HANDELSHUSET TORESKAAS OG VESTHAGAN I AVISENE
Vi ska denna gangen se på handelshuset Toreskaas på Vesthagan og sporadiske trekk vi finner om livet på Vesthagan i avisene. Denna butikken har hatt et enormt vareutvalg opp gjennom tida. De solgte det som kundene etterspurte, ikke det som dagens ulike kjeder bestemmer. Her kan du som lesar sjøl finne ut av sortimentet!
Driverane av forretningen er det også naturlig å se litt på. Uten døm hadde vi ingen historie!
Årsaken te denna bolken er at jeg fekk tesendt et lite hefte av Hans Olav Bærland og fotografier av butikken. Heftet skildrar oppstarten av landhandelen og livet på Vesthagan med varme og respekt. Det blei gitt ut i 1962 av Halvor Toreskaas jr i forbindelse med 50 års jubileumet te butikken. Halvor Ove Toreskaas har også bidratt med fotografier og avisutkløpp. Han er sønn av Halvor jr.
Ein stor takk, Hans Olav og Halvor Ove!
Plassen som de ville bygge på va tomta som Hilda Mørch eide. Ho fekk satt opp hus her i 1927 og dreiv hatteforretning og budde i 2. etasje. Hilda (1887-1968) va datter av skogfoden te Cappelen, Johannes Andersen og Anne Thomine Hansdatter. Anne Thomine va datter av Hans Bergkåsa som starta landhandel på Lanna. (Les om Aaheim på denne sida). Hilda gifta seg i 1936 med Halvor på nedre Espevalen. De fekk ingen ungar. Hvor Hilda tok Mørch- navnet fra ……..
Hilda er internatbestyrerinne i Skien da ho giftar seg.
I panteregisteret står det at fru Hilda Mørch er kjøper av tomta som får navnet Askeli. Det betyr at ho er gift eller hadde vært gift. Etter leiting i avisene, finner jeg at ho giftar seg i 1915 med støperimester Harald Mørch, Skien. De gifta seg i Holla og hans fulle navn va Harald Christian Johannes Mørch(1877-1918). Han va født i Sollerød sogn i Danmark og han dør etter kun 2,5 års ekteskap av hjerteproblemer. Han er da ført som formermester på jernverket. Harald va ikke lenge i bygda, han rakk aldri å bli brukt som fadder i Holla. Harald og Hilda fekk ingen ungar. Hilda gifta seg så siden med Halvor Espevalen.
Hilda i 1903
Abjørn Tufte kjøpte huset i 1931 og gav tomta navnet Ura:
Fylkesgartner Nils Oppheim bygger detta huset på Vesthagan i 1907 og kaller plassen sin Solli. Han ska ha mye av æra for at hagane på Vesthagan va så fine.
Det brant i august 1931 hos Ole Pedersen og hans familie. Han og kona bygde huset i 1907/1908:
I november 1931 er planene for ein ny skole på Vesthagan ein realitet!
I februar 1934 brenner det igjen på Vesthagan og det er skolebestyrar Brynhildsen sitt bolighus som brenner ned.
Navnet Toreskaas kommer fra bruket med samme navn som va fra gammalt av ein husmannsplass under Susås i Eidsbygda. Det er kjent at plassen er rydda av Tore rundt 1650.
Toreskås rundt 1920
LITT OM BUTIKKDRIFTA, VARER OG REKLAME
De som ville bruke Bratsberg Amts Hagebrukforening te å selge frukt, stod fritt te å gjøra det. Nils Oppheim va altså amtsgartner for det øvre distriktet og han formidla salg gjennom landhandler Toreskaas. Hver lørdag kunne han kontaktas via telefonen te landhandleren på Vesthagan. September 1913.
September 1917: Her ser vi at jernverkets korps er oppløst!
1. verdenskrig går mot slutten. Norge stod uttafor krigshendelsane, men fire år med krig på kontinentet gjorde at det blei rasjonering av varer her heime. De rasjonerte varene kunne nå bare utleveras mot kontant betaling.
