«FORTIDEN TALER» 1860 - 1869

Lille julaften 1865 i Larvik

I 1865 blir et nytt produkt reklamert mye for i Skien, nemlig sølvplett som kosta en femtedel av sølv.

Antall skoser: 69

Mars 1860:

I 1857 tar myndighetene grep og regulerer hvor mange som ska få lov å drive forretning innen handel. Holla får utdelt 6 handelsbrev og denna ordninga er for å støtte døm som får et slikt handelsbrev. Det va rett og slett for å gi forutsigbarhet og et trygt levebrød. Høkervirksomhet hadde vært ein konkurrent te de etablerte og organiserte butikkane. Høkerbutikkane fekk av de ulike sogna drive med et begrensa vareutvalg, men de har bidratt te at omsetninga for de etablerte gjekk ned. Høkervirksomheten va meir som dagens pop-up spisesteder.

*****

.1860:

Hans Steenblock Dahl va født i 1842 på Søve og faren va den driftige skolelæreren og kjerkesangeren. Hans S. Dahl etablerer seg i Kristiania som jurist og ender som høyesterettsdommer i byen. Detta va ein stilling han hadde fra minst 1875. Han va gift to ganger og fekk fleire ungar og døde i 1929. Her ser vi at han har fulført eksamen ved Skien skole.

I september 1861 er far og sønn på Kristiania-tur:

De bur og spiser hos madame Ritter.

*****

Her møter vi fergemannen Tron Pedersen på sagsida nok ein gang. Vi har sett at han rodde folk mellom sagsida og verkssida. I tillegg dreiv han gjestegiveri som gav gjestene mat og drekke og ei seng å sova i. Vi har også lært at gjestegiveriet blei bruka te auksjonar og tingstue. I dissa avisinnlegga (1861+62+63+64) får vi opplyst at sesjonsinnskrivinga foregjekk på gjestegiveriet te Tron. Når vi summerer bruken av gjestegiveriet, ser vi at det har blitt brukt i mange sammenhengar. Det har blitt nytta som et offentlig lokale som også har vært leveveien for Tron og hans familie.

Alle mannfolk som fylte 22 år i inneværende år skulle møte på sesjon. Uteblitt oppmøte straffas fra 60 skilling te 5 spesiedaler. De som hadde lurt seg unna militærtjeneste, kunne bli hanka inn heilt te de fylte 47.

*******

Halvor Halvorsen Susås den yngre (1793-1864) stevna ei enke og (hennes?) umyndige ungar og noen fleire som va umyndige. De satt på dokumenter som gjaldt ham. Halvor Susås hadde pantsatt gården sin for 400 spesiedaler i 1844 for å hjelpe Andreas Jonsen Steinhaug. Nå måtte disse dokumenta fram i dagen. Videre va det ein vekselobligasjon pålydende 300 spesiedaler som 10 bøndar hadde hatt glede av. Ein av døm va Halvor Susås sin forlover, Gunder Nilsen Lundefaret. De det gjaldt måtte møte på høsttinget på Dagsrud året etter for å klargjøre omstendighetene rundt dissa dokumentene.

Hesjer og hest og trelåven på Susås før den brant.

******

Juli 1860:

Gunder Hansen Sannesmoen(1817-1891) dreiv gjestegiveri og sørga for at post kom dit den skulle. Hver onsdag og lørdag hadde han ei hestevogn som tok fem passasjerer som gjekk mellom Ulefoss og Strengen. Denne «drosja» tok med seg folk som kom med «D/S Statsraad Stang» te Ulefoss og som ville videre oppover mot Dalen. Dissa reisende tok da båten «St. Olaf» fra Strengen brygge og videre oppover i vassdraget. Denna muligheten for befordring va ny og journalisten kan ikke rose den nok!

I februar 1868 vil Gunder selge gjestegiveriet sitt. Han har i tillegg ei tomt i nærheten av handelsbekvemmelighed!

