidlig vår», som ein kunstnar sa!
Fine gangar med sand slynga seg rundt på det store anlegget. I utkantane tok enkle tråkk over for det velfriserte og strukturerte.
1926. Her har vi ein artig plass å gjømme seg vekk på om varmen eller regnet blir plagsom. Den het «Aristolochia hytta» etter planta som blei brukt. Denna plantefamilien har rundt 400 ulike variantar. Er det gartneren som poserer foran sitt verk? Vi ser også eksotiske kaktusar som har kommi ut fra drivhuset. Detta at hageanlegga va viktig for de rike va ikke noe nytt. Nede på kontinentet hadde blant anna Solkongen i Frankrike hatt gigantiske og svært kostbare hageanlegg 250 år tidligare.
Et fotografi fra rundt 1890?: Her er det frodighet og symmetri som gjelder. Å holde detta hageanlegget i hevd har vært ein fultidsjobb. Sandgangane skulle lukas, busker og planter måtte vannas og trimmas og plenen måtte holdas kort. Da dette va gjort, va det bare å starte på ein ny runde. Da høsten kom, måtte alt lauvet bort. Detta va før lauvblåsere og robotkløppere!
Det er høst og karplantene i veggen har kommi inn i drivhuset igjen. De to følgende fotografia er tatt fra omtrent samma stedet.
Her ser vi østsida og nordsida. Sarte frukttre og varmekjære planter stod i store tønner inn i de sommarvarme murveggane.
Noen år seinare
Ein allé va et triks som blei brukt i store anlegg. Alléen er alltid beplanta med høye busker eller tre. Hvis ikke er det bare ein vei eller sti. Alléens oppgave er å føre deg fra ein stemning og over i ein anna.
Jula 1905
Jula 1905
Porten på nordsida ut mot jernverkskontoret.
På østsida skulle det være åpent med mye lysinnslepp. Her har vi smale stiar laga av sand, som svingar seg rundt og bryter opp. Tidlig har Holden hatt fontene med dam og detta va særs eksklusivt på denna tida.
Trulig er dammen med fontena nyanlagt i detta bildet og i de neste. I 1926 er damanlegget nevnt som relativt nyanlagt. Her va det viktig å dokumentere denna kreasjonen fra alle vinklar! Dammen hadde ei hovedfontene midt i som spyla ein 5 meter i været. Her måtte gartneren regulere trykket etter hvor mye som det blåste. Mest sannsynlig va dammen laga uten konstant teførsel av nytt vann inn. I mye vind, ville da dammen gå tom og pumpa ville gå tørr og bli ødelagt.
På hver langside av dammen ser vi to lågare stråler som pekar inn i dammen. Her har det vært et yrande fugleliv med drekking og stell av fjær. I tillegg har den gitt ein av de finaste lydane som er: Lyden av rennande vann!
Her kan det se ut som om bildet er tatt før plenen spirar. Sandgangane er kritthvite og heilt nylagte.
Holden hadde ega vannforsyning fra Kronborg-bassenget i veldig mange år. Fram te 2010 gjaldt detta for uteområdet og da te vanning og damanlegget. Gartneriet blei vanna med denna kilden minst te 2018. Anlegget va gammalt og trengte litt oppgraderingar og leverte siden nødvann te smelteovnane nede på jernverket.
Holden i nåværande form stod ferdig i 1857/58. Er detta fotografiet fra 1860 åra? Detta må væra et av de eldste fotografia av bygget. Vi legger også merke te det mye mindre damanlegget enn i bildene tidligare og den humpete plenen! Slik kan vi se for oss parken så ut, da gamlehuset ennå eksisterte.
Blandingen av høye tre, åpne plenar med vannspeil, de svingete gangane av sand og planter inn i de lysrosa veggane må vi si er vellykka!
Stort lauvtre som det fremdeles er mange av og som kunstmaleren August Cappelen tegna heime i Holden.
1875? Her har vi veranda på østsida som vi ska se videre blei brukt i hyggelige lag og det første damanlegget, men med ny og større fontene.