Sykkelen Staale blei produsert på Notodden og stålet blei importert fra Sverige. Her ser vi Staale-sykler du fekk i 1920 hos Toreskaas:
Det va ikke billige syklar du fekk kjøpe i butikken te Aslaug og Halvor. Prisen tesvarar rundt 7 000kr i dag. Det va mye pengar tidlig på 20 tallet.
Ca 1925
Mars 1931
Desember 1937
I 1947 feirar Aslaug og Halvor sine naboer Olga og Andreas Eide. De hadde vært gift i 50 år!
Januar 1949
Aslaug Toreskaas (1892-1987)
September 1953. Yrket stiger er kobla te gruvedrift og da slik aktivitet som va i Febakke/Fen på denne tida.
Innehaver Aslaug Toreskaas ved feiringa av 50 års jubileumet i 1962
1972
1972
Sommaren 74 og 75
Jula 75
Jula 76 og 77
I mai 1952 blei Aslaug gjenvalgt som formann i Holla Røde Kors.
Aslaug og Halvor hadde fire ungar. Halvor, Solveig, Birgit og Hans Ragnar. Birgit hadde klengenavnet Bibbi og Hans Ragnar blei kalt Hansemann. Solveig (1914-2007) og Bibbi (1916-2001) gifta seg aldri. Birgit va oppkalt etter farmor.
Fra venstre: Solveig, mamma Aslaug, Halvor Jr, pappa Halvor og Bibbi (Birgit). Fra verandaen i 2. etasje rundt 1920. Legg merke te den artige utsparinga i toppen av verandaen. Foto: Gunnar Hørthe, Halvor Ove Toreskaas sin svoger. Hjertelig takk, Gunnar.
Bibbi i 1955 med niesene Anne og Halvor Ove.
I 1950 kunne ein få engelskundervisning av Solveig. Da ringte du bare nummer 58 på Ulefoss og ga beskjed i butikken.
Halvor Ove Toreskaas og søstera Anne blir lest for av tante Solveig, november 1955.
Barndåp i 1957. Halvor Ove og søstera Anne framme. Hansemann framme te venstre i uniform, Aslaug Toreskaas holder dåpsbarnet Hans Georg ( Hasse) Toreskaas, bror av Anne og Halvor Ove. Te venstre for Aslaug står dattera Bibbi. Te høyre står Karin Toreskaas, mor te dissa tre ungane og gift med Halvor Toreskaas Jr. Lengst te høyre ser vi Karin sin far, Georg Gabrielsen fra Brevik. Dåpen va i Oddernes kjerke i Kristiansand.
Påskeferien i 1957 er over og vi sier ha det bra te farmor Aslaug og butikken hennes.
Bibbi med melkespannet og Anne Toreskaas med flott heimestrikka genser med matchende lue. Anne si mor, Karin, har på seg dyremønstra sid kåpe. Te høyre for Karin står hennes svigermor, Aslaug. Den stilige herremannen med slips, hatt og frakk er Aslaug sin sønn, Halvor Jr.
Legg merke te butikkskiltet.
Bibbi og Halvor Ove i 1952/53: « Bibbi var i butikken stort sett hele livet. Solveig var der bare de siste årene. Hun var i Sverige under krigen, kom tilbake i 45, hadde noen måneders opphold i Paris, kom tilbake, men arbeidet i mange år som koldjomfru i Sauda på et turisthotell.» Halvor Ove Toreskaas.
******
LITT OM GRUNNLEGGAREN, HALVOR H. TORESKAAS (1887-1952)
Mars 1907: Ved Vennesla i Masovnbakken blei det avholdt hopprenn. Det va 42 elever ved underoffisersskolen som konkurrerte. Toreskaas fekk 3. premie og et beger.
Mars 1908: Tetross for regn fra morran av, klarna været utover dagen og Oddersjaa Skirend kunne gå av stabelen (Kristiansand). Løperne måtte smøre skia, men det va ikke uten risiko med den kramme og våte snøen. Her va det fare for lugging i både ovarrenn og unnarennet i bakken. Detta medførte at mange ramla, men Halvor Toreskaas holdt seg på beina og fekk det lengste svevet med 23 meter. Etter rennet samla hopperane seg og åt nista si. Stemningen va upåklagelig. Så blei det snøballkrig. Siden skulle det delas ut premier. Halvor Toreskaas vant sjølve rennet med 45 meter tesammen. Det va 17 deltakere. Toreskaas vant også Damenes Pokal. Det va i Suldalsbakken de hoppa. Under ser vi fra rennet i 1914 i denna bakken.
