TVARA: GÅRDEN SOM ALDRI VA GÅRD!
Tvara er nevnt tidlig i historia om Holla. Vi hører om den i jordegodset til Oslo biskop Eystein i 1398, den såkalte «raudeboka». Kjerka eier 2,5 laupsland i gården. Om dette utgjorde heile gården på denne tida, vites ikke.
I 1575 kan vi støtte oss på stattholder Paul Huitfeldts stiftsbok. Her står det at kjerka eier 1 tønne i Thuerre. Etter amtmann Løvenskiolds skrifter i 1784 ser vi at kjerka fremdeles har 1 tønne.
Gårdsnavnet Tvara deler den ikke med andre bruk i landet. Det ser ut te at ingen heller har Tvara som etternavn i Norge. Jeg har kommet over ein ferieplass med dette navnet, men det er i nyere tid. Navnet skal være ein forenkling av Tverrå. Det er fleire norske gårdsnavn som har mista å-lyden i slutten av navnet og blitt erstatta med ein a. Navnet skal henspeile på det faktum at elva treffer Eidselva tvert på. Det er altså elva som har gitt gården navnet. Gården har i gammal tid helst grensa te Heisholt i vest, Eidselva i nord, Holla i øst og Tveit i sør. Det korte naturnavnet borger også for at gården er særs gammal. I dag har vi bruket med navnet Tvara og gårdsnummer 10/3. Den er på 190 mål og relativ ny. Vi har også Tvaratjønn som har fått navnet sitt etter området.
Hva skjedde med den gamle kjempen?
Tvara har altså i flere hundre år vært registrert som kjerkas gods. Tidlig på 1600 tallet var Ulefoss ein betydelig leverandør av sagtømmer. Ei mindre sag sogna te Tvara. I følge Holla boka skal presten herr Svend Olsen ha skjært rundt 1000 bord i året på denne saga tidlig i dette århundret. Kilder forteller at disse småsagene gikk døgnet rundt da det var nok vannføring. Belysninga var sparsommelig og bestod av tyrifakler. Levende lys og sagflis var ein farlig kombinasjon. Mange av sagene brant opp.
I 1623 finner vi husmann Olluff Thuerre (Tvara) nevnt i skattelister for Holla. Olluff er den første nevnte på Tvara som jeg har kommet over og har vært Hr. Svend sin mann på saga. Hvor lenge kjerka hadde kontroll på denne saga kan vi lese i panteregisteret for Tvara. Her ser vi at presten Sukow selger Bekken sag te B.E.Bomhoff i 1746. Dette er altså navnet på Tvara sag på denne tida. Bomhoff budde på Eie og var forvalter på jernverket. Det kan tyde på at kjerka sjøl ikke hadde kompetansen eller at jernverksprivilegiene var så sterke at kjerka måtte selge saga.
Espevalen blei i 1745 presteenkesete sammen med øvre Tvara. Dette var ein ordning som skulle sikre enker etter prestane tak over hodet livet ut. Dette varte te 1847. Da ble det satt opp et kongsskjøte til distriktslege Hans Edvard Salvesen. Fra dette år er ikke lenger nedre Espevalen og øvre Tvara gods under Holla prestegård. Skattetrykket hadde økt betydelig, også for gods kontrollert av kjerka.
Det som er viktig å legge merke te er at i offentlige papirer er det konsekvent ført Tvara med Espevalen. Dette er øvre Tvara. Nedre Tvara er som øvre Tvara borte for oss idag. Vi kan ikke si hvor disse to gårdene lå. Jeg har tråla med metalldetektor på jordene te dagens 10/3 for å finne spor etter nedre Tvara. Det ga ingen resultater. Jeg hadde fått lov te å prøve å finne noe. Vi kan være sikre på at Espevalen er langt yngre enn Tvara, ikke minst utifra Tvaras korte naturnavn. Det er sannsynlig at opprettelsen av presteenkesetet på Espevalen har forskyvi tidligere tiders maktforhold og posisjon mellom disse gårdene. Den gamle rideveien fra Herregården og Kåsa blei knytta sammen med den gamle brua som gikk opp te Espevalen. Jeg er trygg på at øvre Tvaras gamle jorder og beiter var ein del av dagens nedre Espevalen. August Cappelen malte brua i 1849 med tittelen:» Ved den gamle trebro til Espevolden».
August Cappelen sitt bilde fra 1849
Det gamle brustedet i dalen mellom Kåsa og nedre Espevalen, 2021
Jeg har sett på de «oversatte» kjerkebøkane ført i penn av Gard Strøm. Det er ein jobb som ikke kan hyllas nok om du er interessert i slekt og historie. I tillegg har han reinskrivi folketellinger, skattelister, domspapirer og matrikler. Jeg løfter på min usynlige hatt og sier tusen takk.
Jeg har gått gjennom fødsler fra 1718 med faddere, konfirmasjoner, ekteskap og døde. Det er i grove trekk 200 år med Hollasokninger og dette har jeg gjort for å få et klart bilde av bruken av Tvara.
PANTEREGISTERET
Vi skal begynne med å se på panteregisterdokumenter. Her bør du gå inn å leite etter din plass eller gård og finne tidligere eiere og annen informasjon.