*****

Laurine Bomhoff blei født i 1803 på Eie. Ho va ei ti år eldre søster av jernverksforvalter Engelbret Bomhoff som blei veldig respektert. Ho blei gift med Carl Rolsted som va forvaltar på verket og siden lensmann. De budde i 1840 åra på forvaltargården Haugen på Haugjordet og fløtta opp på Dagsrud rundt 1854/55 da den nye boligen stod ferdig .(Les ega historie om forvaltargården Haugen på denna sida.) Laurine døde av sott, er det ført i kjerkeboka. Det er et samlebegrep på indre sjukdommar.

Dagsrud med byggår 1854/55

Laurine Rolsted med familie, ca 1850, trulig på Haugen, Haugjordet.

******

I denna boka fra 1861 får vi høre om den voldsomme flommen i 1860. Det skulle være den verste flommen siden 1789 og Ulefos Jernverk fekk store skader. Det blei pekt på at oppdemming i og nerafor Norsjø va ein hovedårsak. Gjellen-vannet i Skien klarte ikke å ta unna de enorme vannmengdene som kom midt i juni 1860:

På ettermiddagen søndag 17. juni 1860 startar et forferdelig regnvær som skulle holde på i mange dagar. Gjellenvannet ved Skien hadde vært ein propp i vassdraget bestandig og nå steig vannet faretruandes fort på tangen der jernverk og sagbruk lå på Ulefoss. Heile veistrekningen langs Lanna stod under vann, så om du måtte te Strengen gjekk turen om Bø. Strekket fra Heisholtevja og opp te Dagsrud va bare noen få år og nå blei det vannmassenes rov.

Fredags formiddag den 22. juni blir Severin Cappelen sitt hjerte i jernverket borte. Heile jernstøyperiet med to kuppelovnar blir slukt og skylt bort av det frådende vannet. Tebake va bare et svært høl som hadde blitt gravd ut. Da vannmassene va på retur, gjekk arbeiderane på verket straks i gang med å fylle den gamle grunnen te støyperi og smelteovnar med stein. Her har alt av heste- og mannskraft trådt te for å gjennoppbygge det som va blitt borte. Mens denna farlige og viktige jobben pågjekk, va det store bekymringar om også det 10 år gamle sagbruket skulle bli vannets rov. Det som kunne redde sagbruket va nettopp jobben som blei gjort oppe ved støyperitomta. Hadde ikke verksfolka stabilisert grunnen der, ville heile den nedre del av tangen blitt gravd ut og oversvømt. Da hadde også sagbruket havna langt ute på Norsjø.

Severin Cappelen(1822-1881) har ganske sikkert kjent på ein enorm takknemlighet overfor sine arbeidsfolk. Han og kona Sophie har tidlig tenkt at denna bergingsaksjonen måtte belønnas……..

I juni 1860 va amtstinget samla på Brekke i Skien. Ordføreren i Holla va Severin Diderik Cappelen, men han kunne ikke stille. Nå har det vært kaos på jernverket etter den ødeleggandes flommen. Jacob Bø(1822-1864) va stedfortreder for Cappelen. Jacob hadde vært i kommunepolitikken og va skolelærar og han holdt dessuten orden på kommunens økonomi som kasserer. Det va likevel ikke ødeleggelsene på jernverket som krevde Severin sin oppmerksomhet:

Cappelen va valgt ut te å sitte i skolekommisjonen i Christiania som jobba med fornying av skolestellet.

Januar 1861:

Severin Cappelen må ha blitt utrulig respektert. 4-5 menn hadde blitt spurt om å sitte i den nye skattekommisjonen som finansdepartementet hadde fått på beina. Vår mann va ein av disse!

I juni 1862 er det ein fra bondestanden som argumenterer for at Severin Cappelen ska få den fjerde og siste plassen te stortinget fra Telemark amt. Han hadde ein liberal ånd og hederlig karakter i tillegg te sin juristutdanning og sin gode teft for forretningar. Seinare avstod Severin muligheten for å bli valgt inn på tinget.

I juni 1866 sluttar Gustav Sofus Janke som huslærer hos Severin Cappelen. Han va født i Trondheim i 1836 og nå hadde han fått jobben som førstelærar og inspektør ved Borgerskolen i Brevik. Gustav hadde teologi utdanning og ble siden prest i Beiarn og i 1900 va han prest i Løten sogn. Han va gift to ganger og fekk åtte ungar.