I september 1908 har Halvor Toreskaas bestått eksamen ved underoffisersskolen i Kristiansand.
Halvor har svogeren Nils Kise på fanget.
15. april 1912 blei «Ulefos Underordnede Handelsstand Og Kontorfolks Forening» danna. Halvor va ein av fire i styret. De beslutta at de også skulle starte avisa «Fritt Ord» som skulle håndskrivas.
I folketellinga for 1920 bur Aslaug og Halvor sammen med sine tre første. Dessuten er de ført som besteforeldre te Bergit og Anne!
Halvor hadde broren Ole som va drøye to år eldre enn Halvor. Han skulle dø i 1916 og kona i 1910. De hadde budd på Notodden og Ole jobba som snekker. De fekk Bergit i 1907 og Anne i 1910. Dissa to jentene bur da med sine søskenbarn og tante og onkel i 1920 på Vesthagan. Bergit blir gift med Karl Wabakken i Skien:
Anne blir også gift og buandes på Lanna:
September 1921.
Mars 1924
September 1926. Kjøpmann Halvor Toreskaas blei bruka som meddommer i Gjerpen.
Februar 1927
Juni 1931. Halvor har ganske sikkert vært jeger.
Ein anna plass stod det at Halvor hadde vært sjuk lenge før han døde.
HALVOR TORESKAAS JR (1913-2004)
Halvor va eldst i søskenflokken og han va trulig tenkt te å overta butikken på Vesthagan. Det skulle vise seg at han hadde andre ønsker og interesser enn å bli kjøpmann. Butikkveggane i Søvedalen blei kvelande for ein med utferdstrang og et stort formidlartalent. Så lang fartstid i butikkdrifta fekk ikke Halvor jr. Han satte spor på andre vis og va med på å forme Holla-samfunnet.
I mars 1938 sitter han i kretsstyret for speiderbevegelsen i Telemark. Vi legger også merke te at han er handelsbetjent og da trulig i familien sin butikk. Halvor er 25 år og året etter startar 2. verdenskrig. Halvor skulle etter krigen bli journalist. Først på Ulefoss alt i 1940, så i Skien og siden i Kristiansand.
September 1949
Ved krigens slutt, blir Halvor utnevnt te lensmann i Holla. Han hadde vært ein aktiv og sentral motstandsmann i bygda og ein som va «heil ved». I 1991 skildra han motstandskampen i Holla i detalj i denne boka du leser på nasjonalbiblioteket:
Halvor Toreskaas jr va som vi skjønner ein meget viktig mann i motstanden mot tyskerane. Flyveren Michael Hicks kom siden tebake te Holla i 1972 :
Michael Hicks med kona Freda og Halvor
Bankrøverne hadde utgitt seg for å være heimevernsfolk. Banksjef Halvorsen visste at detta ikke stemte, fordi han va sjøl ein ledende motstandsmann i Holla. Lensmann Toreskaas kom tilfeldig over den eine røvaren i Skien.
Mai 1945
Halvor jr lengst te høyre
I 1970 fekk Halvor ein stor artikkel inn i T.A. over to dagar. Mye av den handlar om «gutta på skauen» i Holla:
Vi ser her at Bibbi Torskaas va sjef for kurertjenesten te motstandsbevegelsen og mora Aslaug va forsyningssjef. Handelshuset Toreskaas må ha vært det sentrale stedet for heimefronten i Holla.
Videre ser vi at Halvor jr va den første formannen i Røde Kors i Holla fra 1941. Bibbi va styremedlem fra 1946 te minst 1950.
Bibbi er fadder og står te høyre, 1953. Dåpsbarnet er Anne Toreskaas og det er mormor Henriette Gabrielsen fra Brevik som holder henne.