I 1694 gir presten Gerhard Meidel Alf Bjørnsen rett te å bruke Tvara. Samtidig får Daniel Eliassen lov te å drive Espevalen. Det bør nevnes at Gerdhard Meidels far het Gert og er stamfaren te alle norske med Meidel som etternavn. Vi ser siden at Gert Danielsen får rett te å drive Heggemoen. Gert Danielsen er sønn av Daniel Eliassen Espevalen. Oppkallinga kan tyde på slektskap mellom Herr Gerdhard Meidel og Daniel Espevalen, eller som ein takk for at Daniel fikk bruke Espevalen.
Daniel Eliassen dør på Klovholt i 1747, 90 år gammel. Han var klokker av yrke og hadde fungert som dette helt fram te 1735. I Holla boka står det at fattigkassa, som da nylig var oppretta, betalte kista hans. Ole Klovdal og kona fikk betalt for 2 måneders stell av Daniel. Daniel var gift med Anne Olsdatter Vipeto (1660- 1734 på Huset.)Det er skifte etter hennes far i 1701 på nedre Vipeto der Daniel er nevnt. Daniels far var også klokker og het Elias Ellefsen. Han er nevnt på Sjørholt i 1665. Klokker Daniel hadde minst disse ungene: Elias Berget, Dorthe, som var gift med Mats Jensen ved sagbruket, Maren Bjørndalen, Ole Danielsen, Brønnild Skippervold og Giert Heggemoen.
Fra 1661-1681 har vi lister i Holla over leilendingsskatt. I heile denne perioden er det presten i Holla som har de 3 tønnene i Tvara.
Alf Bjørnsen er den første brukeren av Tvara som vi kan danne oss et godt bilde av. I 1694, da han får rett til å bruke gården, er det ein Tvara gård. I skattematrikkelen for Holla i 1699 ser vi at Tvara er på 3 tønner. Alf bruker 2 og Daniel 1. Det betyr at Tvara var dobbelt så stor som Espevalen og at Espevalen va et underbruk av Tvara.
I skattelistene finner vi Tvara i 1665, da under Hr. Jens på Holla og gården skatter for 3 tønner: « och aff aarilds tid for schat warrit forscaanit». Det betyr at gården hadde vært under prestebolet i uminnelige tider. Videre står det at det kun er ein engplass, altså beite for prestens dyr. Denne opplysningen kan få ein te å spekulere. Kan det tenkes at Tvara som gårdsbruk først starter med Jacob i 1688 og at i århundra før har området vært beiteområde for den tilenhver tids sittende prest ved Holla prestebol? Jeg har heller ikke finni Tvara nevnt i Diplomatarium Norvegicum eller andre tidlige kilder. Det i seg sjøl styrker teorien om at gården i all hovedsak har vært beiteområde, kvernplass og har husa sag for Holla prestene gjennom århundrer.
I 1688 er altså Jacob ført som bruker av 3 tønner på Tvara. Christian bruker 3 tønner i 1691 og fram te Alf og Daniel dukker opp.
I 1711 finner vi Alf Tvara og Daniel Espevalen nevnt. De må betale skatt og utifra hva de betaler er Tvara verdsatt med 2 tønner skyld, Espevalen 1. I soldatmantall fra 1642 er Otte nevnt på ødegården Espevalen. Olle Espevalen er nevnt i tingpapirer fra 1659. Han er trulig samme mann som i 1642.
I matrikkelen fra 1723 er Alf og Daniel fremdeles nevnt.
Om jeg ska tenke litt rundt Alf Bjørnsen Tvara sitt navn, er det stor sannsynlighet for at han kommer utenifra. Alf eller Alv er ikke vanlig i vårt distrikt. Når jeg nå etter utallige timer med kjerkebøkane kan fastslå at navnet Bjørn faktisk er like sjeldent, konkluderer jeg med at han kom utenifra. Vi må heilt fram te 1813 blant døpte, før noen heter Bjørn! Jeg har leita etter spor etter Alf Bjørnsen i andre bygdebøker, uten suksess.
Alf Bjørnsen Tvara har hatt ein stor pondus da han kom hit. I år 1700 blir han valgt te å være ein av åtte tingmenn i soknet. Alt i mars dette år må Alf reise te Søve på ting. Det er fleire saker som blir tatt opp. Ein av dem involverer Alfs nabo, klokker Daniel:
Klokker Daniel hadde etter messe på langfredagen året før, gått innom Karl Christophersen Haugen.( Dette er trulig i området Haugjordet og samme plassen som Haugbygningen opprinnelig stod).
Karl Haugen var tydeligvis ikke lysten på å prate med klokker Daniel og slo til ham. Karl skyldte på at han på tidspunktet ikke var seg sjøl og at han ikke kunne huske episoden. Fleire vitner kunne si seg enig i at Karls psyke ikke va god og at han va ein fattig husmannn. Dom i saken skulle komme ved ein seinere anledning. Ein tanke her er at klokkeren har gått innom Karl Haugen for å stramme opp et soknebarn for uteblitt messe! Dessuten peker ein fødsel i 1724 mot at Karl Haugen var gift med klokker Daniels søster.
I år 1700 måtte Alf Tvara reise to ganger i mai og tre ganger i oktober som tingmann og dømme i ulike saker.