Gustav Janke 1836-1905

******

Vi ser at han va døpt Jens Andersen, men tok navnet John Johnson i det nye heimlandet.

Dane County

*****

April 1864:

Gustav Adolph Lammers (1802-1878)

Lammers va ein mann med mange talenter. Han visste kanskje ikke heilt hvor han ville hen yrkesmessig i unge år og så for seg et liv som kunstner. Samtidig va han ein religiøs mann og studerte teologi for å bli prest. Han hadde 7-8 år som prest i Trondheim og kom te Bamble i 1835. Lammers va dratt mellom den strenge kristne lære og et liv som et engasjert menneske med ønske om forandring.

«Jesus stiller stormen». I Bø og Lunde kjerke er det også kunstverk av Lammers.

Han va stortingspolitiker fra Telemark mellom 1839 og 1844. Siden hadde han et studieopphold i Tyskland og der nede kom han fram te at den norske kjerke va moden for forandring. Han kom heim igjen og gjekk i gang med ein fornyelse av statskjerka. Det første Lammers gjorde va veldig konkret. Han fekk reist ei ny kjerke i sitt eget sogn Bamble og han va sjøl arkitekten! Hauges ønske om forandring 60 år før har ganske sikkert vært ein inspirasjon for Lammers og ønsket om forandring har modna i ham.

Bamble kjerke som blei tegna av arkitekten Lammers

På denne tida va det ikke lov å holde kristne møter uten en prest testede og detta va Lammers i mot. I 1845 blei denna loven oppheva og det va nå muligheter for å bryte ut av statskjerka. Lammers hadde vokst te å bli ein karismatisk taler som folk støtta. I 1853 starta han den første dissentermenighet i Skien og i løpet av noen år va det over 20 av disse rundt i landet. I Skien hadde han støtte og han blei prest i Christianskjerka i byen. I 1856 melder han seg ut av statskjerka og starter frikjerka. Han hadde fått embedsmessig refs for åssen han styrte sin menighet. Den nye presten i Skien blei nå Andreas Hauge, sønn av Hans Nielsen Hauge.

Christianskjerka i Skien

Utmeldelsen blei av det kortvarige slaget og i 1860 er han tebake i statskjerka. Dette førte te at ein del av Lammers tilhengere gjekk over te å bli baptistmenigheter og en del av Misjonskjerka.

I avisteksten over ser vi at Lammers tar turen te Holla i desember 1860. Bebuarane under Ulefos Brug trengte veiledning og hadde kommi på kant med sin egen prest Wilhelm Buch, som gjekk under navnet dikterpresten:

Det blei holdt auksjon etter presten Buch da han slutta som prest i Holla. Hestar, kuer, korn og poteter, gårds- og hesteredskap og innbo. Videre hus han eide, kakkelovner, murstein, takstein, et kråskap, skorsteinplate, bryggarpanne, jernhette og endel tre og blomster i hagan! Gla’ i pengar denna Buch!

Telemarkskjerka på Fen er et direkte resultat av Gustav Lammers lære og forkynnelse.

Ikke lenge etter, må han nok ein gang te Holla:

Tidlig i januar 1861 va han å holdt fordrag ved Holden Jernværk.

Etter at han meldte seg inn i statskjerka igjen i 1860, fekk han aldri meir fast stilling der og kunsten og reiser fylte tida hans siden. Han er begravd på Lie i Skien sammen med kona og Hedvig Cathrine Ibsen. Ho va Henrik Ibsen si søster og den nærmaste støttespellaren for Lammers i religiøse spørsmål.

