KUNST I HOLLA :: Hollahistorie

« Kunst i Holla « har kommi som ein naturlig følge av at stadig fleire motiver fra vårt område dukka opp ved innsamling av billedmateriale. Noe er kjent for mange og noe har gjerne meir lokal interesse. Hensikten er først og fremst å dokumentere historia. Hovedsakelig har jeg tenkt å samle landskapsbilder her, men jeg tar gjerne imot verk av kreative sjeler som har teknytning te Holla i dag.

Du som lesar bør ta kontakt om du har noe du vil dele med andre! Kanske kunne du tenke deg å bidra på lista under? Se gjerne på denne bolken som et utstillingsvindu og ein «kunstbank»!

Bidragsytere i bloggen :

BARTHOLD CHRISTIAN RUMMELHOFF

GUNDER HANSEN SANDBAKKEN

AXEL OTTO MÖRNER

JOHN AUGESTAD

JENS WALDEMAR WANG

AMBJØRG HELKÅS DAHL

GEORG EMIL LIBERT

HAGBART BÆRLAND

JOHAN FREDRIK ECKERSBERG

NILS MOA

FERDINAND GJØS

TRYGVE FJELDSTAD

PAUL SOHNWALDT LINAAE

ASTRID KARINE TUFTE

THOROLF HOLMBOE

JACOB EDVARD MUNCH

NILS HAMBORG

CARL FRITHJOF SMITH

THORLEIF LANGELAND

EILIF PETTERSEN

DAGFINN NEGÅRD

TURE HOLM

ANETTE ( NANNA ) KIÖNIG

ERLING HANSEN alias E. FOLVIK

BIRGER BERGLAND

LUDVIG SKRAMSTAD

HELGE FREDBO

SEVERIN SEGELCKE

JOSEF KRONBORG

CARL MØLLER

AXEL WILHELM NORDGREN

TOLLEF HVALE

HERMAN AUGUST CAPPELEN

HANS FREDRIK GUDE

ALF HAUGEN

ERLEND GRØSTAD

Gammalt kobberstikk fra ukeblad, ukjent kunstner

Nok et kobberstikk fra 1864 og ukjent kunstner. Dette bygget ser ut te å ha årstallet 1859 i gavelen. Dette va marsovnbygget og plassen hvor jernet blei smelta og hellt i støypekassene.

Kobberstikk fra 1864. Trulig har jernverket vært gjennom ei modernisering og nybyggsperiode. Eieren, Severin Diderik Cappelen, er rundt de 40 og ambisiøs. Han vil vise omverdenen hva han har fått te på Ulefos Jernverk og slike kobberstikk va datidas utstillingsvindu.( Dissa tre kobberstikka va i utgangspunktet uten farge.)

Thorleif Langeland ( 1913 - 1995 ) budde på Borgestad i Skien. Han va ein god amatør som ofte kopierte fotografi.

Nedre verket under flommen i 1927

Barthold Christian Rummelhoff ( 1844 - 1892 ) var en norsk maler, bosatt i Arendal og periodevis i Tyskland, Paris, London og New York. Rummelhoff ble utdannet i Düsseldorf under ledelse av Erik Bodom og sannsynligvis Adolph Tidemand. I 1873 var han elev av Hans Gude i Karlsruhe. Han er kjent for sine landskapsbilder, spesielt fjordlandskaper og skogsinteriører.

Christian Rummelhoff, 1871

Helge Fredbo, født 1942 på Ulefoss. Det er Helge sjøl som forteller :

Mine aner i Holla kan jeg iallefall følge tilbake til 1600-1700 tallet. På min fars side fra smedene på Lindgrenshaugen og oldefar i Svingen som var former på jernverket.På min mors side finner jeg aner fra Heisholtgrenda og fra Danielskås i Eidsbygda.

Jeg flyttet fra Ulefoss i 1960 for å ta utdannelse. Etter gymnaset i Skien, lærerutdanning på Notodden og senere hovedfag ved Statens lærerskole i forming, SLFN.