Videre i panteregisteret ser vi at Søren Rasmussen skal få drive Espevalen av presten Jon Somer i 1710. Søren må dø tidlig etter 1710, han er ikke å finne i kjerkebøkane. I 1745 er Erik Rasmussen Tvara forlover i ekteskapet te Eli Sørensdatter. Erik kan ha vært bror av Søren i 1710 og da onkel te brura. Han var gift to ganger og ved skifte i 1758 er han ført som møller på sagsida. Han budde også på Deilevje u Heisholt i 1720 åra da han fikk unger. Erik kan ha budd på Espevalen før gården blei presteenkesete og drivi mølla i elva.
I 1728 får Gert Danielsen rett te å sitte på Heggemoen av N.B. Stabel. Gert (1702 - 1774) er ført som bygdevekter i Hollaboka. Det gikk ut på å holde løsgjengere og fanter ute av bygda og drukkenbolter og lite arbeidsvillige skulle føres te tukthus i Oslo. Gert er helst sønn av klokker Daniel på Espevalen. Samme pastor gir Hans Haraldsen rett te å drive Haugen i 1736. Denne Hans Haraldsen er forlover i Anne Tygesdatter Tvaras bryllup i 1751. Hans Haraldsen blir siden sagmester!
Så leser vi at Maren Bomhoff selger deler av Svendsø sag te Løvenskjold. Det kan se ut som denne handelen har gått over fleire år mellom 1749 og 1762.
Denne handelen kommer vi tebake te.
Når det gjelder saga på Tvara, er det ført ein handel i 1746. Da kjøper B.E.Bomhoff Bekken sag av presten Sukow. Videre står det at saga blei solgt fra ein Aall te ein anna Aall i 1800. I 1836 ser det ut for at presten N.B.Møller selger Tvara te D. Cappelen.
Vi kan konkludere med at saga i bekken har vært attraktiv for fleire som satt godt i det. Det er fleire handler nevnt.
Etter at Alf Tvara gikk ut av tida, ser det ut som om gården har blitt delt. Det blei ofte gjort av dem som spekulerte eller eide gårder på denne tida.
I 1760 får Peder Johannessen rett te å sitte på det som siden blei nedre Tvara.
I 1763 kommer Hans Andersen te lille Tvara. Mine undersøkelser rundt Hans Andersen, viser at lille Tvara her er Bergkåsa. Han dør i 1806 og blei ført på Kåsa. Dattera Lisbeth Hansdatter blir konfirmert i 1805 og ført med plassnavnet Bergkåsa. Det er første gang plassen Bergkåsa er ført med sitt nåværende navn. Hans Andersen var svigerfar te hjulmaker Rasmus Halvorsen Bergkåsa.
Forøvrig var brukerne av Bergkåsa husmenn under Halvor Paulsen Espevalen seinere i århundret.
I 1769 får Anders Johannessen rett til ein anna plass med navnet lille Tvara. Det er det vi videre kaller øvre Tvara.
Alle disse tre handlene ble utført med velsignelse av presten Holm!
I matrikkelen for 1819 får vi svar på hvem som budde på øvre- og nedre Tvara. Tvara samla er satt te 3 tønner. På enkesetet Espevalen sitter madam Bredsdorff med ei tønne. Pastor Bremer har ei tønne. Dette er det seinere matrikler kaller for havnegang. Dette er nedre. Den siste tønna eies av Anders Johannessens enke. Dette blir da øvre Tvara.
Vi skal runde av opplysningene fra panteregisteret med følgende to handler:
Året er 1847 og det blir satt opp et kongsskjøte. Kongen var kjerkas øverste og Tvara øvre og Espevalen ble solgt te distriktslege Hans Edvard Salvesen for 4213 spesidaler. Enkeseteordningen blei helst for dyr og avvikla.
Den andre handelen er ført i 1854. Distriktslegen er død og det er Halvor Paulsen som sitter på Espevalen. Det er mulig han er i pengeknipe, for han selger nedre Tvara tebake te Holla prestegård.
TVARA SAG
Vi så at herr Svend skjærte 1000 bord årlig på Tvara sag i første del av 1600 tallet. Til det har han sikkert hatt Olluff husmann på Tvara til å utføre jobben.
I 1762 kjøpte Christian Anker godset te baron Løvenskiold, men Holden jernværk beholdt baronen sjøl. Noe seinere kjøper Anker Svendsø sag av Løvenskiold. Svendsø sag lå opprinnelig i Tvarabekken som lå på Tvaras grund, eid av Holla prestegård. Sognepresten bygsler bort Svendsø sag i 1746 te Bertel Bomhoff. Bertels kone, Maren, selger saga te baron Løvenskiold i 1762 for 300 riksdaler. Løvenskiold får så saga flytta ned te Tvara ved bekkens utløp i Eidselva. Løvenskiold solgte saga videre til Christian Anker i 1763. I kontrakten står det at det følger med « damme, vælter, texter og kjørebro». Presten på Holla skulle få 5 riksdaler i årlig land- og grunnleie.
Nå vil jeg reflektere litt på sagas opprinnelige navn, Svendsø. Det kan tenkes at presten herr Svend Olluffsen er den første driveren av denne saga. I Tvara bekken ligger det ei lita øy. Kan navnet vise te herr Svend som hadde saga på øya i bekken? Heilt umulig er det ikke!