Rusla vi ein tur oppover i Holden, gjekk vi forbi denna bronsestatuen som fulgte våre skritt. Den er laga av C.L.Jacobsen og heiter «Liten pike» og er omkransa av planta «Rødhette».
Minnesmerket over maleren August Cappelen blei reist i 1952, hundre år etter hans død.
Kohinoor blei bygd i 1886
Tuntreet te Kohinoor.
Buegangen ved Kohinoor
I nærheten av Kohinoor lå denna idyllen. I 1865 budde det to enker fra Skien i Holden som blei betegna som madammer og ein kontorist med sin familie. Noen av dissa har trulig budd i detta huset.
Hvem ville ikke ha budd her? Detta har vært et særs gammalt hus. Det har hatt slaggsteinsmur som mange av de eldste verkshusa hadde. Holden-parken husa fra oppstarten av verket mange boligar for de ansatte. Ja, da de starta opp, har de fleste budd inne i Holden-parken. Her ser vi da enten ein funksjonærbolig, eller ein arbeiderbolig med forlengst glømt navn.
Rett over taket på «Jernbua», ser vi ein slik gammal plass som husa jernverksfolk. Denna er ein av fleire det er bilder av inne i Holden-parken som er borte. Dissa plassane blei trulig rivd da nye arbeiderboligar blei bygd mellom 1880 og 1910.
Har det tidlig på 1900 tallet liggi to boliger for hjelpere te verkseieren og hans familie inne i Holden?
Den nå stengte østporten kom opp i 1852 sammen med smijernsgjerdet som skjermar parken. Detta året blei også hovedveien lagt utenom parken. Den hadde vært veien alle måtte ta for å komme fra Ringsevja og retning Lanna/Eidsbygda. På hver side inn i grusgangen i bildet, blei det planta lønn. Dissa plantene va det Ole Brennebu som fant inne ved Hestefjell. Ole va Cappelen sin jeger.
Denne veien fekk siden navnet «Lønnegata». I 1885 kom ein ny omlegging av hovedveien. Tidligare hadde veien gått ned te verksporten og opp «Golgata» og forbi jernverkskontoret. I 85 blei dagens sving rundt parken anlagt, altså den som går fram mot jernverkskontoret.
Vi ser i fotografiet spor etter jernriva te gartneren i sanda!
Langveggen er østsida og den korte delen er sørsida. Figurar på søyle va siste skrik innen hagedekorasjon og benken ved siden av er den mest behagelige som er laga.
Nok ein fin skulptur på vestsida. Den stod opprinnelig i det første bassenget i Holden. Zoomer du inn på bildene av det første bassenget, ser du skulpturen. Det er ein mytologisk skogsfigur, ein faun, på et skjell holdt oppe av fisk……Detta er et motiv som er inspirert av malekunsten. I maleriet under stiger gudinnen Venus opp av havet. Hjølperne hennes blåser liv i henne, slik at ho kan tepasse seg livet på jorda.
Slike fiskar som holder faunen oppe, va også vanlig på luksusovnar fra Ulefos Jernverk fra rundt 1880 og litt framover. Gutten holder også ein fisk. Fisken symboliserer guds sønn, Jesus Kristus. Billedbruken viser oss forvandlingen vi mennesker går gjennom om vi tar i mot kristendommen.
Venus sin fødsel av Botticelli, ca 1485.
Planter i veggen er med på å dra bygget litt ned og mjuke opp et ellers stramt uttrykk.
Fin blanding av nyplanting, plen og gammal skog
Ei 200 år gammal gran!
Oppstamma tre i store kar inne ved veggen og 12 agaver ute på plenen. Agaven er i slekt med aspargesfamilien. De kan blomstre når de er mellom 8 og 12 år og når de har blomstra, dør de.
Her står vi inne i atriumet i Holden. Atrium er et uteområde som delvis er lukka.
Trulig det eldste bildet vi har i denna serien. I eldre bøkar blir området kalla Borggården. I veggen sitter det ei dame i kjole og holder på med sitt, mens de to bikkjene følger med. Detta bygget stod ferdig i 1858 og ein av fløyene « spiste opp» bygget som stod her før.