I mer enn 40 år har jeg utdannet lærere, først på Notodden og senere og mest ved Høgskolen i Vestfold, nå Universitetet i Sør-Øst Norge, USN. Jeg har undervist i pedagogikk, kunsthistorie, bilde og skulptur innen for faget Kunst og håndverk.

Som en naturlig del av min yrkesutøvelse, har jeg hele tiden vært aktiv med bilde- og skulpturelt arbeid og forskning. De siste årene har jeg mest arbeidet med akvarell, akryl, pastell og collage, mixed medium, som er produsert, bearbeidet og lagret digitalt.

Mine bildefortellinger er ofte ikke stedbundne naturstemninger, hvor det organiske og fargene er vesentlige. De samme bestrebelsene finnes også i de abstrakte bildene sammen med et strengere krav til komposisjon. Når jeg etter lang tid blar gjennom mine bilder, kan jeg lett se spor av natur og stemninger fra min oppvekst inne i Telemark. Det er ikke så mye hav, men skog, vidder og fjell.

Jeg vokste opp på Fredbo, ved Bjønnegrinda, på toppen av Kirkebakken. Kronborgskauen, Kåsene, Taje og Prestegården var rammer om leik og hyttebygging som barn. I tenårene hadde vi sykler og hytte ved Siljutjern på heia og bada i Tvaratjern. Fra begynnelsen av 1950-tallet var somrene gilde ved Norsjø på Torsnes og Skippervold, som jeg senere arvet etter mine besteforeldre og som nå er mitt ene fotfeste i bygda.

Motiv fra Skippervold med Nordsjø og Valebø

Gunder Hansen Sandbakken ( 1840 - 1914 ) va lenge ein ukjent kunstner, men nå løftas han fram! Via mange gode hjelpere fant vi teslutt ut av signaturen G. Hansen sammen! Slå dere symbolsk på skuldra og si:» Godt jobba»! Gunder va verksmann heile livet og blei godt gift i 1862 med ei verksdatter. De fekk 8 unger og bare to av dem igjen fekk egne familier. Gustav fløtta te Skotfoss og jobba på papirfabrikk og Theodor Emil Sandbakken va far te søskenflokken Karl, Kristian, Gudveig, Edvind, Henry, Edle, Thorleif, Paul og Elinor. Gunder va også far te Josef Kronborg som også hadde kunstneriske talenter som vi kan se på denna sida.

Liten miniatyrkommode som er rundt 30 centimeter høy og 20 cm brei og malt i 1909. Den kan være lagd av Gunder eller sønnen Josef Kronborg.

1891: Helgas hus har vært gult først og Ekornrød er ikke bygd: Vi har ingen vei dit ennå. Uthustaka lengst te høyre tilhører lille Sandbakken som blei rivd da Ekornrød blei bygd. Ein dampbåt på vei inn mot brygga.

1909: Detta er et interessant bilde, fordi det er samme motivet, bare 18 år seinere og med dekorert ramme.

Gunder lika også å dekorere gamle skap. Detta er dekorert i 1908.

Innsida av skapdøra

Bildet er inne i skapet. Er det fri fantasi eller ein ulefossing?

To miniatyr kubbestoler på 10-12 cm lagd og malt av Gunder.

Stort nattverdsbilde fra 1907 som i alle år hang i stua på nedre Sandbakken.

Bak på begge kistene leser vi: Snikret og rosemalt af G. Hansen.

Malt i 1901 og rundt 15 cm høyt og 20 bredt

Samme mål som det forrige og ei maling som har reagert og koka opp. To sauer nede te høyre.

18?? Arbeiderboligen med tre leiligheter som kaltes Pillerud

Nok et flott hengeskap som er dekorert av Gunder i 1908 og muligens lagd av ham eller sønnen Josef?

Eldre klokkekasse som er dekorert av Gunder i 1909

Denna kista ser du på øvre verket. Den er dekorert av Gunder i 1908.

Den eine sida av kista.

Axel Otto Mörner ( 1774 - 1852 ) var en svensk greve, militærmann, statsråd og kunstner. Mörner ble tatt te fange ved slaget ved Toverud på Aurskog 20. april 1808. Han ble deretter ført som krigsfange te Ulefos Hovedgaard hos Niels Aall. Her oppholdt han seg ett år og i brevsform kan vi lese at han kom og gikk som han ville. Han hadde eget rom og forlangte te med sitron hver morra og uniformen skulle være nystelt. Da « soninga» va over ville han helst ikke reise!