Øya i Tvaraelva
I 1782 kjøper Nicolai Aall Ulefoss godset. For boliger og tilbehør var summen 96 000 riksdaler. Da fikk han med de fire sagene i Ulefossen og Tvara sag som var verdsatt te 32 000 riksdaler. Tilsammen var det 37 eiendommer og skogseiendommer med i handelen. I tillegg fikk han også to trelastskip for å frakte trelasta ut i Europa. Etter fleire store bybranner på kontinentet, var det store penger å tjene på trelast. Nicolai Aall førte jordebok over sitt gods og der leser vi: I Holla hadde han blant anna fire sager i Ulefossen som skjærte 100 000 bord. Han eide fire møller og Tvara sag som årlig skjærte 2400 bord.
Om Niels Aall leser vi i 1806: Med bakgrunn av bevilgning av flytting av Svendsø sag i Tvaraelven til Ulefos..... Dette må bety at saga opprinnelig lå i Tvaraelva og blei så flytta ned te Ulefossen, altså Eidselva.
( Fra bøkene «Slægten Aall» fra 1908)
ALF BJØRNSSEN TVARA SIN FAMILIE
Alf's første kone, Guri, drukner i april 1725. Ho blir 63 år og er da født rundt 1662.
Sammen fikk de dattera Kjersti som havna på bruket Berget sammen med ektemannen Elias Danielsen. Han er sønn etter klokker Daniel Eliassen på Espevalen. Elias er død på Berget i 1771, 77 år.
Kjersti er født ca 1695 og dør i 1760, 65 år. De gifter seg i 1722.
Alf sin sønn, Tyge, blei født i 1701 og dør i 1754. Han var gift med Margrethe Johannesdatter. Ho dør som legdslem i 1772 på Huset ( under Klovdal) og ble gravlagt i Helgen, 77 år. Å være legdslem betø at de ikke hadde fast plass å bu, men gikk rundt og tagg. Det er ikke oppgitt gårdsbruk ved Tyges bortgang, men vi har skifte etter ham i 1755 og det er ført Tvara. Enka Margrethe er nevnt i skiftet og sønnen Anders, som er gift, Anna er gift og Marie er 20 år.
Anders Tygesen blei konfirmert i 1740, da ført Sagene. Hva skjedde så med Anders ? Tidlig i 1750 åra bur Paul Andersen og Maren Halvorsdatter på Tvara. Det er i perioden 53-57. Denne Maren Halvorsdatter gjør inntrykk på Anders, for ho blir hans andre kone! De gifter seg i Siljan i 1776 og bur så på Rød under Sølland. Anders dør på Rød i 1783. Året før er han ført over fattige i Siljan.
Tyge får dattera Marie i 1734. Han er da ført på Tvara. I 1751 er Marie konfirmant og adresse er fremdeles Tvara. Marie gifter seg med soldat Borgar Simonsen Klovdal i 1757. Svigerfaren te Marie eier Klovdal og plassen Huset, som blir Marie si mor siste bosted.
Ved Anders Tygesen sin fødsel i 1724 er Engebert Bomhoff en av fadderne. Dette peker i retning av at Tyge hadde mektige venner og var en driftig person. Kan han ha hatt ein viktig stilling på jernverket?
Tyges datter, Anne Lisbeth, blei født i 1731 og gifter seg i 1751 med Gunne Eliassen. Gunne blei født i 1722 og sønn av Elias Helgen.
I september 1725 får Tyge Alfsen ein forpakterbevilgning. Den er ikke på ein gård, men retten til å leie proffesjonelle musikere. Dette var musikere som var militære, men som like gjerne blei leid inn ved barnedåp, bryllup eller andre anledninger. Tyge hadde fått disse rettighetene for Holla. Disse statsmusikantene hadde enerett på spelljobber som kunne ta imot betaling. Det har helt sikkert vært status å kunne leie inn disse musikantene. Vi kan vel også tenke oss at en del ikke hadde råd til disse og hyra inn noen lokale storheter ulovlig. Denne tilliten tyder på at Tyge enten var ein dyktig musiker eller hadde gode kontakter i Skien som gav ham dette privilegium. Hans og Niels Johannessønner Heisholt, overtok denne muligheten midt i 1760- åra.(Etter Anne Svånaug Blengsdalen).
I 1726 er Tyge fadder sammen med forvalteren på jernverket, Engelbert Bomhoff og kona Maria Bruun. Dette tyder på at Tyge var ein av de mest innflytelsesrike i bygda!
Ole Alfsen levde mellom 1705 og 1772, da ført « ved saugbruget». Han er også sønn av Alf Bjørnssen. Han gifter seg i 1731 med Anne Pedersdatter. Ole er fadder i 1731 og ført Tvara. Ole får sønnen Peder i 1753 og har adressa sagbruket. Han har hatt sitt arbeidsliv nede på sagbruket og flytta fra Tvara. Kona Anne Pedersdatter dør i 1799, 67 aar på Berget.
Alf Tvara gifter seg på nytt i april 1726 med Marthe Rasmusdatter (Vale).
Ho var født ca 1688 og døde i 1746. Ho hadde vært gift tidligere med Jon Pedersen Heisholt som døde i 1724 og de hadde seks unger sammen.
Alf Tvara og Marthe Rasmusdatter fikk sønnen Jon i oktober 1726. Jon va 20 år gammal ved sin konfirmasjon i 1746 og bur på Ringsevja! I 1732 er Ringsevja ein av seks husmannsplasser under prestegården. Jon Alfsen er fadder i 1749 og etter det er det ikke spor etter ham i Holla.
