HOLLA GAMLE UNGDOMSSKOLE 1952*-2014
Flyfoto fra 1970/71 som gir oss ein oversikt over de ulike bygningane
Arbeidsforholda for ansatte og elever ved Holla Ungdomsskole hadde i fleire år vært oppe te diskusjon. I 2005/2006 blei planene om ny skole håndfaste og løfta inn i den politiske debatten. Våren 2013 er alle planer lagt og Hans Olav Bærland tar med seg sitt kamera og dokumenterer sin gamle arbeidsplass. Videre kjempa Hans Olav for bevaring av den flotte hestekastanja som stod i hagan te Solbakken. Den va litt brysom for utbyggerane og skulle vært tatt bort, men Hans Olav sine argumenter vant fram. Detta fine treet er i dag med på å mjukne uttrykket rundt den nye flotte skolebygningen. Det er altså Hans Olav sin fortjeneste at vi nå kan «gå litt på tur» i den gamle ungdomsskolen! Hjertelig takk, Hans Olav!
LITT OM SKOLESTRUKTUREN I HOLLA OG FUNN FRA AVISENE
I 1923 stod Ulefoss skole ferdig. For første gang va ungane fra Sagene samla i samme skolehuset som ungane fra verkssida. I 1919/20 starta middelskolen på Rindar på Vesthagan opp. Den fekk snart navnet realskole og her gjekk ungdom som ville studere realfag etter endt barneskole. Skolen på Rindar va starta på privat initiativ og altså ikke i kommunal regi. Holla herredsstyre støtta tidlig Rindar økonomisk og pengane skulle dekke lærarlønningar og diverse.
Rindar realskole
Gunnar Christian Skagestad va lærer på Rindar fra 1938-1946.
Fra avisene:
Juni 1946: Kommunen bør overta realskolen. Skolepultane er utdaterte og læremiljøet er usunt.
Mai 1947: Styret i Rindar realskole ønsker at kommunen overtar drifta. Kommunen ønsker å overta muligens fra høsten 1948 og øker den økonomiske støtta te skolen betraktelig.
Mai 1949: Forholda ved skolebygget på Rindar er i så dårlig forfatning at drift ikke kan forsette:
Desember 1949:
Mai 1950 og realskolen fløttas midlertidig te Fen skole!
1.juli 1950 overtok kommunen realskolen.
Mars 1952: Realskolen får 2000kr te nødvendige reperasjoner.
April 1953:
NB: MED EKSAMENSRETT FULGTE DET EI STOR GULROT, NEMLIG STATSSTØTTE.
Rektor Brusli informerte kommunestyret om at så fort kommunen hadde tatt over realskolen, ville eksamensretten innvilgas og med den statsstøtta.
September 1953
1955: Realskolen får 1000kr te bord og stoler. Rektor er Brusli og Sv. J. Hanto er lærar. Nils Øystein Brusli overtok som rektor ved realskolen i 1947 etter Skagestad. I 1955 bevilgar kommunen penger te ein totalombygging av Rindar som skulle være bolig for styreren av realskolen. Torgunn Ingulstad fekk særdeles tilfredstillende i norsk stil på realskolen. I juni 57 slutta Brusli som rektor og Ragnar Andenæs blei ansatt som ny.
Etter Gerhard Hedlund: I 1957 hadde Holla realskole to undervisningspaviljongar å bruke. Siden kom den tredje. Dette er da to av tre klassebygg på den kommende ungdomsskolen.
I august 1959 begynte 32 elevar ved Holla Realskole.
I 1960 slutta lektorene Klovning og Birger Tønnevold ved realskolen. Ein trudde at planene om å gjøre skolen om te ungdomsskole va årsaken. Lektorene hadde ytra ønske om å undervise ved et gymnas. Sveinung J. Hanto(1910-1986) påtok seg rektorjobben ved realskolen. Eksamensretten hadde gått ut, men departementet hadde nå forlenga denne retten med ett år.
Realskoleelevar for året 61/62 med Geir Haatveit som lærar.