Faren va jo med i denna foreninga, så det kan væra navnelikheten som gjør at Toreskaas jr er blitt satt opp som medlem.
September 1945
September 1946
August 1947
I november 1947 blir Karl Skjørholt dømt for sitt samarbeid med tyskerane. Vi ser at motstandsbevegelsen hadde innimellom tehold hos Halvor Toreskaas. Her va det også et kjørekontor under krigen.
April 1948
Det kan se ut som at Halvor har fløtta te Gjerpen i 1947. I tida han va journalist i avisa Fylkesavisen i Skien, finner vi ham nevnt sporadisk. I januar 1948 blei Skien Kameraklubb stifta og Halvor va varamedlem. Han va også varamedlem i Foreningen Norden. Skien og Telemark Turistforening feira 65 år og Halvor holdt tale for maten.
Halvor jr fløtta ut av bygda da han va rundt 35 år. Han budde lenger i Kristiansand enn han gjorde i Holla, men kjærligheten te heimbygda forsvant aldri. De harde og farlige krigsåra i bygda må ha satt spor for alltid. Som «bortebuar» va han særs produktiv med stoff te bokserien Holla-Minner:
HANS RAGNAR «HANSEMANN» TORESKAAS (1937-1995)
Hansemann va yngst av ungane te Halvor og Aslaug. Etter at Halvor døde i 1952, dreiv Aslaug videre aleine fram te 1962. Da er det døtrene Solveig og Bibbi som overtar drifta offisielt. Detta trekløveret dreiv matbutikken sammen fram te 1985. På denne tida er det Hansemann si datter, Karen Maria «Kaia» og mannen Thomas Løvgren, som overtar matbutikken. De er nygifte og driver fram te Ulefoss Senteret åpnar i 1987. Hansemann hadde kommi inn på eiarsida sammen med sine to søstre i 1981. Han er midt i 40 åra og livnærte seg som snekker ute på bygda. Hans Ragnar så andre og bedre muligheter enn å drive landhandel i Søvedalen…..
I mars 54 er det kretsmesterskap i hopp i Tuftebakken og Hans Ragnar er med, 17 år.
September 1957. Seinhøsten året før hadde Egypt proklamert at kanalen tehørte Egypt. Frankrike og Storbritannia ville ikke gi slepp på sin innflytelse i området. Sammen med Israel gjekk de te angrep på Sinaihalvøya som hørte te Egypt. De andre vestlige landa knebla Frankrike og Storbritannia og i 1957 satte FN inn fredsbevarende styrker i Suezkanalen for å opprettholde ro og orden. Hansemann reiser da te Suez som FN-soldat.
Suezkanalen er over 19 mil og stod ferdig i 1869.
August 59. Hans va forsvarsspellar, men dukka ofte opp som målscorar. Han avslutta fotballkarriera relativt tidlig, men fotballmiljøet kunne han ikke forlate. I desember 66 blir han valgt te formann i USF si fotballgruppe og året etter har han tatt kurs så han er kretsdommar i fotballen.
August 1961. Hansemann gjorde som mange andre unge menn på denna tida, nemlig å reise på hvalfangst. Detta va særs tøft og hardt, men veldig godt betalt.
Hvalbåtar ved Syd-Georgia i 50 åra. Her va det et lite samfunn med ega kjerke.
Grytvika på Sør-Georgia
Kystlinja nederst ein del av Antarktis
August 1974
Offisielt så vi at Hansemann blei medeier i 1981. Han hadde 8 år tidligare starta opp trelasthandelen sin:
Alt i juli 1973 er Hans i gang med trelasthandelen sin. Han hadde åpent fra morran av, så snekkere og andre fekk det de trengte. Da han va ferdig med egne oppdrag ute på bygda, holdt han åpent mellom tre og fem. I mars 76 finner vi denna:
Matbutikken og trelasthandelen te Hans drivas separat og med hver sin telefon. Hans hadde sitt eget kontor ute i bygget han solgte byggevarer fra:
Det va i det røde bygget kontoret va og trelasta lå i halvtekket te høyre.
Året er 1944. Te høyre ser vi det som skulle bli Hansemann sitt trelastlager.