Alf Bjørnsen fikk tre sønner og ei datter. Sønnen Tyge ser ut til å ha bosatt seg på Tvara.
Alf dør i april 1736 på Tvara, 74 år. Han er da født rundt 1662.
Marthe Rasmusdatter dør i 1746 og er 58 år. Ho er da født rundt 1688 og dør på Ringsevja et halvår etter sønnen Jon sin konfirmasjon.
Om vi oppsummerer Alf Tvaras familie på Tvara ser vi følgende:
Kjersti Alfsdatter havna på Berget med sin mann. Ho dør før ektemannen og han er ført på Berget når han dør. Ingen av ungene kan spores te Tvara.
Ole Alfsen gjør sagbruksarbeider av seg og flytter vekk fra Tvara med sin familie.
Jon Alfsen veit vi ikke mye om. Han er ført på Ringsevja ved sin konfirmasjon i 1746.
Samme år dør hans mor på Ringsevja. Etter 1749 har Jon Alfsen flytta fra soknet. Om Jon flytter te Kongsvinger vites ikke, men vi har ein med dette navnet på Alfsplassen.
Tyge Alfsen lever mest sannsynlig heile sitt liv på Tvara, men dør relativ ung i 1754. Dattera Marie var som vi så konfirmant på Tvara i 1751. Marie og mora har etter kort tid flytta te Huset under Klovdal og Marie sikrer mora ved å gifte seg med sønnen av eieren av Huset. Marie Tygesdatter dør i 1819 på lille Klovdal og blir 85 år.
Tyges sønn, Anders er gift ved Tyges skifte og gifter seg siden på nytt og ender på Rød i Siljan.
Ingen av Alf Tvaras arvinger fører slekta videre på Tvara. Ved denne slektas bortfall blir gården delt og det kommer inn to nye brukere med deres familier.
PEDER JOHANNESSEN PÅ NEDRE TVARA
Peder blei født i 1738 og foreldrene var Johannes på vestre Heisholt og Anna Hansdatter.
Johannes var lensmann ei stund og ungeflokken telte minst åtte unger. Bestefaren te Peder, Gullik Heisholt, måtte feste vestre Heisholt av presten i 1720.
Peder var altså vant med det å leie gård og grunn, da han leier Tvara fra 1760, 22 år gammal. Han gifter seg i september 1762 med Maren Hansdatter Haugen. Ho var født i 1743 og foreldrene var sagmester Hans Haugen og Inger Hansdatter.
Vi ser på unger te Peder og Maren.
1.Hans, døpt i november 1762. Peder er ført Heisholt. De er kanskje ikke ferdige med eventuelle utbedringer på Tvara. - Hans blei begravd 11.12.1762, 3 uger.
De bur på Haugen under prestegården, altså hos Maren sine foreldre.
2.Gullik,døpt november 1765. Nå er de ført på Tvara. - begravd 8.5. 1774: 9 aar 2mnd.
3.Hans, døpt desember 1766.
Hans Pedersen Tvara og Anne Pedersdatter Gisholt får sønnen Peder, 1.6.1793 på Tvara.
I 1801 finner vi dem på gården til Annes foreldre på østre Gisholt i Solum ( gnr 81) med fire unger. Dette er rett på baksida av Mikaelshula i Melum.
4.Johannes, døpt februar 1769. - 2.2.1770 ført Tvara.
5.Anna, døpt november 1770. Anders Tvara er fadder, plassbruker på øvre Tvara. Anne gifter seg 4.10.1792 med Hans Pedersen Gisholt. De busetter seg på Tønstulen i nedre Stavsjø.
NB: 3 og 5 er søsken. De gifter seg med to søsken fra østre Gisholt. Forvirringen blir total da de fra Gisholt heiter det samme som vårt søskenpar fra Tvara!
6.Inger, døpt oktober 1774. - 8.3.1790: Ho døde av «en hissig sykdom».
7.Gullik, døpt februar 1777. - 14.10.1780: 3aar 39 uger.
8.Berthe, født 4.mars 1779. Anna Tvara er fadder. Ho er kona te Anders Tvara på øvre. Peder Tvaras svoger, Nils Hansen er også fadder og han er blitt sagmester som sin far. Berthe gifter seg 15.6.1797 med Christen Jensen Kaalstad. De busetter seg på Tønstulen. Denne delen kom siden til å hete Kaalstadsetra.
9.Hans, hjemmedøpt og død 18. november 1781.
10.Margrethe født 6. juni 1782. Ho gifter seg med Ole Olsen Hagen i 1803 og flytter te Gudmundsbekk. Gudmundsbekk blei siden delt mellom to sønner.
I 1805 kan det se ut som de fremdeles bur på Tvara da dattera Maren blir født. Dåpen var i Holla, ikke Helgen. I 1807 kommer dattera Anne. De er ført Tvara på bosted. To faddere er Johan Christophersen Tvara og Karen Tvara. Her har presten ført feil. Rektig skal være Johannes Andersen ( øvre) Tvara og kona Karen Tvara.
I 1809 får de Ole. Alle fadderne er fra Helgen, Margrethe er ført Tvara.
11.Karen, født 16. mars 1785. - 28.7.1785 : 19 uger.
12.Karen, født 29. april 1788 - 17.6.1800: 12 aar 7 uger.