Kopi av sjølportrett Mörner sendte te familien Aall da han kom tebake te Sverige. Han kjemma barten sin hver morra og han klagde på at det va for få damer i feriehuset te aallefamilien!

Mörner : Studie av Vrangfoss. Maleriet henger i salen på Ulefos hovedgård og er malt rett på murveggen med de følgene at mur og bilder sprekker opp sammen.

De to bildene sammen

Disse tre siste er også malt rett på murflatene på veggane på hovedgården og KAN være av Mölner.

Georg Emil Libert (1820 - 1908) va dansk og like gammal som August Cappelen. Det er ganske sikkert at han har hatt kontakt med Cappelen da han va i Norge. Han va et barn av sin tid og ein romantiker. Han va i Holla rundt 1845 og på Vestlandet midt i 1860 åra. Han fråtsa i vill norsk natur, gjerne ispedd noen små hus eller båtar eller ein forførerisk måne! Han malte også i Sverige, på Bornholm, i Sveits og Tyskland.

Litografi av Vrangfoss, ca 1843

Samme motivet som over, men oljemaleri fra 1846

Norsk elv i vårløysing?

Norsk elvelandskap malt i 1865

Erling Hansen alias E. Folvik (1901-1965)

Erling blei født i Stenersgate 22 i Kristiania av skomaker Anton og kona Mathilde. Han blei gift med Sigrid som va skomakerdatter fra Sannerholt(1905-1985). De er begravd i Holla.

Akvarell fra 1954 etter et gammalt fotografi ?

De tre neste er i Holla historielag sitt eie.

Slepebåten te jernverket, «Rusla», blei satt i drift høsten 1881.

Blyanttegning

Birger Bergland er født i 1951 og oppvokst i Vrangfoss på bruket Kåsa. Han blei i 1969 ansatt som slusevokter og har hatt sitt virke der inntil ganske nylig. Han har i alle år vært mannen som har tatt seg av smedarbe i forbindelse med vedlikehold og reperasjoner av rekkverk og ulike deler i sluseportane. I tillegg har Birger vært ein støttespellar i restaureringsarbeidet ved mange bryggeanlegg langs kanalen. Malevirksomheten starta i voksen alder og Birger har et godt øye for bevegelse og spillet mellom lys og skygge.

Birger i sving i smia i Vrangfoss

Mudder'n i full sving. Den blei brukt te å renske bunnen av grunne partier og i forbindelse med reperasjoner og bygging av bryggeanlegg. Ved mudring tok de også i bruk prommer som de la mudderet oppi.

John Augestad ( 1909 - 1962 ) fra Mykland. Han gjekk et 6 måneders jordbrukskurs på Søve i 1929. John er oppført som sagbrukseier i elevmatrikkelen over elever på Søve mellom 1893 og 1969.

Vrangfoss 1929

Ukjent gårdsbruk malt i 1931

Ambjørg Helkås Dahl, født i 1945. Ho har gjennom mange år markert seg som ein stø og stilsikker kunstner og gjerne gjennom den vanskelige kunstformen som akvarell er.

Den nå rivde plassen Gruvehaugen

Jens Waldemar Wang ( 1859 - 1926 ) I 1880 åra blei Jens Wang elev av Christian Krog i Christiania. Ein anna elev va Edvard Munch. Han tehørte ei gruppe malere som ville male ute og ikke inne i ateliéer. Han reiste siden te Paris og tok videre utdanning der og fra 1890 åra og framover va han kjent for landskapsmotiv og bymotiv med dempa bruk av farger. Han fekk mange stipender og deltok på mange kunstutstillinger. Han skulle siden jobbe mye med dekorasjoner for ulike teater i Norge og ga tips og råd te utenlandske teater og leverte egne verk. Dette va ei rolle han hadde livet ut.