Vi ser Andreas Eide(1865-1960) og kona Olga(1872-1963) sitter framme og forran huset sitt. De er flankert av dattera Dagny (1898-1980) og mannen Albert Febakke (1893-1968).
Bak fra venstre: Elsie Eide, født 1932 og datter av neste. - Magda Eide (1912-1994) med Grethe (1944-1997) på armen - Linus Eide (1900-1969) har sønnen Ragnar (1934-2017) med bukseselene forran seg. Linus va mannen te Magda og sønn av Olga og Andreas. Så har vi Alfinn (1917-1967)og Oswald Febakke (1921-2012). De va sønner av Albert og Dagny.
Huset te Linus og Magda eies i dag av Ragnar Toreskaas, sønn av Hansemann.
Elsie Eide blei gift på Notodden og ho va kunstner:
2006
Hansemann hadde tre uthusbygningar te oppbevaring av varer.
Februar 1978
Trelasthandelen te Hans vokste etter som åra gjekk. Han har trulig starta forsiktig og utvida sortimentet gradvis. Fra rundt 1978 og gjennom heile 80 tallet va han forhandlar av Leca-produkter og detta firmaet va agressive i reklameøyemed. Jeg tar med noen annonser:
April 1978
1978. Legg også merke te at på denne tida får alle nye telefonnummer. Det å holde sjølbyggarkurs på denna tida va god timing. Det va ein byggeboom og mange satte opp egne hus for å spare pengar.
April 1979.
Etter at matbutikken gir seg i 1987 tar Hansemann grep og bygger om inngangspartiet på den gamle matbutikken. Trulig har kommunen også hatt innvendingar mot den gamle inngangen som va rett ut i riksvei 36. Det nye lokalet va lyst og varmt i motsetning te det gamle lille kontorlokalet. Her va det nå rom for mye elektrisk utstyr og anna redskap det tidligare ikke va plass te. Hansemann hadde sett mulighetene i det gamle interiøret fra matbutikken. Hyller og oppbevaring va gjenbruk og større produkter fekk plass på egenproduserte hyller oppunder taket. All plassen va utnytta, så vareutvalget va godt.
Sjøl handla jeg med Hansemann tidlig i 90 åra te eget hus. Hornkillister va fint og sånne blei kjøpt inn. Disse måtte returneras, da snekkerkunnskapene ikke stod i stil te ønsket om et flott tak. Hansemann lo og va raus og tok listene tebake. Han sa at jeg fekk bruke skyggelister som alle andre med mine ferdigheter! Jeg huskar han sa at han ikke ville ha klaging på tunge sementsekkar. Da han starta opp veide de dobbelt så mye, nemlig 50 kilo!
Hansemann døde da han bare va 58 år. Da tok sønnen Ragnar og svigersønnen Thomas Løvgren over trelashandelen sammen. De dreiv i tospann i nesten 20 år. De så også mulighetene i å selge maling. Det va det ikke plass te og de leide da lokale sentralt på Ringsevja. Her solgte de maling i fleire år. Rundt 2012 dukka muligheten opp om å fløtte butikken bort i heilt nye lokaler på Kaste. Ragnar trakk seg da ut av kompaniskapet og Thomas åpna ny trelast i april 2014 på Kaste.
Det gamle handelsstedet Toreskaas i Søvedalen va nå historie og eiendommen blei rivd i 2016. Vi ser her det nye inngangspartiet som Hansemann bygde………
………og det gamle inngangspartiet blei kledd igjen.
Vi ska nå se på hva avisene har om området som heter Vesthagan.
VESTHAGAN I AVISENE
Oktober 1920
Juni 1921
Det va 174 sjeler som budde på Vesthagan i oktober 1922. Nyreisningsfeltet Kanada har også blitt regna te Vesthagan.
Noen av husa på Kanada i 1932
November 1922
Linus Eide med kona Magda og ungane Olav og Grethe
At «Hanna hattedame» fekk drive sammen med Olga va ikke rart. De va svigerinner. Andreas Eide va bror te den blinde Peder Hansen som va Hanna sin mann:
Hanna «hattedame» Halvorsen(1875-1972) budde med sin familie på nedre Verket.