*****

Beata H.M. Bredsdorff (1807-1861) hadde vokst opp i gamlehuset te forvaltarene på sagbruket på Sagene og da ho va rundt 7-8 år kunne ho fløtte inn i den nybygde forvaltarboligen «Lille Ulefos». Beata og søskena blei tidlig foreldreløse og Niels Aall og hans 2. kone, Christine Blom (1782-1868), hadde blitt fosterforeldre te Beata. Det va ikke så rart, for Beata sin far va Niels Aall sin sagbruksforvalter, Morten Bredsdorff. Han hadde stått for bygginga av «Lille Ulefos» og statsråd Niels Aall har uttalt i brevsform at bygget va vidløftig. I kjerkeboka står det at Beata Bredsdorff døde av blodgang og at ho va ugift. Trulig har ho hatt helseplager store deler av livet:» efter mange lidelsesfulle aar».

Christine Aall (1782-1868)

Christine Aall hadde søstera Inger Blom boende hos seg. Inger va ugift og hadde vært sjuk lenge. Ho døde på Hovedgården 22.juli 1865, 81 år

25. januar 1856 blir fondet «Søstrene Bloms legat for trængende fruentimmer» i Skien oppretta. Det va søstrene Inger, Sophie Christense og Johanna Margareta (Hanna) som stod bak. Det va kun fondets renter som skulle kunne gies bort og avtalen va ført i penn på Ulefos hovedgård hos den eldre søstera Christine Aall. I 1865 bur Sophie og søstera Hanna sammen i Skien.

Christine Aall hadde enda ei fosterdatter som dør i 67. Hulda Urania Jessen, født i Skien i 1804:

Begge foreldra te Hulda er døde da ho er 7 år. Året etter dør Christine Aall:

*******

I september 1861 er det 50 uteksaminerte farmasøyter som skriver under et opprop der de ønsker offentlige apotek ut i mange byer og bygder. Ulefoss er ei av døm.

******

29. juni 1861 kunne du reise te fergemannen og vertshusholderen Tron Pedersen på sagsida. Her kunne du legge inn anbud på å setta opp ei ny plankebuebru av trematerialer. Vilkår og krav fekk du når du møtte opp på vertshuset. Det va offiser og politiker Christian Blichfeldt (1784-1875) som va oppdragsgiver.

Vertshusholderen og fergemannen Tron Pedersen dør i 1864. Dattera Ingeborg blir gift med Peder Jensen:

Peder Jensen(1810-1884) hadde tidligare jobba på Dorholt-saga i Lunde, men i 1848 fløtta han te fergestedet ved saga ved Ulefoss med sin familie. Han dør som hotellvert og det er da vertshuset som lå ved fergestedet på sagsida. Meir tømmer for salg i desember 1868:

Oktober 1870

Peder Jensen va også vert for de årliga tinga i Holla som sin svigerfar. Detta va ei oppgave som Aaheim hotell skulle overta siden.

*******

Slusene ved Løveid og Skotfoss va ferdige. I oktober 1861 kommer skipper Knudsen fra Bergen med båten sin. Folk har trulig gått mann av huse for å se denna nye båten som skulle legge te nede ved brygga. Dessuten kom han med ei vare som ikke va dagligdags, nemlig feit sild. Da kapteinen va ferdig på Ulefoss, gjekk turen videre opp i vassdraget og heilt te Tangen i Heddal.

1865: Det va her fra brygga i Bergen at den feite silda kom i land.

******

Mandag 28. oktober 1861 blei skolehuset i Valebø skolekrets innvia. Det va den første skolebygningen i Holden sogn som blei reist og ett av de første i amtet. Sogneprest Buch hadde tatt turen over Norsjø for å ta bygget i øyesyn og lærar og ungar va på plass. Det må ha vært ein milepel, men skolen blei raskt for liten. I 1891 stod den nye skolen og grendehuset ferdig. Den hadde også bolig te læraren.

Sognets første skolebygning i Valebø

*******

HISTORIA TE ALBRECHT ROLSTED (1804-1861)

Carl Frederich Herman Rolsted (1791- 1874) har vi sett litt på før. Han blei henta fra Danmark i 1811 te jernverket. Forvalter Poppe hadde ytra ønske om å slutte som forvalter på Ulefos Jernværk. Jacob Høst va forvaltar etter Poppe, men kun fra 1816-1819. Detta året blir Carl Rolsted forvaltar, kun 28 år gammal. Etter at Cappelen overtok i 1835, blei Rolsted fullmektig for den nye eiaren. I 1837 blei han den første valgte ordføraren i bygda. I 1847 blei han lensmann og denne stillinga hadde han heilt te 1869. Da er han 78 år! På Haugen på Haugjordet budde sagmesterane fram te rundt 1785-90. På denne tida fløttar forvalteren på jernverket inn på Haugen. Carl Rolsted har da budd på Haugen i rundt 35 år. I 1854/55 fløttar han te Dagsrud. Carl Rolsted må det ha lyst trygghet, ro og klokskap av.