Jens W. Wang malt i 1914

Eilif Pettersen ( 1852 - 1928 ) blei i samtida regna for ein av de store norske kunstnerne. I unge år fekk han undervisning av Eckersberg og siden studerte han i København, Karlsruhe og München. I si tid blei han den første norske maleren som blei kjøpt opp av nasjonalgalleriet.

Vårt bilde blei gitt som gave i forbindelse med innviinga av det nye herredshuset i 1935. Det va kammerherreinne Eleonore Cappelen som donerte maleriet.

Eilif Pettersen: Eidsfoss malt i 1913

Hagbart Bærland ( 1902 - 1965 ) va ei lokal kunstnerstjerne i Holla. Han livnærte seg med butikken oppe på Lanna der han blant anna hadde et rammeverksted. På fritida malte han lokale motiv te glede for mange!

Hagbart i butikken på Lanna

Fjellmotiv

Motivet er antatt fra Bykle området

Illustrasjon te bedriftsavisa Ulefos Nytt som va verksavisa på 50 tallet. Les alle utgavene på sida te historielaget.

Den nå rivde plassen Tintholt. Se ega bolk om huset på denna nettsida!

Oljemaleri av øvre Stavsjø

Dagens 12/456 i Bryggevegen ned mot brygga

Fjellmotiv

Trollefar trenger nye kjøkkenredskaper!

Malt etter et bilde fra ei bok

Fra Grungedal

Vi ser tjønna Stutaue som ligger rett øst for Siljutjønn inne på heia.

Bortre Kåsene

Oljemaleri av Hollatjønnane

Fjellmotiv

Malt i 1926, ett år før marsovnen blei stoppa for godt

Motiv fra Heia?

Olje på plate fra 1949

Kulltegning

Heimotiv ?

Johan Fredrik Eckersberg ( 1822 - 1870 ) va ein norsk maler som skulle komme te å bli mest kjent for sine bilder fra høyfjellet. Vårt maleri er malt i 1851 og har tittelen « Foss i Telemark». Jeg vil nå prøve å sannsynliggjøre at det er malt i vårt område.

Det er to gode holdepunkter for at motivet er fra vårt nærdistrikt. Eckersberg reiste sommeren 1846 te Gudbrandsdalen og Jotunheimen sammen med Hans Gude og August Cappelen. På denna turen har han trulig blitt fasinert av fjellet og naturen. Samme høst reiser detta trekløveret te Düsseldorf sammen og han blir der i to år. I 1848 kom han te Oslo og fortsatte arbeidet sitt der. Ut i fra alle tegninger August Cappelen gjorde fra Holla detta året, må vi tru at han oppholdt seg i Holla på detta tidspunktet. Dissa to gode vennene har trulig holdt kontakten og det kan tenkas at Eckersberg har besøkt Cappelen heime i Holden.

Maleriet havna i Nome kommune sitt eie i 2003. Det blei gitt som gave fra Johannes Anton Johannessen. Han er født i Holla i 1926 og foreldra va verksarbeider Nils Johannessen (1889-1955) og kona Martha Katrine( 1896- 1974). Nils Johannessen sine fordeldre va også verksfolk. Mest sannsynlig har Eckersberg og Cappelen fått god hjelp av verksfolk i denna familien te Johannes Anton Johannessen. Det kan ha vært betaling for god forpleining for et lengre opphold på heia eller noe liknende. At verksfolk i siste halvdel av 1800 tallet hadde råd te å kjøpe maleri av Eckersberg, holder jeg for heilt usannsynlig.

« Foss i Telemark « er malt i 1851 og er Vrangfoss

«Fjordlandskap»

Erlend Grøstad ( 1923 - 2018 ) va bror av kunstneren Terje Grøstad. Erlend busatte seg i Telemark i 50 åra og fra 1961 dreiv han malerskole på Nutheim i Flatdal, Seljord.

1985: Verksbygninger på venstre side, sluser, bru og kraftstasjon med lille Ulefoss oppe på høyda

Nils Moa ( 1897 - 1952 ) va født på Ørsta og levde store deler av livet i Trondheim. Han va på høstutstillingen noen ganger og hadde fleire kunstutstillinger, blant anna i Trondheim. I 1920 fekk han i oppdrag å illustrere Johan Falkbergets bok, « Bør Børson».