Olga og Andreas Eide sammen med Andreas sin bror, Peder Hansen. Han va gift med Hanna «hattedame».
Huset te Olga og Andreas Eide, blei bygd i 1909. Det va Jørgen Evensen (1875-1960) og kona Karen (1874-1944) som bygde:
Jørgen dør på 85 års dagen sin.
Vesthagen Sprøytelag blei starta i 1925. Her ser vi reglane som blei satt opp og sprøyta som blei brukt:
Detta huset blei bygd i 1929 og Linus hadde fått tomta av faren, Andreas Hansen. Det va hos faren Andreas som slakterbutikken hadde sin spede start. Andreas budde i nabohuset med nr 52 på seg. Denna familien med etternavnet Hansen tok da tomtenavnet Eide som nytt etternavn. Det skulle komme mange andre som også tok tomtenavnet som nytt etternavn.
Rundt 1920 går det et stort jordras fra søvesida rett ut mot Vesthagan.
Januar 1924: Christian Jørgensen va dansk og livnærte seg som fotograf. Fotoateliéet på Vesthagan skulle liggi i et nå rivd hus i Tverrgata. Detta huset lå heilt ute ved dagens riksvei 36 der du tidligare kunne svinge inn i Tverrgata. Det va skomaker Hjalmar Krogh som hadde hovedhuset på denne tomta :
Hjalmar Krogh (1890-1981)
Hjalmar va født i Skien, men kom tidlig te Holla. I 1900 bur han på Vipeto med mora, ein stefar og noen halvsøsken. I 1910 er han skogsarbeider i Mo i Telemark og i 1920 er han gruvearbeider i Holla. Fra rundt 1915 og livet ut bur han i Holla. Han va gift og hadde to døtre.
Hjalmar fekk avslag om lån av kommunen i oktober 1929 på skomakerutstyr.
Erling Hansen Foldvik(1901-1965) va altså svoger av Hjalmar Krogh. Han bygde om fotoateliéet hos Hjalmar og budde der. Kunsten te Foldvik ser du i bolken «Kunst i Holla» på denna nettsida.
I november 1929 er huset te Georg Berge på Vesthagan i kommunen sitt eie. Det er ett av tre hus i kommunen sitt eie som trenger vedlikehold. Her må vi rødde litt. Georg Bjerke budde på Berge på Vesthagan:
Detta huset ser ut for å væra rivd. Det lå rett ovafor Toreskaas med riksveien i mellom:
Huset og plassen Berge
Året er 1961 og det er Tore Larsen sin bror vi ser. Plassen Berge ser vi te venstre og Dagfinn Negård bur nå på Berge. Foto: Tore Larsen.
Georg Bjerke (1900-1951) va gift med Mathilde (1906-2002)
Siden Georg døde så alt for tidlig (51 år gml.) måtte Mathilde finne på noe for å skaffe inntekter
til seg og familien. Hun var flink til å sy, og det er mange på Ulefoss som har vært innom systua
til Mathilde for å bli tatt mål av. Hun var ei kreativ dame som i tillegg til sying, skrev sanger til alle
anledninger, både innen familien og for andre.
(Etter opplysninger fra A.J. Gjermundsens artikkel i Holla Minner 2012.)
1930
Før 1923
Randi Ekestad (1915-2002)blei gift med Arne Nordskog fra Kviteseid.
August 1938. Detta har vært ei styrkeprøve opp gjennom tida. I 20 års alderen tok jeg sjøl denna svømmeturen med ein kamerat og følgebåt. Han hadde ein bror som hadde tatt den lange turen noen år før oss og min kompis kunne ikke være dårligere. Da vi kom i land på Ulefoss brygge, va Willy «Shenko» Olsen på vei ut i båt. Han mora seg over den bleike nuppete huda vår og de klapprende kjevane!
Randi sin far, Ole Pedersen, bygger det hvite huset i 1907/08 og kallar plassen Ekestad:
Ekestad
Ole Ekestad i 1935
1940
Vetle sin plass som fekk navnet Smestad
Vetle Smestad
Tuftebakken blei innvia 16.januar 1949
Bildet er tatt fra verandaen hos Toreskaas
Mai 1949. Guttane hadde blitt spurt hvorfor de hadde tent på: «Lite vett vet du», va svaret!