Han hadde også ein bror i bygda som er ukjent for de fleste:

Albrecht Rolsted dør 29.april 1861. Broren Carl på Dagsrud opplyser at han blei 57 år og han va da født i 1804. I 1905 blir det gitt ut ei bok som heter «Slægten Rolsted» som gir oss mye informasjon. Her får vi beskjed at deres far het Niels og han va født i 1760 i landsbyen Rolfsted på Fyn. Han va skogridder på baroniet Løvenborg mellom 1816-1836 og han dør i 1847. Han va gift med jomfru Grønbech (1759-1834) og de fekk ti ungar der åtte vokste opp. Baroniet Løvenborg va i familien Løvenskjold sitt eie og det er denne familien som eier Ulefos Jernværk på denne tida.

Skogvokter Niels Rolsted

Carl va den eldste og Albrecht den yngste og han va født 18.mai 1804 og døpt 1.juli i Ugerløse kjerke. Så står det videre at Albrecht va forvalter ved Graaten Magazin under Hollen Jernværk i Norge. I skatteliste for året 1822 er Albrecht nevnt som ein av to skriverdrenger nede på jernverket. Disse karane har hatt ansvaret for å føre oversikt over varer inn og ut av jernverket. For året 1823 er Albrecht ført som Hr.Contorist. Sommaren 1824 må Albrecht heim te Danmark og han fungerer da som postbud for sin arbeidsgiver Eggert Løvenskjold som eier jernverket på denne tida:

Jernverkseieren skriver te sin bror Carl Løvenskjold som bur på baroniet Løvenborg i Danmark. Albrecht si reise te Danmark har kommet overraskandes på Eggert Løvenskjold. Hva som gjorde at Albrecht plutselig måtte oppsøke Danmark er usikkert.

Baroniet Løvenborg

I boka «Slægten Rolsted» står det at Carl Frederik kom te Norge i sitt 20. leveår. Han hadde vært forvalter i heile 26 år og va det fremdeles. Vi veit han blei forvalter rundt 1819 og han har fremdeles denne stillinga i 1845. Da passar han og familien inn på forvaltarboligen på Haugen rundt 1850.

Videre kan vi lesa at Albrecht kom te Norge i 1818. Han hadde post ved jernverket i 22 år og noen av dissa åra som forvalter ved Magazinet på Graaten. Rundt 1840 har Albrecht skifta beite, enten frivillig eller etter Cappelen sitt ønske. Han handla siden søeværts, noe som skulle bety via sjøveien. Det er mulig Albrecht blei ein grosserar og handla med importvarer.

I 1845 bur Albrecht Rolsted i øvre Vollsgate 6 i Christiania. Han fungerer som midlertidig kongelig dansk visekonsul i Christiania. Han har vært underlagt den danske ambassade og trulig vært danskanes øverste talsperson med tanke på handel av varer te og fra Norge.

Kontrasten er stor mellom brorens flotte hus på Dagsrud og øvre Vollsgate 6 som vi ser lengst te høyre.

Inngangsparti fra øvre Vollsgate 6 fra fotografi fra 1931

Slik så det ut i øvre Vollsgate på Albrecht Rolsted si tid.

Albrecht Rolsted dør i Christiania og han va ikke gift. 23.august 1861 blir det holdt auksjon over boet hans i auksjonslokalet ved jernbanetorget. Tjenestejenta Anne Larsdatter hadde stelt i huset te Albrecht og ho va også død. I all hovedsak va det klær og sengeklær som skulle gå under hammaren. Albrecht hadde hatt et lommeur i gull med tehørende gullkjede. Han va ført med stilling som assistent:

Albrecht jobba som assistent i Den Norske Hypotekerbank da han dør. Denna banken va statelig og oppretta i 1851 og skulle støtte ulike næringer. Den blei etterhvert banken som bondestanden benytta og i 1965 gjekk den inn i Statens Landbruksbank.