Detta er samme bildet som det forrige og klarare. Nå ser vi at det er ein mann som leser for ei lita jente. Skyter jeg fra hofta, sier jeg at det er byggherren Severin med ei datter. Da er fotografiet fra rundt 1870.
« Gamlehuset» fekk rivd av taket i 1856 og blei integrert i den nye østfløyen:
Rundt år 1880. Her har gartneren vært både fantasifull og arbeidsom!
Nordporten i 1917
Før vi kan gå inn og se oss rundt, får vi ta et lite glass og noen kanapéer på benken i skyggen. Siden bør vi spørre vertskapet om det er greit at vi tar ein runde inne!!!
Her kjenner vi igjen ein ung Diderik i døråpninga i høflig passiar med bekjente, ca 1945.
Far og sønn speider etter underholdninga denne fine ettermiddagen, nemlig korpset.
« Ska dere begynne i korpse a, gutta?» : «Klart det! Se på de uniformene a!»
I 1869 va prins Oscar på besøk i Holden. Han blei bedre kjent som Sverige og Norge sin felles konge, Oscar 2. I 1876 va han tebake, nå med sønnen prins Carl og i 1893 sammen med prins Eugen. I 1874 husa Holden den tyske prinsen Friedrich Carl som fekk navnet «den røde prins».
Oscar 2. (1829 - 1907)
Prins Friedrich Carl av Preussen (1828 - 1885)
I 1926 kastar hagebrukslærar Torfinn Skard lys over parken i Holden. Kildene hans er gode og Harald og Ingeborg Cappelen har bidratt med informasjon og gitt Skard tegang på viktig informasjon.
Vi får høre om gartner Paus som er nevnt alt i 1821. Det er siden ført mange gartnere i Skard sin oversikt.
Reier Tallaksen Plassen( ca 1780-1872) va skogsfogd for Eggert Løvenskjold og har fått æren for å ha planta bjørkane i dagens park. Reier budde på Tveitsplass, også kalt Kåsa på hollajordene. Kanskje Reier fungerte som ein gartner for Eggert?
Drivhusa i Holden. Dissa blei etterhvert vedfyrte og her måtte det fyras døgnet rundt i den kalde årstida. Vi har ei historie som går slik: Ein ung gutt som jobba i parken hadde forsovi seg. Han hadde rangla ute litt for seint med jentene. Nå ville Cappelen ha tak i ham og gode råd va dyre. Cappelen fant ham omsider i det eine gartneriet og lurte på hvorfor han ikke hadde møtt fram på vanlig plass te tida. Gutten snudde seg og med sitt kølsvarte fjes kunne han fortelle at han hadde reingjort rørgatene te fyren og derfor ikke hadde hørt noe!
Oversikt for året 1926
Heile oversikten på rundt 15 sider av Skard, finner du her. Detta er ikke ein link, men viser hva du må søke på nb.no for å finne tidsskriftet:
Medlemsskrift (Selskapet Havedyrkningens venner). 1926 Nr. 3
Før vi går inn i Holden, prøvar vi å få et innblikk i liva te bebuarane her i 1840 åra.
****************************
AUGUST CAPPELEN OG HANS DRØMMERIER
Hans Gude tegna August i 1846 x 2:
I 1822 blei det klart at Severin Diderik skulle overta Holden-godset etter faren sin. Severin blei nemlig født detta året. Den eldste i søskenflokken va Benedicte som alle bare kalte Benny. Så fulgte Sophie, født i 1824 og August kom altså i 1827. Henriette i 1829 og Marie i 1832.
Henriette tolka av August
August skreiv at den einaste han ville gifte seg med va søstera Marie.
Forholdet mellom de to brødrene ser ikke ut te å ha vært for nært. Det va 5 år i mellom døm og Severin har fra unge år kjent på ansvaret for å ta over godset. Da lå veien åpen for August te å sysle med det han likte aller best, nemlig å dagdrømme og fantasere. Han va ein fri sjel som ikke brukte tida på filosofi og anna akademisk tull!