Etter Gerhard Hedlund: De siste realskoleelevane blei uteksaminert våren 1965. Det stemmer godt med avisfunn, da Holla ungdomsskole blir nevnt javnt fra 1964/65 og ikke realskolen.
På oppsida av den gamle ungdomsskolen lå verksplassen øvre Sandbakken. Her va det tre leilighetar med uthus og ein liten låve. Denna låven måtte rivas da skolen skulle byggas, men den stod tidlig i 50 åra:
* NB: MYE PEKAR I RETNING AV AT UNDERVISNINGA VED HOLLA GAMLE UNGDOMSSKOLE TAR TE FRA SKOLEÅRET 1952/53, MEN DA SOM REALSKOLE, IKKE UNGDOMSSKOLE. UNGDOMSSKOLE -DRIFTA ER I GANG PÅ HØSTEN 64/65 OG DA GÅR OGSÅ 8. OG 9. KLASSE FRA LUNDE HER. DE GÅR PÅ DENNA TIDA OG VENTAR PÅ EGET SKOLEBYGG I LUNDE!
VI SER PÅ HANS OLAV SINE BILDER
Te venstre har vi litt av administrasjonsbygget. Her holdt rektor og lærerne te og jeg huskar sjøl allrommet som blei brukt kun i nødstilfeller te undervisning og da gjerne ved framvisning av film. Detta rommet har trulig blitt bruka som skolebibliotek tidligare og blei overflødig da fylkesbiblioteket kom i bånn av Kjerkebakken. Te høyre for nedre Sandbakken ser vi murbyningen som helst kom opp rundt 1969. I 1980 da jeg sjøl va elev, va det ein stor sløydsal nede. Ved siden av hadde vi et klasserom som vi brukte for å lære perspektiv-tegning av Holand. Holand hadde ein regel som trumfa alt:» Er du ikke venner med vinkelen, så er du ikke venner med meg!» Så huskar jeg ein ildfast ovn som trylla om slapp leire te stor kunst! Siden blei det brent ein andre gang, for nå hadde vi lagt på glasur. Det blei laga mange fine julepresangar den vinteren og detta va ein aktivitet som mange lika. Det va Greta Arntsen som åpna de kunstneriske følelsane hos oss. I 2.etasje kan jeg bare huske vi hadde matte noen få ganger, men her va det fysikk- og kjemirom.
Egenprodusert keramikk
Kontorbygget som husa rektor Lie og lærerane
Rektor underviste i tysk. Ein gang det va urolig i timen knakk han ein blyant i rein frustrasjon på ein heilt spesiell måte. Blyanten lå oppå peke- og ringfinger med langfingeren over blyanten. Prøv sjøl!
Kontorbygget med litt av Solbakken te høyre.
Fra murbygget med sløydsal lå klasseromma på rekke i kjede. Så et lite overbygd uteområde som hang sammen med det røde bygget rett fram. I underdelen ser vi to dørar som leda oss inn te doane. Jentene hadde sin seksjon og guttane sin. Her va det mørkt og ein eim av rulletobakk blanda seg med dolukt. Her dreiv lærerane å jakta på tjuvrøykerane, men jeg kan ikke huske at noen blei tatt for røyking. Skolens musikkrom hadde også tilhold i underetasjen. Vi ser også vannfontena som blei laga på lausforminga på verket i 90 åra. Den blei gitt som gave.
I andre høgda holdt husstell-undervisninga te. Detta va obligatorisk for 7. trinn og jeg lika det så godt at jeg valgte det i 9. klasse også. Her lærte vi å stryke klær og matlaging. Detta va fin lærdom videre i livet, men det viktigaste vi lærte va struktur og samarbeid. Jeg huskar mor mi va spent på fredagene. Da hendte det jeg kom heim med bakevarer og vi kosa oss på kjøkkenet mens jeg la ut om dagen. Ein gang hadde vi laga noe nytt og eksotisk, nemlig pizza! Denna nyvinningen va noe alle i familien satte pris på. Elevrådet hadde et rom i denna etasjen og de som trengte ekstraundervisning hadde sine timar her.