******

Jernverket må tidlig ha fått bygd nytt støyperi og kuppelovnar etter flommen. Foruten ulike vedovnar kunne verket by på takvinduer, kjellervinduer, lufteventilar, trillebårhjul med hjuloppheng, godskraper?, brødheller, belgpiper, gryter te komfyr, brannjern, gravkors m.m.

1869 i Larvik: Kakkelovner, sylinderovner, komfyrer, kokeovner, kabyssovner(bittesmå te kahytter på båt) strykeovner osv. Du kunne også levere inn gammalt jern som retur. Herr Steen solgte også gode kjøttkverner.

******

1. januar 1862 blir Brøndalen, Hollaseter, Hegna og Grønnli overført fra Lunde sogn te Holla.

*****

Romjula 62:

Finneren av gullringen vil ha dekt annonsekostnadene og ei passandes finnarlønn ved utlevering av ringen.

*****

DISTRIKTSLEGE HANS CHRISTOPHER MARTINIUS HOFF (1814-1879)

Da jeg undersøkte litt rundt legen Hoff, va det overraskande å oppdage at han aldri ser ut te å ha blitt skrivd om i bygda vår, enda han budde og virka her i omegn i 27 år. Tanken va først å lage ei ega historie på ham, men jeg velger å legge det i denna tidsbolken. Det har den enkle forklaringa at jeg finner ham nevnt i Holla og jobben hans sammenfaller med hendelsar som hører heime her.

I 1830 står han te konfirmasjon i Fredrikstad:

Han blei døpt i Vinger kjerke ved Kongsvinger i april 1815, men født i november 1814. Foreldra va major Hans Hoff(1788-1845) og Bolette Sophie Engelhardt(1790-1875). Faren va født i Halden og dør i Bergen som ingeniørmajor. Han va yrkesmilitær heile livet og fløtta litt rundt. Mora Bolette Engelhardt hadde også det militære i familien og født på Vinger:

Som om ikke detta va nok, hadde Hans Christian Marthinius broren Nicolai Engelbret Hoff(1813-1903) som er generalmajor og kommandant i Trondheim i 1885.

15.august 1843 blir Hans Hoff gift i garnisonmenigheten i Christiania:

Han giftar seg med frøken Charlotte Caroline Marie Meyn. Ho va født i Christiania i 1818 og faren va Frederik Meyn(1790-1853):

Frederik Meyn va født i København og i 1807 blei han offiser. Fire år seinare blir han sendt te Christiania. Han har hatt gode lederegenskaper og er oberst da han dør, men han fekk heilt andre oppgaver enn å holde orden på soldatar. I 1824 fekk han beskjed om å styre Kongsberg Våpenfabrikk. Der blei han i femten år og i 1839 blei han direktør på Kongsberg sølvverk. Frederik Meyn blei tildelt tre ridderordner og satt på stortinget for Kongsberg. Han va gift to ganger og første kona het Antonette Ulrikke Rummelhoff (1795-1823). Ho va datter av oberst Anton Jacob Rummelhoff(1755-1839) og mor te Hans Christian Hoff si ektefelle.

Antonette Ulrikke Rummelhoff

DISTRIKTSLEGEN HOFF SINE BUPLASSAR I HOLLA

Før Hans Hoff tar fatt på sin legegjerning i Holla, bur familien i Hamarøy kommune nord av Bodø. Hans Hoff kom fra ein distriktslegestilling der og tre av ungane blei født nordpå.

Familien på Hamarøy har trulig bruka sommaren i 1852 te å ta avskjed med venner og kjente:

28.mai 1852 har Hans Hoff fått jobben som distriktslege i nedre telemarkens distrikt. Detta distriktet utgjorde Holla, Lunde, Bø, Sauherad og Heddal. Vi har sett at det kom kritikk på denna ordninga tidligare. Distriktslegen skulle bu i Holla og det hang trulig sammen med sagbruka og jernverket i bygda. Ingen av de andre bygdene i legens distrikt hadde industri av betydning. Stemmer meinte at Sauherad lå geografisk meire i sentrum av det utsrakte området som distriktslegen skulle betjene.