Fossheim ved Jøntvedtbekken mellom midtre Kolle og Namløs, dagens 43/3

« Paa fisketur» 1931

Ferdinand Gjøs ( 1790 - 1852 ) står i ei mellomstilling mellom kunstnerne med akademiutdannelse og de reine håndverkerne og han kom til å arbeide innen både billedkunstens og håndverkets disipliner. I dag er han mest kjent for sine landskapsmalerier i olje og noen få tidlige portretter. Han ble dessuten benyttet som teatermaler og påtok seg en rekke håndverksmessige arbeider i malerfaget, foruten at han selv ga male- og tegneundervisning.

Ferdinand Gjøs

Et utsnitt av bildet over

Ferdinand Gjøs

Trygve Fjeldstad ( 1910 - 1973 ) va jamngammal med Hagbart Bærland og hadde også kunstneriske evner. Han eksprimenterte med ulike materialer og sammen med et godt øye og ein livlig fantasi, fanger han opp nostalgi og humor på ein fin måte. Trygve lika også å eksprimentere med leire og har da ein keramikkproduksjon etter seg. Noe av denna blei videreforedla te støpte figurer som va beregna på å stå ute.

Bildet er av glass med blyinnlegg og måler rundt 120x 160cm. Det blei laga te et minnerom på Dagsrudheimen ved dødsfall og hang der i mange år. Siden hang det i sakristiet i kjerka og nå på Fredheim.

Maleri av Eidsfoss med gammal og ny kraftstasjon

Fargeblyant på papir, 1967.

Ca 20 cm langt og 15 cm høyt

Svarttjønn etter maleri av August Cappelen er et motiv som Trygve malte fleire ganger

Bysten med navnet Øyvind, laga te handelsstevne i 1955. Det er Trygve sin sønn som er modell. Holla hadde ein egen del av lokalene for å vise fram håndverkstradisjoner og interresante gjenstander fra bygda.

Maleri på rundt 100x 130

Tusjtegning av uheldig nissefar

Jula 1953 slepper nissefar og nissemor inn ved vakta ved Ulefos Jernverk!

Oljemaleri

Lagd i leire : Denne jula ska jeg og Kalle kanin kose oss med gulrøtter!

Tusjtegning

Noen av de fargelagte blei det trykt opp kort av i 60-åra

Svarttjønn etter August Cappelen

« Hvem er det som tramper på mi bru?»

Illustrasjon for verksavisa Ulefos Nytt som du leser alle nummera av på sida te historielaget

Lagd i leire og rundt 40 centimeter høy

Arbeid i glass og bly

Oljemaleri

Tusjtegning

Lagd i leire: Reguleringstannlegen hadde stengt te jul, så da sparer vi på tannpirkerbudsjettet!

Oljemaleri

Underlaget er veldig grovt sandpapir!

Lagd i leire: Juleølet anno 1959 holdt usedvanlig god kvalitet!

Tusjtegning

Tollef Hvale ( 1911 - 1999 ) er begravd på Borgestad i Skien sammen med kona.

Malt i 1987 etter fotografi fra 50 åra. Motivet er Kåsene som brant i 2004

Thorolf Holmboe (1866 - 1935)

Astrid Karine Tufte ( 1923 - 1991 ) va gift med Arne Tufte.

Astrid sitt motiv er ein anna Kåsene -plass i Kåsene

Jacob Edvard Munch (1776 - 1839) Jacob va yrkesmilitær og ein av våre første malere som fekk utdanning innen kunsten. Han studerte i Kjøbenhavn mellom 1804 og 1806. Jacob va ein av grunleggerane av den kongelige tegneskole i Christiania i 1818.

Sjølportrett fra 1809

«Uhlefos med endeel tilhørende saugbruk i Tællemarken» antatt malt i 1824.