Stort sett hørte vi på Inger Lindalen(1930-2003). Ho va tydelig og lun og vi lika henne. Jeg trur ikke ho hadde andre timar enn husstell på denne tida. Ein gang va det ein som fekk det for seg at han ville kaste deig ut vinduet ute i gangen. Det va kobla vinduer og kun det eine settet va åpent. Kroppen tok fart og bomma på det åpne vinduet, men traff det som va lukka! Resultatet gir seg sjøl: Knust glass og besøk hos rektor!
Hvert arbeidslag bestod av fire elevar.
Planting og bordtennisbord ute va ikke på trappene i 1980.
Her blei det åpna opp da den nye barneskolen kom på oppsida
8B vinteren 79/80 og vår klasseforstander Gjermund Kile. Han har akkurat feira sin 90 års dag og er litt dårlig te beins, men hue er like skarpt som det alltid har vært. Gjermund kjørte også skolebussen og han imponerte med spenst og styrke: Nede i gymnastikksalen blei tjukkasser, tau og anna utstyr bruka. Taua hang i taket og kunne draes ut i salen. Gjermund tok tauet og klatra etter bare hendane heilt opp med beina rett ut samla! Det kunststøkket er det ikke mange som gjør etter ham!
På sommaren «piska» Kile og Haugane oss rundt i joggesko: Ned Dalane, opp Hundremeterskogen, forbi Strandsplass, opp te vanntårnet og ned langs kjerkegården. Eine gangen huskar jeg Gjermund sa da jeg kom i mål: «Jøss, kommer du alt nå?»
Uro i klassa er det ingen lærar som likar. Heller ikke Gjermund! Da eleven kunne si at «det vakke jeg som snakka», smalt det fra Gjermund: «Nei, men du tygger!»
Ein gang i ein mattetime forberedte vi oss te prøve. Gjermund forklarte og forklarte på tavla. Vi skulle bare gjøre sånn! Noen blei meir og meir frustrert for de skjønte ikke framgangsmåten. Gjermund blei også frustrert, for han ønska bare at vi skulle få det te. På forklaring nr 7 forandra han litt på framstillinga si og alle forstod. Da vi så hvor glad han blei, skjønte vi at han va like glad i oss, som vi va i ham!
På bildet står vi foran de voldsomme snøhaugane som blei lagt opp hver vinter ut mot håndballbanen. Max Demuth va større og sterkare enn alle oss andre. Vi leika kongen på haugen her og Max gav meg tenavnet Napoleon. Jeg va liten og veik, men styrte «mine» tropper for å rive Max ned fra haugen. Da vi seinare ikke hadde noen haug å styre over på Bø videregående, blei vi gode venner!
Bildet blei tatt av ein elev som hadde foto som valgfag.
Her er alle tre klassene på vårt trinn på vårtur te Sannavann. Vannet va vel freskt for mange av oss.
Jostein Bjerke, Ole Anders Andersen og Ivar Fiane som gjekk på trinnet over. Trulig va alle trinna på ungdomsskolen på denna turen. Fløyelsbukser va populært.
Morten Karlson: «Jeg bare kom på at jeg hadde glømt skoa»!
Her er vi i bygget som va gangen te mi klasse på skolen. På vår tid va det kun knaggar te jakker ute i gangen og døra te høyre kom seinare. Det er inn- og utgang for bevegelseshemma. Vi måtte alltid ut i friminutta, men ein vinter det va veldig kaldt, fekk vi sitte her i gangen å spella kort.
Klasserommet te mi klasse. Da vinteren kom, kunne vi se Diderik Cappelen over jordene på ski. Han kom heimafra Furustul og skulle ned på kontoret på jernverket. Han hadde alltid nikkers og lange ullstrømper, akkurat slik det skulle væra!
Ein gang satt ein klassekamerat og leika seg med ein passer på første rad. Læreren rygga inn i denna passeren og eleven blei løfta etter hue/ører ut på gangen! Læreren hadde i yngre år vært norgesmester i boksing, så gammal hardtrening kom nok ein gang te nytte!