Tønstulen og Gudmundsbekk med Spirdalsplassen hadde altså tilhørt Peder Tvara. Peders far, Johannes Gulliksen Heisholt, hadde eid og delt Bjerva. Det kan da tenkes at Tønstulen og Gudmundsbekk hadde vært seter te Bjerva tidligere.
Av 12 unger er det kun 3 jenter og Hans på Gisholt som vokser opp. Peder kan ikke gi dem Tvara, for den tilhører prestegården, men han fordeler plassane ved nedre Stavsjø mellom dem.
Gårdmann Peder Johannessen Tvara dør 5. november 1819.
Gårdmannskone Maren Hansdatter Tvara dør 13. februar 1816.
Vi så tidligere at nedre Tvara blei solgt tilbake te Holla prestebol i 1854. I 1882 er det nok ein gang forandringar:
ANDERS JOHANNESSEN PÅ ØVRE TVARA
Anders blei døpt 23. februar 1738. Foreldra var Johannes Ullvika og Gunhild Andersdatter. Anders blei konfirmert i 1757 og bur fremdeles på Ullvika.
Han blei gift med Anna Christophersdatter. Ho blei døpt 29.6.1749. Foreldra var Christopher Olsen Sagbruket og Gunhild Thomasdatter. Anna blir konfirmert i 1767, da ført Werket. Faren Christopher har da trulig bytta arbeidsplass.
Anders og Anna gifter seg 27. desember 1770. Anders bur nå på Tvara. Han hadde fått rett av presten året før te å bu der. Forlovere er naboen Peder Tvara og hans far, lensmann Johannes vestre Heisholt.
Anne Christophersdatter dør på Tvara 24. april 1821.
Anders Johannessen dør på Tvara 10. juni 1801.
Unger etter Anders og Anna:
1.Johannes, døpt 6. september 1772. Fadderne er Gunder Berget, tre søsken av Anders og Maren Tvara på naboplassen.
Johannes gifter seg 12. april 1804 med Kari Berget. Det står Gundersdatter, men det skal være Trondsdatter. Ho er døpt 15.februar 1778. Foreldre er Trond Mogensen Kåsa og Maren Pedersdatter.
De mister sønnen Anders i 1805, 3 uger.
I mai 1805 får de dattera Maren. Kona te Johannes er da ført Maren Trondsdatter. Riktig er Karen.
Fattiglem Johannes Andersen Tvara dør 13.7.1829.
Enken Karen Trondsdatter dør på Tvara 12.1.1833.
2.Christopher, døpt 13.april 1775. - begravd 20.april 1777.
3.Margrethe, døpt 2.august 1778. - begravd 29. oktober 1778: 3 mnd. 1 uge(En fadder er Karen Rasmusdatter Tvara. Ho er kona te Hans Andersen Bergkåsa)
4.Christopher, født 4.juni 1781. Her er faren Anders Johannessen ført som medhjelper. Han var altså prestens høyre hånd.
Christopher blei konfirmert i 1799.
Christopher Sverjet gifter seg 10. august 1804 med pige Margrete Olsdatter. Sverget er gammal plass under verket.
Christopher Andersen Werket og Margrete Olsdatter får dattera Karen i 1807. Karen dør i 1809 på Sverjet.
I 1809 kommer ein unge te og to av fadderne er fra Sverjet!
I 1819 dør ein sønn på Sverget.
Christopher dør 15.8.1830. Han er ført som wærksarbeider og 47 aar.
Sverget har to husholdninger i 1865 med til sammen 14 mennesker.
I 1875 ser det ut te at plassen Sverget er borte.
SKATTELISTE FOR 1822
Jeg har tatt med denne lista, fordi den kaster lys over forholda på Tvara og Espevalen. Til sammen er 10 stykker nevnt. På Espevalen sitter salige fru Bremer. Ho har ein stab på fire hjelpere. På Heggemoen sitter husmannsenka Kari. Så har vi Tolf Borgarsen og sønnen Borgar Tolfsen på plassen Dammen. På Bergkåsa sitter husmannen Rasmus Halvorsen. Den siste som er ført opp er gårdmannen Christopher Andersen. Det må bety at det var Christopher som eide øvre Tvara, men det var broren Johannes som budde der.
Vi så tidligere at da Johannes Tvara døde i 1829 var han et fattiglem.
Ein anna ting som er viktig her er at det ikke er nevnt brukere på nedre. Ser vi på nedre kan vi konkludere med at Margrete Pedersdatter reiser med familien te Gudmundsbekk i 1808 eller 1809. Innen 10 år etter er begge foreldra døde på nedre.
I folketellinga for Holla i året 1835 får vi ikke navn på hvem som bur hvor. Vi får derimot vite antall personer og antall plasser. For Espevalen ser vi at det bur 21 stykker og at det er 3 plasser. Disse 3 plassane må være Dammen, Heggemoen og Bergkåsa. Faddere fra Dammen og Heggemoen er nevnt i 1858. Det betyr at både øvre- og nedre Tvara står tomme. Dette stemmer med mine funn for Tvara i denne tida. Eller mangel på funn!
I avisa Bratsberg Amtstidende fra 29. oktober 1841 er det nevnt to fra Tvara. Det er Niels Andersen Tvara, født 22.3.1816 og Niels Olsen Tvara, født 27.12.1820. Disse to skulle møte i det « Bambleske Compagnie aff Tellemarske Musketeercorps». Fedrene til disse to budde på Tveithegna og Hølen. De har mest sannsynlig jobba på Espevalen for prestenka.
