KADETTEN, KONGEVENNEN OG SØR-AFRIKANEREN STEIN TUFTE 1879-?

                                            «Doktorgården Tufte med gårds- og bruksnummer 23/5

                                                                 LITT OM FAMILIEN TE KADETTEN

I bibelen finner vi historia om den bortkomne sønn. Gutten fekk i unge år sin farsarv og reiste ut i verden, for så å vende heim lut fattig. Faren tok da i mot ham som ein kongelig og gleda seg stort over å få sønnen tebake.

Historia te kadett Stein Tufte har noen likhetstrekk med fortellinga om den bortkomne sønn. Ein stor forskjell er at «vår» kadett aldri kom heim igjen……..

Kadetten hadde samma navnet som sin far som het Stein Andreas(1842-1918):

 Han va født på Tufte og va ein av 7 søsken. Den eldre broren Ole Petter, blei prest og emigrerte te Amerika der han levde som kjøpmann. Julius blei apoteker og Jonas emigrerte også te Amerika og livnærte seg som doktor. Om broren Jens er det sagt at han ikke va motakelig for høyere utdanning! Søstera Maria emigrerte også og gifta seg i Amerika med skredder Hoff fra Skien. Kirstine dør ugift heime på Tufte i 1875, 28 år.

Stein Andreas overtar Tufte i 1866, men fløttar heim først rundt 1881. I 1905 er han pensjonist, men utfører sin legegjerning i bygda og han hadde også ein fast dag i Lunde. Han va kvass og skarp i sine uttalelsar og detta tok han også ut fysisk:  Han va hardhendt og ville gjerne bruke kniv på sine pasientar! Dissa egenskapene hadde han fått dyrka i tida som korps- og sanitetslege i forsvaret. 

                        Den formelle overtakelsen av eiendommen skjer først 7. oktober 1886 for Stein.

Stein Andreas bygger nytt våningshus på Tufte i 1870 og lagar også et hageanlegg i engelsk stil det gjekk gjetord om. I 1880 er det planer om å bygge nye uthus:

                                                                        Oversikt over yrkeskarriera 

                                             Det va Skiens offentlige skole som fekk glede av legatet.

Stein Andreas og kona Frederikke Olava Lyng får 6 ungar. Det er kun dattera Olga som vokser opp og som får egen familie………

Stein Andreas og Frederikke fløttar te Kristiania i 1913 og her dør han i 1918:

Frederikke fløttar inn hos dattera Olga og fyller 85 år i 1933:

                                                                                    Doktorgården

                                                                      «DEN BORTKOMNE SØNN»

Den andre ungen te Frederikke og Stein Andreas blir født i Krisiania 30. april 1879. Stein Andreas utførte sitt yrke som kompanikirurg i byen og sønnen blir døpt i forsvarets ega kjerke som garnisonen hadde:

I 1891 er Stein Andreas stasjonert i Skien og familien er ført her i folketellinga. Sønnen Stein ska også bu her, men det er heller tvilsomt. Han er ført som besøkende på Store-Bø i Helgja i denna folketellinga. Det er lensmannen Knud Jensen som bur her på denne tida. Stein er kun litt over 15 år og han bur ikke hos sine egne. Vi har sett at faren va hard i klypa og særs direkte. Vi ska se videre at Stein junior va heilt likt skrudd sammen! Det kan ha vært best for far og sønn å bu på hver sin kant.

 1. oktober 1897 er Stein ein av 25 som får starte som kadett på sjøkrigsskolen. Detta blir ikke noe langvarig løp for Stein: 

             12. mai 1898 får han avskjed fra sjøkrigsskolen. Han har etter detta rundt ett år på sjøen.

I juni 1899 har han tatt eksamen artium i Christiania. Han hadde forberedt seg privat i Skien: Norsk 3, englsk 3, matematikk 4, fysikk 2 og tegning 2.

Før oktober 1899 har trulig faren dratt i noen tråder og fått sønnen inn på landkrigsskolen. Denna gangen rekker ikke skolen å avskjedige Stein. Han rømmer:

                                                                              Avis 29. mars 1900

                                               Krigsskolen slik Stein Tufte møtte den i oktober 1899

30.mars 1900 får vi høre litt meir: Han hadde lagt igjen uniforma si der han budde og de mistenkte at han hadde reist med utenlandstoget og at han hadde tenkt å søke seg hyre. Han hadde tatt styrmannseksamen og hadde tidligare jobba som sjømann. Han hadde begynt å ta artium og siden vært på krigsskolen der han hadde blitt gitt straff fleire ganger på grunn av brudd på reglementet. Kadetten kom fra Holla.