Her har vi tre bilder fra naboklasserommet som tehørte A klassa. Døra mellom klasseromma, glassveggen og veggfarge, va heller ikke i mi tid. Jeg huskar at noen timar i 9. klasse va vi delt i engelsktimane. Jeg huskar det, fordi begge gruppene fekk løft læringsmessig. Av og te hadde vi da undervisning i språk-rommet som lå vegg i vegg med detta klasserommet. Her hadde alle elevane tegang på høretelefoner og vi hørte tekstar på stiv Oxford-dialekt. Det va litt som radioteateret, men på engelsk.
Fire bilder fra lesesal/bibliotek, som heller ikke fantes i mi tid som elev.
Først kom EDB, så computere og siden datamaskiner. I 1980 satt vi og lærte regnskap med Haugane og førte debet og kredit sirlig inn i sine respektive kolonner. Det va vår data!
I storefri blei skolen ofte besøkt av tidligare elevar. De kom for å snakke med jentene. De hadde tøffe halstørkler og kjøreklær som matcha motorsyklane de kom på. Vi gutta hadde ikke tjangs med våre femgira DBS syklar med katteauer i felgen! Nei, Helge, Vidar og Terje kunne vi ikke konkurrere mot! Vi fekk likavel ein halv seier da bommen kom opp i bakken i bildet. Ein plass måtte grensa gå!
Solbakken lå akkurat der den nye skolen blei bygd. Den va i utgangspunktet ein privat eiendom, men blei siden kjøpt av kommunen. Her har mange budd og før huset blei rivd, brukte kommunen huset som barnehaga.
Vi ser såvidt ned på bygget som husa svømmehallen. Bygget med svømmehall og gymnastikksal stod ferdig i 1966. For ein som hadde vassa på nomestranda to ganger og tråkka rundt i bassenget på Dagsrud fire ganger, blei svømmeundervisninga på Ulefoss ein tøff overgang. Mor mi trur jeg ikke kunne svømme. Jeg så aldri at ho prøvde. Far min holdt på å drukne i Frognerbadet tidlig i 50 åra og blei aldri badeløve etter det! Nå gjekk vår svømmelærer langs bassengkanten med ei isoporplate som jeg skulle svømme etter. Mitt problem va at jeg ikke kunne svømme! Hver gang jeg trudde jeg fekk tak i den j*@# plata, blei ho tatt bort. Jeg gjekk under å svelga masse vann, men ikke nok te at jeg kunne stå på bånn! Jeg tok ikke skrekken og samma sommaren lærte jeg å svømme i Kastebukta sammen med gode kompisar. Heilt uten isoporplate!
Skulle du te skoletannlegen tidlig i 70 åra reiste du te det hvite huset nerafor Solbakken. I andre etasje va det leilighet. Det va tøft å væra 7 år og måtte sitte å vente på tur i ei lukt av svidd tann og ein radio som hadde som jobb å overdøve jamringa fra pasienten som va inne før deg!
SÅ FØLGER UTKAST OG ULIKE IDÉER OM NY SKOLE
I 2006 kommer de første planene. Her er det meir å bruke det eksisterende og bygge noe i tillegg.
2008 og arealbehovet har auka
Siden kom det to forslag om sambruk av spesialrom med barneskolen. I første forslaget skulle den nye ungdomsskolen ligge separat, mens i alternativ to skulle den ligge rett ved barneskolen.
I 2012 kom forslaget om å bygge ved siden av samfunnhuset.
Mars 2013
August 2014
I byggperioden holdt elevar og lærere te i brakkeriggar på den gamle håndballbanen. Lærerane hadde «kontor» i det hvite bygget der skoletannlegen tidligare holdt te.
Amfiet i den nye storstua er underveis
Skolen er ferdig og Hans Olav sitt hestekastanjetre står og skinner sammen med nybygget!
https://youtu.be/xe3NUKCnZp4?si=4440ti7iudenJlKJ
Om å være i støypeskjea, om å passe inn, om løsrivelse og finne seg sjøl og om mødre sin kjærlighet te sine avkom og deres ønske om kontroll. «Mother» av Pink Floyd.
Kilder: Hans Olav Bærland sine fotografier, nb.no, Nome kommune, nrk, fem fotografier jeg hadde sjøl og egne minner og notiser.