TVARASTUEN
I 1801 bur det 31 personer på Espevalen og på 5 underbruk. På Tvara bur det 16 stykker på 4 bruk. Som vi har sett er det Anders på øvre og Peder på nedre. Hans Andersen bur på Bergkåsa. På den siste plassen bur Gullik Hansen med kone og tre unger. I tellinga står det at Gullik er plassbruker og under merknader i den håndskrevne orginalen er det ført « Stuueen». I den maskinskrevne er dette misforstått og ført «Stuulen». Gullik budde ikke på ei seter, men på dagens 10/25 i Nome. Dagens eier av plassen kan fortelle at plassen har navnet Tvarastua og at tømra skal ha stått ein anna plass før og at huset skulle være veldig gammalt.
Det er da ganske trulig at det er Gullik som setter opp Tvarastua. Gullik ble født i 1766 og faren var Hans Johannessen Heisholt, bror av Peder Tvara. Gullik blei født på Huset under Tveitan. De flytta siden te nedre Eie og siden Deilevje. Gullik bur i 1786 på Tvara. Han er fadder i sin fars barnedåp!
Gullik levde et omflakkende liv. I 1787 budde han på Hegna u Heisholt. I 1795 på Deilevje og året etter på Tinholtstulen. Før jul i 1798 får han ei datter. Han er da ført « under Tvara», altså Tvarastua. I 1804 er han ført i Helgen og da helst Gudmundsbekk. Den første kona dør i 1818 på Gudmundsbekk. Året etter er han gift med kone nr to og de får en dødfødt gutt på Gudmundsbekk i 1820. Kona, Ilian Nilsdatter dør året etter på Øya i øvre Stavsjø, bare 29 år. Sønn av Gullik , Hans bur noen år på Gudmundsbekk, men flytter siden te Øya, som sin far. Hans Gulliksen flytter siden te Røibekk. Om Gullik dør på ein heiplass, finner vi ham ført død i Bø.
Trulig har Gullick Hansen flytta og satt opp Tvarastua rundt 1785.
Vi skal gå te et par bøker, skrivi av Halvor Paus ( 1923-2003). Halvor var født på Espevalen og flytta te Rendalen og var dyrlege der. I boka « Nå kommer dyrlegen» forteller han: «Faren min fortalte noe underlig hjemmefra. Til Espevolden, gården der han bodde, hørte det til en liten plass. Den het Tvarastua. Der bodde det tre ugifte søsken. Det var to brødre og en søster. Jenten het Anna. Det var enkle folk og de levde beskjedent».
I boka « Folk og dyr i barndomslandet» får vi høre meir om Tvarastua. Nå er det Lars med diger grå mustasje og vesle Marie som var så blid som bur her. De hadde besøk av en norsk-amerikaner og far hans var vokst opp i Tvarastua.
Det er fine tidsbilder i disse bøkane og de bør lesas!
TVARASTUA 1920
Ser vi på folketellinga i 1920 finner vi ein Tvara plass og det er da Tvarastua. Her bur sementstøyper Lars Gundersen fra Sauherad og kona Gunhild Marie fra Drangedal. Lars lever mellom 1859 og 1951.Gunhild Marie, 1873 te 1962. De får sønnen Gunnar i 1899 og han dør samme året som mor si i 1962, bare fire måneder seinere. I 1920 bur han heime og jobber på sementfabrikk. Det ser ikke ut som om han va gift. Disse er altså Lars og Marie fra boka te H.Paus. De har da budd i Tvarastua fram te de dør i 1951 og 62 og er ført med navnet Tvara da de dør. Da Lars dør, står det at han jobba i mange år for Tor Espevalen og siden rundt 40 år i sliperiet te Cappelen. På gravsteinen te sønnen Gunnar står det at han va født i 1919, noe som må være ei feilinnhogging!
Dissa tre og Olaf Tvara som dør på nyttårsaften 1931, er de einaste som er ført med etternavnet Tvara på dagens kjerkegårder i kommunen. Hvem Olaf va har jeg ikke finni ut av.
Lars Gundersen bur på Bergkåsa i 1891 og er ugift. Han bur hos Emanuel Rasmussen Bergkåsa. Det står han hører til familien.
Ca 1920: Lars Tvara bak te venstre, Vetle Skårdal?, Theodor Stoa og Hans Høidalen. Framme fra venstre: Nils Johannessen, Kristen Høidalen og Johan Anderssen
Theodor Stoa, Vetle Skårdal, Hans Høidalen og Lars Tvara
Lars Tvara, ? og Vetle Skårdal ( Kristen Høydalen med hånda lengst te venstre! )
Lars Tvara 1859-1951
TVARASTUA 1910
I 1910 er det under Tvara fire stykker med adresse Tvarastuen. Det er to søsken, Hans og Gunhild. Hans er født 3.5.1838 på Hegna inne på heia. Hans er ugift og skogsarbeider. Gunhild er også ugift og hadde vært budeie. Ho får hjelp av fattigvesenet. Så har de to logerende hos seg. Det er den omreisende feieren Bernhard Nielsen fra Brunlanes på 50 år og feiergutten Karl Nielsen på 14 år. Karl var helst sønnen te Bernhard. Bernhard kan muligens ha vært tater. Det var ikke uvanlig at taterne tok på seg slike jobber som å feie piper.