Hos mor Henriette fekk han de første leksjonane i tegning. Henriette va ein habil tegnar og hos August så ho kanskje ein yngre utgave av seg sjøl. Interessen for tegning va ein hobby som mor og sønn hadde sammen.
August sin tegning av mora.
I barndommen va det bestandig August og Sophie som leika sammen og hadde sine små utflukter i nærområdet. Denna tida prata og tenkte August mye på i sitt korte liv. Han reiste etterhvert på skole i Skien. Han budde borte heile uka, men da søndagane kom, gjekk han gjerne heile veien heim for å væra sammen med mora og søstrene. Han va svært knytta te de kvinnelige familiemedlemmene. Faren har trulig ikke forstått denna dagdrømmaren av ein sønn!
Sophie
Det va mora og de tre søstrene vi har tegningar av her, som August følte forstod ham blant damene i hans liv.
I 1846 reiser August te Christiania for å starte på juriststudiet. Han sliter seg mellom to år der og vennskapet te kunstnermiljøet i Christiania tenner ein flamme i ham. Detta blir altoppslukande for den unge August. Hans Gude ser et talent i kunstnarspira, men August er langt i fra noen slepen kunstnar - ennå!
I 1849 startar korrespondansen mellom August og hans nærmaste familie og venner gjennom våre kilder. Pappa Diderik hadde etter mye overtagelse sagt ja te å la poden reise te Düsseldorf for å bli ein bedre kunstnar. Diderik hadde siden prøvd å sende med pengar, noe August hadde takka nei te. Han ville vise at det gjekk ann å leve av malinga. I dissa breva får vi altså noen drøpp og litt innsikt i tida.
På dagtid i Tyskland va August opptatt med å få maleundervisning. På kveldane samla studentane seg på kroene og svingte sine beger. Her ser vi August oppe te venstre. Vi ser også andre norske malere i fotografiet: Hans Gude, Amaldus Nielsen, Adolph Tidemann, Johan Frederik Eckersberg og Olaf Isaacsen.
August holdt seg stort sett te den norske kolonien i Düsseldorf. Beitevis va han plaga av tungsinn og da tok han spaserturar på 3-4 timar i naturen. Detta dempa trulig også lengselen etter mora og søstrene. Han ønska seg heim te Holla stort sett heile tida.
Middagsselskaper va det litt for mange av i Tyskland, men det va ofte slik de va sosiale. August lika seg bedre på kroa med sine malervenner. Han hadde som mantra at kroppen bestod av både et legeme og ein sjel som begge trengte sin form for nytelse. I breva kommer det fram at han va noe overvektig og at han va godt kjent med alkoholens ulike genre.
Holden malt av August i 1850 før den store ombygginga
August ska ha malt detta bildet i 1844/45. Vi ser at det va hvitt, hadde valma tak og takvindu. Boligen hadde fire piper og svart importert takstein. De største arbeiderbrakkene på nedre verket ser vi hadde tre piper. Vårt hus er da trulig rundt 25 meter langt og 8-9 meter bredt. Huset blei trulig bygd rundt 1780.
På oppsida ser vi et stort uthus med klassisk rød takstein som va laga lokalt. Detta uthuset har også minst ei pipe. Her har trulig mat blitt laga av tjenerstaben og klær blitt kokt og vaska i bryggarhusdelen av uthuset. Ved har blitt oppbevart her og høner og hestar. Om de hadde kyr her rundt 1850 er lite trulig, men tidligare har kyr beita rundt på de mange verksplassane inne i Holden.