Eika på Søve på veien mot Tufte i 1927.
Erik Hollaseter bygger også på Vesthagan:
Plassen får navnet Dalen. I 1938 er Erik pensjonist:
Erik har vært ein med trådar bakover te «gamletida».Han va opptatt av gammal bygdehistorie og fortellingar. Det gjorde at han va etterspurt rundt i Telemark:
1952
Verkssønnen Anton Rudolf Johansen blei født i 1884. I 1910 er han kontorist på jernverket og i 1915 får han bygd Rindar, som han kallar plassen sin. Rundt 1920/21 blir det starta Holla Private Middelskole i detta bygget. (Se bolken om Holla 10 årige skole på denna nettsida.)
Oktober 1955
Juli 1957. Ein anna plass stod det at i august va arbeidet godt i gang med asfalteringa.
1958
Høyum si minnestøtte va tenkt her i Søvesvingen og i 58 va steinen på plass i denna trekanten:
I bildet over ser vi plassen Bang. Den gjekk ut fra plassen Elverheim(24/39) i 1923. På Elverheim budde Sveinung og Petra Haserud:
1935: Petra Haserud hadde altså drivi butikk. Her kan vi se for oss at Toreskaas har kjøpt ein del av varene. Hvor huset Elverheim te Petra og Sveining lå er usikkert, men trulig på oppsida av Bang.
Det er Bjarne og Esther Olsen som bygger på Bang i 23/24 og de eier fram te 1935. Da er det Gunnar og Kari Dahlen som overtar. Gunnar va hvalfangar. Kari blir enke i 37 og selger te Hans Hansen og kona Tora i 1941.
Det er krig og på Toreskaas har de nå fått et lite hyggelig problem. De er nå redde for at det nyinnfløtta paret ska oppdage den illegale trafikken i butikken. Tyskeranes nyinnsatte lensmann er nemlig Hans Hansen (1893-1953) på Bang!
Juli 1949
Lensmann Hansen sang i kor sammen med mange naboar på Vesthagan. Han dør på sin 60 års dag.
1957
Mai 1959
November 1959
Morten sang også i kor.
Buplassen te Morten og Kristine hadde navnet Linddalen
Vollan
Vollan blei bygd i 1911 av Johannes Pettersen(1867-1952) og kona Anne Kirstine (1870-1953) som va verksdatter:
Plassen Vollan nærmast
Nabohuset te Vollan heter Grønhaug. Her kom Olaus og Gjertine Tobiassen te å bygge i 1908. Siden budde sønnen Lars i huset sammen med sin familie. Denna slekta finner du redgjort for under bolken «Bilder 2». sammen med fleire bilder.
Olaus og Gjertine Tobiassen
1940
Furuheim lengst te venstre
Andreas og Mimmi sin plass Furuheim. Furuheim, som mange andre tomtenavn, blei siden familienavn.
Januar 1960
Andreas i yngre år
1960
Aslaug Klevar(1883-1960) blei gift med Stian Langeland (1882-1961). De va begge lærere i heile sine yrkesaktive liv. Det va Halvor K. Åsland som kjøpte tomta i 1909. Han solgte siden te byggmester Thorsnes som bygger huset. Stian kjøper så Oppstad i 1913. Bidragsyter te bolken, Hans Olav Bærland og kona Reidun, er dagens eiere av Oppstad.
Aslaug
Opstad
Bryllupsbildet av Stian og Aslaug fra 17.august 1915.
1957
Stian Langeland
Utdrag fra boka Holla 2.
1960
Mai 1962. Det er fleire stygge ulykker på Vesthagan nevnt i avisene. Det va både påkjørslar av fotgjengere og folk på sykkel, moped mot lastebil, frontkollisjonar med bil og til og med ein kjedekollisjon med tre bilar!
Juni 68. Veien heter i dag Søvedalen og va altså fra gammalt av riksvei som bandt Ulefoss og Tufte/Fen sammen. Toreskaas med rødt.