Paul Sohnwaldt Linaae (1791–1866) var en norsk skipsreder, kunstner og bokholder. Han er kjent for byprospekter og landskapsakvareller og va født i Langesund. Han gifta seg med ei datter av Jørgen Aall. Ho døde tidlig og Paul fløtta mye rundt. Han malte med Hans Gude i Düsseldorf og dro siden videre te Paris og London. Han hadde noen år i Sverige der han underviste. Da han kom heim fra Sverige, blei han forvalter på Bolvig Jernværk, og senere forvalter hos Hans Cappelens enke. I sine siste leveår jobba han som bokholder ved Den første Norske Assuranceforening i Porsgrunn. Han foretrakk å gi bort bildene sine te venner og kjente.

Linaae akvarell fra 1815

Hjuldamperen «Statsraad Stang» på reise mellom Notodden og Ulefoss i 1852

Linaae maleri fra 1838 over Ulefos

Nils Hamborg ( 1927 - 1996 ) gifter seg i 1954 med Birgit Norgarden fra Seljord. Han budde på Skårdal i Lunde da han gifta seg og va snekker. Han va indremisjonsmann og va glad i naturen. Han dreiv også med jakthunder som kom på utstilling. Han er ført som arbeider ved vindusfabrikk og va ein av de første som bygde hus på feltet på Berget. Han hadde salgsutstilling sammen med Birger Bergland og Dagfinn Negård fleire ganger i 80 åra.

Stua te Sondre Norheim i Morgedal

Kåsa borte ved vanntårnet på Holla

Josef Kronborg ( 1863 - 1949 ) Hans Josef Gundersen Kronborg va onkel te den store søskenflokken på Sandbakken, blant anna Torleif og Edle. Han gifter seg med si Maren i 1905 og de skulle ikke få ungar sammen. Maren hadde ein sønn fra før av, Kristian Kristiansen, han va fiskehandler og budde på Kronborg sammen med Maren og Josef. Josef fekk ei datter i 1889, Hilda Josefine. Hilda er pleiebarn på Gravningen på Sannes i 1900. I 1910 er ho ugift tjenestejente i Askim i Østfold. Josef va verksmann heile livet, men på fritida fekk han utløp for sine kunstneriske evner. Heime på Kronborg dekorerte han blant anna fuglebrett og leikestue med sirlig løvsagarbeide. Spesielt godt ungetekke va ikke Josef utstyrt med, de va redde for ham, for han va morsk og streng.

Utskjært i tre og malt

Carl Frithjof Smith ( 1859 - 1917 ) var en norsk maler som spesialiserte seg på sjangermaleri og portretter. Sjangermaleri betyr bare at han fant si nisje med motiver som han visste kundene ville ha. Han hadde hele sin karriere i Tyskland og var lite kjent i Norge.

C.F. Smith Nomevann i 1876

To malerier fra Romsdalsfjorden

Dagfinn Negård ( 1912 - 2004 ) Dagfinn va av ein søskenflokk på sju og etternavnet kom med bestefaren hans som kom fra Storelvdal på Hedmarken. Han kom te Holla i forbindelse med kanalbygginga og han va gråsteinsmurer. Dagfinn va født på Lanna og skulle siden bygge hus oppe i Kanada. Han va gift ei stund med Wanda Gundersen.

Wanda si mor dreiv moteforretning på nedre verket der brudebildet er tatt. Som vi ser er dette i ein av to slaggsteinsbygninger som lå ved siden av Haugbygningen. Wanda (1915 - 1992 ) lærte av si mor og va opptatt av klær og mote gjennom heile livet.

Etter et fotografi fra kanalutbygginga rundt 1890 og da i området der gamlebanken ligger i dag.

Oljemaleri fra plassen som Rui jentene budde på oppe på Dalen. Bildet er malt i 96 etter ein tur som Dagfinn hadde med sønnen Cato. Cato er også ein dyktig maler.

Ludvig Skramstad ( 1855 - 1912 ) va født på Hamar og kom i 1870 åra inn på « Den Kongelige Tegneskole» i Christiania. Han hadde siden et opphold i Düsseldorf, for så å fløtte te Drøbak der han budde i ein 15 års tid. I 1902 fløtta han te München og der budde han te sin død. Ludvig va mest kjent for sine landskapsbilder.