I Holden hadde August sitt soverom ut mot bakgården. Det må væra venstre langside vi ikke ser i det øverste maleriet av dissa to. Her beundra han den galante gulbrune hanen som spankulerte rundt på møkkahaugen med alle sine betatte høner rundt seg. I august 49 skriver August at han er oppe hver dag klokka 6. Bare faren rakk sin kaffe før August. 7.30 va han ute og malte te klokka 12. Han måtte stå på, fordi han hadde fått i oppdrag å male oppe på Hovedgården for Aall. I samma området malte han ei ur oppe ved Pindus og ein eikeløvsstudie. Da han va heime igjen, måtta han ha et styrtebad( ein dusj) oppe i badehuset. Etterpå åt han kjernemelksgrøt og fersk ørret.
Hovedgården te høyre i maleriet.
Et par ganger er wigwamen i Holden nevnt. Her satt ungdommen ofte og «talede sammen». De reiste også te Romnesodden for «å more seg» eller så rodde de på Nøkkeelva og fiska der. (Mulig detta er Eidselva. Vannstanden va lågare før kanalbygginga.)
Da August va ute å malte, hadde han alltid et par av søstrene med seg. De leste gjerne høyt for ham mens de sydde eller hekla. Ofte va det bare ablegøyer og løst snakk.
Utenom wigwammen hadde Sophie ei hytte som kaprifolen klatra på og her hendte det at August satt og tegna og malte motiver i parken.
I breva som blei trykt i VG i 1901, får vi høre at det stod ei leikestue i Holden på denne tida. Her nøt de fløtelapper, mandelspudding og stikkelsbærsgrøt.
Plantestudie fra Holden, juli 1847.
Lysthuset «Wigvamen».
På fine sommarkveldar satt ungdommen ute på hovedtrappa foran huset. Denna sommaren va rosene usedvanlig flotte sammen med alle georginene.
Georginer
Denna blomsterpryden va det August som ska ha æra for. Hageanlegg og planting va hans andre store lidenskap. I drivhuset i Holden hadde han tidlig på våren satt ut spede spirer som siden blei planta ut i hagan. Han va så fasinert av livet i drivhuset at han kunne sitte der i fleire timer å bare se.
August og familien hadde hatt besøk av Jacob Faye(1829-1882) i 1849.Han hadde kroppen te ein på 27 og han oppførte seg som om han va 13. Han ville bare skyte spurv og skjærer og om ikke det gikk, slo han katter halvdaue! August uttalte at : «Vi harmonere ikke sammen det ringeste». Inne dro Jacob vesle Solo(bikkja) i halen og beina, så mor Henriette blei så lei seg at ho gråt. Han plaga og pinte også Vaktel som var fromheten selv.
Jacob Faye va alt det August ikke var. Han blir beskrivi som ein unge, men han va 20 og kun to år yngre enn August. Trulig va det den barnslige og frie sida av Jacob August va misunnelig på. Jacob brøy seg ikke om normer og reglar og det va noe August måtte forholde seg te under sin egen oppvekst.
Jacob Faye og den store dikter Henrik Ibsen.
Nå satt August i den lange dagligstua og skreiv brev. Han kunne høre summing og latter ute på hagestuetrappa. Vaktel og Solo hadde vokst seg store og yndige og nå leika de ute. Den eine halvdelen av plenen lå i sol og den andre halvdelen i skygge. Sola skinte gjennom rødvinsglassa og det va vakkert, syntes August!
I den eine enden av huset lå spisestua. Her va det blant mange ting gardiner, blomsterpotter og ein kanarifugl. Ute va det store lønnetre og ein stor mur. Rundt i hagan gjekk det gangar av sand.
Søstera Sophie gifta seg i slutten av august i 50. August hadde hatt ønske om å få væra forlover for bestevennen sin, men det oppdraget va det broren Severin og faren som tok. Bryllupsfesten blei holdt heime i Holden og nå va August travelt opptatt med å pynte festsalen:
August pynta med blant anna Malvablomster:
Sophie og mannen får Eie i bryllupsgave. De bur der i 4 år, men før de kan fløtte inn, tar August på seg jobben som anleggsgartner. Denna jobben skulle ta 14 dagar:
Sannavann, tolka av August.