Bernhard Fritiof Nielsen, ca 1885. Dette er et fengselsbilde.
TVARASTUA 1900
Dette året bur det tre stykker her. Vi finner Hans og Gunnhild som i 1910. Om Gunhild står det at ho går bort i husene og tar på seg vasking og jordbruksarbeide. Hans er fremdeles tømmerhugger. De har fått selskap av Thomas Hansen som også er tømmerhugger og ugift. Thomas skal være født i 1836. Thomas er ein sønn fra alle tre si felles mor fra hennes første ekteskap. De er altså heil- og halvsøsken.
TVARASTUA 1891
Det er tre plasser under Espevalen dette året. Vi har Bergkåsa,Heggemostuen og Tvarastuen. I Tvarastua bur Johannes Andersen Frid fra Østersjøen og Sverige, født 1845. Kona het Oleane Nielsdatter, født 1858 i Skjeberg. De har fire unger. Ein født i Halden, ein i Bamble og to i Holla. Når jeg sjekker svensken Johannes, finner jeg ein kandidat i Sverige. Johannes Sandberg blei født i 1845 på Kyrketorp, Øland. Han var gift og hadde to unger. Den siste blei født i februar 1878. Etter dette er det ingen spor av ham i Sverige. Faren te Johannes Sandberg skulle hete Johannes Frid. Andersen etternavnet i 1891 fra Tvara kan være feil. Den første ungen blir født på Øland, den andre i Skøvde, nær østkysten og Norge. Den første ungen i Norge blei født i Halden i 1879. Det er drøye 10 mil i luftlinje mellom Skøvde og Halden. I 1900 er de i Skjeberg og bur på plassen Skyttebråten. Johannes er da carbidarbeider.
TVARASTUA RUNDT 1850
Før jul 1865 dør enkemann og inderst Ole Svendsen Tvara. Ole blei født lille julaften 1790. Foreldra var Svend Olsen Werket og Maren Hansdatter. De budde på Lommerud i 1801.
Ole får ei uekte datter i 1819 som mora gjømmer unna og kaster. Barnemora hadde også hardnakka benekta at ho var gravid. I romjula 1822 gifter Ole seg med Helge Haraldsdatter. De får fire unger, men kun ei vokser opp og gifter seg med ein jernverksarbeider. Ein gang etter 1830 flytter de te Tvara og da Tvarastua. Helge Haraldsdatter dør i januar 1853 på Tvara.
Det siste ekteskapet ført Tvara er i 1813, da Christopher Andersen på øvre gifter seg med jomfru Kirsten Elisabeth Raaberg. De får egne unger og i tillegg får Christopher ein uekte med ei fra Heisholtgrenda. Det sosiale fallet må ha vært kolossalt. Han lever i mange år på Røkstua på Namløs etter denne hendelsen, men er da blitt utfryst. Han viser seg ikke i kjerkebøkane før han er død i 1854!
I folketellingane i 1865 og 1875 er det ikke spor av folk på øvre- eller nedre Tvara. Det kan likevel ha budd folk i Tvarastua. I kilder tidlig på 1800- tallet blir det bare referert te øvre Tvara med Espevalen. Da er det eieren av Espevalen vi finner, ikke eventuelle beboere av Tvarastua.
Tvarastua blei egen eiendom i 1953, utgått fra nedre Espevalen.
Går vi fram i tid finner vi Karette og Ragna Bergkåsa i Tvarastua i 1974. Disse va søstre. Det offisielle navnet i 1974 matrikkelen er Tvara.
Tvara øvre og nedre har gått ut av bruk rundt 1830 og siden blitt borte. Jeg har likevel en følelse at Tvarastua har fungert som bolig for husmannsfolk under Espevalen opp gjennom tida. Hadde den stått tom hadde den delt skjebne med husa på øvre og nedre.
Etter denne reisen føler jeg meg trygg på at Tvara har fulgt Holla prestebol og prestane opp gjennom historia. Vi har årlige skattelister fra 1610 te 1700, matrikler, domspapirer og folketellinger å støtte oss på: Tvara har gått under kjerkas eie heilt fram te kongsskjøtet i 1847. Husmannen Olluff Tvara i 1623 forteller si klare historie. Tvara området har hatt sine husmenn opp gjennom århundra, ikke storbønder. Det har vært i Holla prestebol sitt eie opp gjennom historia. Tvara har vært tilhold for klokkere, møllere,sagbruksfolk og medhjelpere for prestane og siden husmannsplasser. Opprettelsen av presteenkesetet førte til at øvre Tvara blei spist opp av nedre Espevalen. Deler av dennes eiendom i dag har helt sikkert tilhørt øvre Tvara. På nedre Tvara har Holla prestebol på et tidspunkt mista lysta på å vedlikeholde bygningane, eller så har presten selv hatt bruk for beiteområdet.
Tvara gård (10/3) i dag er ein ny «oppfinnelse». Den gikk ut av det gamle nedre Tvara tidlig på 1900- tallet.
Da får det være Tvarastua sin jobb og være brobygger mellom gammal og ny historie, mellom fortid og framtid. Den har kanskje ikke historier om mennesker med makt og innflytelse, men historier om daglig slit og små gleder. Det kan likevel tenkes at latter og glede har prega huset meir enn mange andre!
kilder: gamleholla + noen foto fra Ole Kristian Skårdal + diverse