Ludvig Skramstad, 1891

Ture Holm ( 1890 - 1961 ) va født i Stockholm og gjekk på kunstskole i Göteborg før han kom te Holla. Han gifta seg i Holla i 1918 med Anette Kiönig, bedre kjent som Nanna. Disse jobba som kunstnere i Holla innen maleri, akvarell og grafikk. Det va harde tider så ofte bytta de bort kunstverk mot mat. De budde hos doktor Tufte på Tufte da de kom te bygda og siden på Søvestranda. De vanka mye med Torfinn Skard og Nils Bakken som begge va lærere på Søve. Perioden i Holla blei ikke så lang. Midt i 20 åra finner vi døm i Seljord i eget nybygd hus. Det finnes mye etter Ture og Nanna på Vest- Telemark museum og da gårdsmotiver fra øvre Telemark. De er begge gravlagt i Seljord og Nanna døde i 1954, 80 år.

Nanna og Ture i 1924

Kornstaurer i bakken nerafor den store eika på Søve, ca 1920.

Fra Fen mot Søve, ca 1920

« Jeg ? Nei jeg hakke noe å klaga på!»

Utsikt fra huset deres ut over hagan

Julekort va ein god måte å tjene ein større eingangssum. Kjell Aukrust gjorde også det.

Kan det være heimen te Tarjei og Halldis Vesås som het Midtbø og lå litt vest av Åmot?

Anette (Nanna) Kiönig ( 1876 - 1954 ) Har ikke noe bilde med Nanna som har noe Holla-motiv, men ein lesar av bloggen hadde detta bildet som jeg syntes va så fint, så jeg tar det med!

Ganske sikkert malt i den perioden Ture og Nanna budde i Holla.

Nok et motiv med blomster av Nanna

Ture med kledelig hatt og Nanna med katta Sancho. Nannas søster, Titti er på besøk. Bildet er den rivde plassen Søvestranda.

Severin Segelcke ( 1867 - 1940 ) va ein norsk yrkesmilitær som ved ein rein tilfeldighet blei dratt inn i kunstmiljøet. Rundt 1890 blir han sendt te Tyskland for det norske forsvar for å studere elektronikk! Han har ganske sikkert søkt seg te det norske miljøet og han skulle komme te å vanke med Edvard Munch. Den verdenskjente svenske forfatteren August Strindberg hører også te omgangskretsen i Tyskland. Han debuterer på høstutstillinga i 1894 og studerer siden kunst i Paris og Italia. Han bur noen få år i Kviteseid og fløttar siden te Oslo. Severin er mest kjent for å illustrere barnebøkar.

Maleriet er fra 1891 og har møtt verksfolk på vei te garderoben i minst 40 år! Det er over to meter høgt og over ein meter bredt! Ole Gulliksen ( 1856 - 1920 ) fyller stødig kassa, mens kompisen Olaus Severin (Laven) Aasmundsen (1874 - 1946) står klar med si jernøse.

«Fra Fredriksten»

Nevlunghavn, 1910

Carl Møller ( 1845 - 1920 ) va ein dansk maler som lærte å male på det danske kunstakademiet. Han gikk i tillegg hos anerkjente malere i Danmark for å lære meire. Motivene te landskapsmaleriene fant han rundt Roskilde og på Nordsjælland. Han malte også fleire bilder med blomstermotiv. Dette va noe som va populært på denne tida og førte kanskje te at Carl hadde økonomi te å reise te Norge. Vårt bilde har teksten» Maleri av Ulefossen i Telemarken « og datert 5. august 1904. Vi ser den gamle nåledammen og klipper på høyre side der kraftstasjonen skulle bli bygd. Bak skimter vi Nunsås

Axel Wilhelm Nordgren ( 1828 - 1888 ) va svensk og lærte sine første penselstrøk av faren Carl, som også va også kunstmaler. Axel reiste te Düsseldorf for å lære meir og her traff han August Cappelen. Disse blei gode venner og reiste te Holla og malte inne på heia sammen. Det samme motivet malte August, så Axel sitt motiv er helst inne fra heia. Malemessig va Axel og August ute etter å fange det samme i naturen. Axel blir i Sverige regna for den mest markante stemningslyrikeren av de svenske malerne som reiste te Düsseldorf.