Hans Hoff har overtatt etter den forrige distriktslegen, Hans Salvesen. Salvesen dør på nedre Espevalen i oktober 1851 og Hans Hoff har da fløtta inn i løpet av høsten 52. Det veit vi, for ei tjenestejente for Hans Hoff er nevnt innfløtta te bygda i 1854 og hu bur på Espevalen. Dessuten har vi sett tidligare at Espevalen blei forsøkt utleid på denne tida.

Hans Hoff og familien bur på Espevalen te rundt 1862/63. I 1864 bur eieren Halvor Paulsen her. Så flyttar distriktslegen med sin familie te Tufte for de er ført der i folketellinga i 1865. Så får vi god nytte av ei erindringsbok etter prost Bendix Blom som va født i 1849 i Gjerpen:

Konfirmasjonsbilde av Bendix Blom fra 1864.

I 1870 starter han som privatlærer i Holla for den eldste te presten Wefring og to av distriktslege Hoff sine og noen fleire. Han skulle komme te å bu 15 måneder hos Hoff.

Godseier Niels Aall budde i sin herskapsvilla og distriktslege Hoff med familie budde i ein stor enetasjes gård på ei flate nerafor godseieren. Forran fasaden va det haga som vendte bratt ned mot elva. Mange av romma i fløyane mot godseieren stod tomme! Rommet te Bendix vendte inn mot gårdstunet og blei også bruka som skolestue. Det va vakre romslige stuer i bygningen og den het nedre Ulefos. Detta er altså dagens «Lille Ulefos». Så hører vi at kjerka er ny og at forvalter Hansen på jernverket budde i Furustul. Forvalteren hadde også to unger hos lærer Blom som nå hadde 11 privatelever. Videre hører vi at bolighuset på prestegården er nyreist.

Presten Wefring skreiv nesten aldri ned sine prekener og hadde et fromt og saktmodig vesen med et både mildt og kraftig åsyn. Wefring va ein stor tilhenger av Hans Nielsen Hauge.

Et lite innstikk om Wefring da han blei ansatt i 1869 i Holla: Noen meinte han va for gammal! Det ble ein del avisinnlegg rundt Wefring sin alder.

I doktorgården spella alle sjakk og et spell som het «en quatre». Detta va muligens firhendig pianospell. Legen va ein særdeles godslig og snill mann som va mye på farten. I nærheten budde Aall sin kontorist og Bendix og kontormannen spelte av og te fiolinstøkker sammen. Frøken Bertha Rolsted spelte også fiolin. Bertha (1826-1875) blei aldri gift og døde tre måneder etter faren på Dagsrud. Sommaren 1871 va tida som lærer over for Bendix Blom hos familien Hoff.

I folketellinga for 1875 bur familien Hoff fremdeles på «nedre Ulefos». Det er distriktslegen, kona, hennes mor, Elise Meyn (født 1796) og Halfdan Hoff som er eldste sønnen. Han va født i 1845 og er ført kjøpmann. Sommaren 1877 er Hoff og familien på ferie:

Fra 1.juli 1879 går Hoff over i pensjon. Denna tilværelsen skulle bli av det korte slaget……….

Distriktslegen dør 22.desember 1879 av ryggmargstæring. Ryggmargen råtna nærmast opp grunna syfilis. Detta må ha ført te gradvis lammelse og store smerter. Det va med tanke på kona han skulle ha inn det utedståande, ikke seg sjøl………

Etter Hans Hoff sin død, bur enka bare et drøyt halvt år på Lille Ulefos. Før ho reiser har ho auksjon: Bord, stolar, sofaer, kommoder, skap, speil, ein bua pidestall, senger og sengeklær, et pianoforte og ei reisekjerre.

Tidligare va pidestallane forsegjorte og skulle vise fram ein fin byste eller vase.