Inne ved Sanna i Landsmarka va August fleire ganger og malte og eine gangen måtte han nesten bøte med livet:
I mars/april 1852 blir August alvorlig sjuk nede i Düsseldorf. Han får sendt ett av mange brev te sin svoger og beste mannlige venn, Vilhelm Bernhoft Nicolaysen:
Fra nå av blir August kun dårligare. Noen av søstrene kommer fra Norge og de leier rom i samma bygget som der August bur. Foreldra kommer fra København og de steller så godt de kan med ham. Faren er heller ikke fresk, han er på kurbad i Tyskland. Humøret svingar hos August og kiloa rasar av ham så han ikke blir te å kjenne igjen. Søstrene sier han blir som et lite barn igjen.
8./9. juli i 1852 dør August Cappelen i Düsseldorf. Mange praktiske ting ska gjøras. Tida drar ut og da søstrene vil ha med kroppen hans heim te Holla, er det for seint. Skulle han blitt sendt te Norge, måtte August ha blitt balsamert tidligare.
Ein gang etter 1945 blir liket av August henta heim te hans kjære Holla. Han ligger nå begravd borte på hollahøyda på familiegravstedet sammen med sine kjære.
Hans Gude hadde sagt etter hans død at den siste vinteren August levde, hadde han virkelig blitt ein god maler.
Faren Diderik hadde busatt seg på Espevalen i 1830 med familien. Yngstsøstra te August, Marie, va født der. Trulig har familien kommi ned i Holden rundt 1836. Severin overtok i 1854 og da fløtta foreldra Diderik og Henriette te København. Før Severin overtok, hadde han bygd Furustul rundt 1849/50. Da foreldra hadde fløtta stod Holden tomt. Severin og kona Sophie har da tidlig kommet i gang med planer for ombygging av gamlehuset i Holden. På sommaren 58 har det trulig gått fløttelass fra Furustul og ned i det nybygde hovedhuset inne i Holden-parken.
Sophie het Faye som jente og va ei søster av den uskikkelige Jacob Faye.
Severin og Sophie er altså byggherrene te Holden.
*******
HOLDEN FOTOGRAFIER FORTSETTER
Er gangen stor og har fleire funksjoner enn bare å være ein gang, kaller vi den ein hall.
Denne hallen har blant anna ei sittegruppe
Legg merke te det flotte gulvet lagt i fiskebeinsmønster og de enormt breie og profilerte taklistene med gipsstukkatur.
Detta rommet blei kalt Dagligstuen
Her ser vi rommet som heter Kabinettet
Her er et av arkitekturens geniale grep, nemlig å legge stuene på linje ved siden av hverandre. (Om du har mange stuer!) Stua het Havestuen.
Litt kornete og vi ser dagligstua i Holden. Døra te høyre fører inn i spisestua.
Detta er før stress-lessen gjorde sitt inntog.
Nasjonalromantisk kunst på veggane og gresk/romerske søyler med figuriner……. Detta va høyeste mote i 1900, om du hadde pengane te det!
Jeg sier som Per Aabel ville ha sagt: « For et deilig rom!» Detta rommet gikk under navnet «den blå salen» og her har det blitt engasjert og dansa etter wienervals så silkekjolane stod som seil. Og de unge fylte sine dansekort og så lengselsfullt etter sine lieblinger, mens de eldre satt langs veggane og nikka anarkjennande og drakk av sine krystallglass! Så fekk musikken som va leid inn beskjed om å ta en masurka!
Her får du ein wienervals:
https://youtu.be/U4J0MKsG_is?si=wjp7X04emgfIz-2n<br>
Litt kornete og vi ser den andre delen av denna ballsalen.
På grunn av litt for trange dansesko avslutter jeg kvelden i detta rolige hjørnet med kortreist kunst. Jeg løfter mitt cherryglass og sier: « Takk for turen!»
Kilder: digitaltmuseum.no, nb.no, gamleholla.no og kjempehjølp av Tore Larsen med fargelegging av noen av bildene.
Dessuten har fleire kommi med ulike tilleggsopplysningar etter at bolken blei lagt ut. Hjertelig takk te alle, dere har bidratt te vår lokale historiefortelling!