Herman August Cappelen ( 1827 - 1852 ) var ein norsk nasjonalromantisk maler og ein tidlig representant for Düsseldorfskolen. I denna kunstkretsen va naturens mysterium viktig å få ned på lerretet. Da August bare er ein 7-8 år havner han på Ulefoss gjennom farens kjøp av Holden Jernverk. Han va ein av ganske få som hadde økonomiske muligheter for å bli skolert. Han har blitt inspirert av naturen i Holla, men det er ikke alltid like enkelt å slå fast hvor motivet er fra. Det finnes mange studier av skogsbunn og falne trær etter August. Her har han trulig hatt tegninger å gå ut i fra og siden satt disse sammen te malerier. August er den mest anerkjente kunstneren vårt distrikt har fostra.

August sitt samme motiv som Axel Nordgren

Bekk ved Holden

Holden før ombygginga i 1857/58

Studie av tre, Ulefos- Holden

Detta ska være det første bildet August malte, ca 1844-45. Vi har Nordsjø med Valebø og Romnes. Det hvite huset er Holden før ombygginga med taka på nedre verket bak og noe av øvre verket lengst te høyre. De to bygningane med tre piper er slaggsteinsbygningane på nedre verket. Haugbygningen ligger da te høyre for dissa bak det store treet. Mellom Holden og skråningen opp mot Kohinoor lå det et stort uthus! Videre ser vi Strømodden med et uthus/låve. August har stått i området der Kohinoor ligger, eller litt nærmare Krøsset. Et relativt ukjent bilde av kunstneren, men utrulig spennande!

Trulig i dagens øvre Kåsene

Den gamle brua mellom Herregården og Espevalen

Holden: Trulig er veldig mange av hans tegninger fra 1848 fra vårt distrikt. Det er gjerne skogsstudier og ulike typer treslag. Det er forøvrig mange tegninger av August fra 1848.

Ein del av øvre verket og stårren

Hva husa det store hvite huset som lå i området der gamlebanken ligger i dag? Så har vi det store hvite i Kållasbakken. Er detta bolighuset te den rivne plassen Bakken eller ein forvaltarbolig? Hvitmaling va et dyrt produkt som vanlige folk ikke hadde råd te! Kan det være Haugbygningen vi ser ruve lengst oppe te venstre og Strandsplass svakt te høyre for denne?

Vannrenne ved Ulefos Jernverk

Utsikt over Nordsjø fra Stangefjell

Skisse av Romnesodden fra 1848

Svarttjønn rett øst av Hommevannet på heia

Vannrenne ved Ulefos Jernverk

Nok ein tegning fra 1848 som er ført Holden

Sannavann

USIKKERT: Ser ut te å være Valebø i bakgrunnen. Kan det være før du kommer ned te Torsnes?

Utsikt fra Eie mot Ulefoss: Ei søster av August budde på Eie

Prestehavna ved Holden, 1848. Grasslettene som ligger langs Tvaravegen holdt presten unna for prestebolet ei god stund etter at andre områder blei solgt. Da er det studie av Haugelva vi ser.

Parken ved hovedgården

Det er ført nær Ulefos på bildet. Kuppelen på Ulefos hovedgård sees te høyre!

Stort lauvtre i Holden

Motiv fra Holla

Samma motivet som Stangefjell-bildet, bare lågare i terrenget ned mot Kaste

Tvaratjønn med det blanke fjellet innafor bommen og Nunsås bak.

Hans Fredrik Gude ( 1825 - 1903 ) Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere, og var sammen med blant andre Adolph Tidemand sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen. Han va javngammal med August Cappelen og etter at August døde, ønska Gude å se hvor kompisen fant inspirasjon.To år etter at Cappelen va død reiste Gude te August sine foreldre i Holden og siden te Landsmarka:

Hans Fredrik Gude tolker Sanna i Landsmarka i 1854

Kobberstikk fra Vrangfoss, 1858: «Foss med tømmerflødere»

Alf Haugen

Røkstua under nedre Namløs

KUNST I HOLLA

Avanserte innstillinger