3.mai 1900: Han hadde blitt avskjediga fra sjøkrigsskolen mot sin vilje etter drøye spilopper. Så hadde Stein søkt opp kong Oscar 2. som va på øya Marstrand litt nord av Gōteborg og fekk audiens. Kongen hadde lovt å se på saken. Etter innhenting av informasjon hadde kongen gitt beskjed at han ingenting kunne gjøra. Så hadde Stein søkt og kommet inn på landkrigsskolen, men heller ikke her kunne han innordne seg og siden hadde han rømt. Rømlingen hadde fått hyre på ein svensk skonnert som lå i havna i Hamburg. Her skulle Stein og to danskar ha blitt kullosforgifta i kahytten og alle tre va nå døde.

                                                                                     Kong Oscar 2.

16.juni 1900 leser vi at han skulle fått med seg ein kamerat fra Kristiania som rømte sammen med Stein og at reisa hadde gått te Kina! Trulig skulle flukten ha vært godt planlagt. I andre aviser står det at han rømte fra straff for tjenesteforsømmelse.

12. juni 1900 står det i ei anna avis at Stein hadde bytta papirer med ein martros og va slett ikke død! Ryktet om at Stein ikke va ein av de døde i Hamburg, hadde altså begynt å gå:

 Det påståtte liket av Stein hadde raskt blitt sendt heim te Norge og Holla. I andre aviser leser vi detta:

Foreldra hadde ikke orka å se den døde kroppen da den kom te Holla. Smeden på Søve hadde bryti opp kista og han og ei jente kjente igjen Stein. Siden hadde også foreldra sett den døde. Politiet i Hamburg hadde sendt med papirene som liket hadde hatt. Dette hadde vært Stein Tufte sine og disse forsterka inntrykket av at Stein Tufte va død.

                                                                                           ********

 Saken rundt kadett Stein Tufte er lagt død, men i oktober 1903 får han enda meir omtale i landets aviser! Han har nå sendt brev te ein kadett han hadde gått på skolen med. Stein hadde ikke sendt brev te familiemedlemmer eller familie i Holla. I brevet som han sender te kameraten, kommer det fram at etter oppstandelsen i Hamburg hadde han bytta papirer med den eine matrosen som døde av kullosforgiftning og fått hyre på båt som gjekk te Sør-Afrika. Der nede va alt vel og livet te Stein skulle væra bra i det nye heimlandet!

12. november 1903. Andre overskrifter på denna nyheten va i andre aviser «Naar de døde vaagner» og «En kadet død og gjenopstanden».

                                                                                        ETTERORD

Jeg håpar du tenker som meg: For ei utrulig historie! 

Jeg er trygg på at Stein tok den lange reisa te Sør-Afrika. Han va ein spilloppmaker som hadde problemer med å følge reglar og gå i takt med andre. Han visste at det venta straff om han kom heim te Norge. Da passa det fint å fløtte te et anna land. Muligens følte han også på at han ikke hadde innfridd den strenge faren sine krav og ønsker. Da passa det å starte med blanke ark.

Det andre vektige argumentet for at det er Stein som sendte brevet fra Sør-Afrika er: Hvorfor skulle noen andre gjøra det??? Det va også usannsynlig at noen i Sør-Afrika hadde adresse te Stein sin medelev fra krigsskolen!

Mellom 1880 og 1910 va det rundt 1500 nordmenn som emigrerte te Sør-Afrika. De første slo seg ned i området som het Marburg. I dag heter denna småbyen Port Shepstone. De fleste busatte seg i kystbyen Durban. Her va det mange av de norske som levde godt av hvalfangst.

 Da Stein bytta papirer med den døde matrosen, har han tatt hans navn med seg te Sør-Afrika. Hvilket familienavn eventuelle ættlingar etter Stein har i Sør- Afrika er derfor ukjent! 

                                                                                           Durban

Kilder: nb.no, gamleholla.no, panteregisteret, kjerkeboka for garnisonen i Oslo og wikipedia.