Detta er det første huset i Søvedalen og det som ligger nærmast Tuftebekken. Her skifta tomta eiere rundt år 1900 fleire ganger og plassen heter Dalen. Vetle Olsen (som er nevnt i utkløpp) bur her fra rundt 1900-1908. Da overtar Karl Johan Lindquist. Han jobba i gruvene og va gift. Det budde også et par te her i 1910. Lindquist selger te John Hvale i 1919 og på høsten 1924 bur Trygve Thronsen her.
17. mai 1924 og det samma huset som over, bare fra ei anna side.
Ca 1940
Trygve Thronsen(1899-1987) og kona……
…. ….Lina (1902-1993)
Februar 69 og 10 år seinare:
Huset te Gudrun og Johannes. Tomta kosta 900kr i 1923 og fekk ikke navn.
Huset ligger oppe i høyre hjørne.
Desember 1973. Etternavnet er Asphaug, se videre
Juni 1974
Juni 1975 og veien ned mot Ringsevja får et etterlengta løft.
Desember 75. Detta er Olav Asphaug. Han bur på Vesthagan i 1966:
Detta paret får i 1970 ein sønn som da hadde storebroren Helge Olav. Faren Olav er verksmester på Borgja gård i Bø i 1977 da containerfirmaet går konkurs. Va Olav Asphaug ein av de aller første med mobiltelefon i Holla? Det norske mobilnettet hadde sin spede start i 1969. Familien bur på Vesthagan fra rundt 1965? te rundt 1977.
De første mobiltelefonane
Januar 1976
Mars 1976. Arne Morgan Thomassen hadde drivi heime tidligare. Da hadde han kontor i 1. etasje og produksjonsrom/ systue i 2. Tuppehuset blei også brukt. Da han fløtta te Arbeider’n, starta Anders Solheim og Kjell Ivar Borgen opp Atletklubben i hønsehuset. Siden fløtta de ned i kjellaren på det gamle lensmannskontoret som lå der RIBO ligger i dag. Opplysningar fra dattera te Arne Morgan, Ann Cathrin Haugland Andersen.
Avisene forteller at Arne Morgan gjekk ut som agronom fra Søve i 1958. Han va på denne tida også ein god skiløper. Det interne 10 kilometersløpet på Søve blei vinni av Arne Morgan. Alt i 1973 reklamerer han for sin teltproduksjon. Han deltok også i NM i country(musikk).
******
Vesthagan va det første organiserte boligfeltet som blei utvikla i Holla. Det va Søve som eide området og den første tida styrte de utvelgelsen av tomter bevisst. De første husa kom rundt 1905 og da i randsonen av dagens felt. Ein visste ikke hvor populære tomtene ville bli og «sparte» tomtene midt i feltet. De tre husa i Søvedalen og tomta te fylkesgartneren kom først. Siden kom de to rekkene nærmast prestegården/Ulefoss. Rundt 1920 blei det frislepp og husa i Kanada poppa også opp.
Med utbygginga av Vesthagan har mange fått realisert drømmen om eget hus. Mange va verksfolk som lengta etter å kunne forme sin egen heim som de ville. Huset min familie fløtta te på Ulefoss står på tomt kjøpt av Cappelen i 1936. I papirer kunne ein lese at utbygger måtte kjøpe ALT av firmaet Cappelen. Det va vinduer, dører, materialer, ovner og spiker! Verksboligane mange hadde vokst opp i va røde. Om du ønska ei anna farge, va det bare å glømme. Det va rødt som gjaldt, fordi det va den billigaste malinga. Friheten vi har i dag fantes ikke dengang. Detta va trulig hovedmotivasjonen for de første huseierane på nybrottsfeltet Vesthagan!
Kilder: Hans Olav Bærland, Halvor Ove Toreskaas, Gunnar Hørthe, nb.no, gamleholla.no, digitaltmuseum.no, histreg.no, gravminner.no, Nome kommune, Holla historielag, panteregisteret, wikipedia.no. Jeg har bruka hotspot.ai som program for å legge farge på svarthvitt bilder.