Kona Charlotte Hoff fløttar nå te Christiania. I 1885 bur ho i Keisersgate 7A sammen med sønnen Frederik som er jurist i finansdepartementet, sønnen Paul er tegner ved hovedbanens maskinavdeling og han er ingeniør. Dattera Sofie på 39 bur også sammen med de andre. De har også ei tjenestejente som tar seg av det praktiske i leiligheten.

I 1891 har de fløtta te Eilert Sunds gate nr 40. De har nå tre tjenestjenter te å hjelpe seg og ein far og sønn som er leietakere. Ingen av de tre ungane te Charlotte Hoff er gift.

I 1900 bur Charlotte Hoff på gamleheimen i Collets gate 51. Ho har sin enkepensjon og får dessuten økonomisk støtte av ungane. Ho bur fremdeles på gamleheimen i 1910.

Den gamle doktorfrua va klar i hue te det siste.

DISTRIKTSLEGE HANS HOFF SINE GJØREMÅL

Vi har sett tidligare at ein blodgangsepedemi ramma Holla og Romnes sommaren 1859. Sommaren 1861 va den fæle og dødelige sjukdommen tebake:

Distriktslege Hoff forklarer at det er særlig bebuarane på sagsida som er ramma. Sammen med folket på sagsda, hadde Hoff stagga utbredelsen mot jernverkssida. Her hadde elva vært et naturlig skille. Hoff hadde fått inn 167 spesiedaler og 20 skilling (50 000 i dag) fra ulike givere for å stoppe utbredelsen av sjukdommen. Detta va midler som kunne gi befolkningen på sagsida mat og som begrensa spredninga av epedemien. Han fryktar spredning over te jernverkssida, men trøsten er at han har midlar igjen te å hjelpe nye sjuke.

August 1861

Det va tre sjukdommar som herja samtidig. Kolera gav voldsom diaré, men va lett å behandle og svært smittsom. Så va det noe de kalte livsykdom og den ligna kolera, men med blod i avføringa. Den tredje og farligste va altså blodgang som seinare blei kalt dysenteri. Den ligna de to andre variantane, men denna diarésjukdommen kunne gi dødelig utgang og va svært smittsom. Blodgangssjuke skulle få søtmelk og flatbrød. Det va nå forbudt å stimle sammen for å se den sjuke. Rommet den sjuke lå i skulle luftas ofte og ein skulle rense med røyk fra bresk. Døde pasienten, skulle sengehalmen brennas og avføring fra den døde måtte gravas ned.

Tidlig i november kunne distriktslege Hoff bekrefte at blodgangsepedemien va over.

8.mai 1861:

På ettermiddagen denna dagen er Anne Abrahamsdatter Johanskås(56/11) på låven. Ho raker sammen noe halm fra staurar som ligger over henne og den eine stauren ramlar ned og blir ståandes med spissenden i været. Anne tar så overbalanse og ramler ned på stauren fire meter under seg. Stauren går inn på høyre side for underlivet og kommer ut igjen på venstre side for kragebeinet. Ho va rett og slett spidda. Ho kom omsider te seg sjøl og oppdaga at ho ikke kunne bevege seg eller dreie på hue. Etter et kvarters roping kom det ein liten gutt, ei ung jente og ei gammal kone. De fekk etterhvert dratt stauren ut av henne, uten at ho svimte av! Etterpå gjekk ho opp ein stega og blei så støtta inn i stua si.

Johanskås te høyre

Distriktslege Hoff kom på besøk om kvelden. Ho hadde to store sår ved inn- og utgang der stauren hadde sitti og ulidelige smerter. Hoff hadde sett på stauren og de 50 centimeterane av stauren ho hadde hatt inni seg, va full av størkna blod. Ho hadde punktert høyre lunge og skada levera. Under følger fleire opplysningar om livet på Johanskås:

Distriktslegen hadde fleire turer te Anne for å stelle sår og klemme ut verk.

Historia te Anne engasjerte og i løpet av sommaren hadde det kommi inn 52 spesiedaler te Anne og hennas familie, eller rundt 15 000kr. Historia hadde nådd dronning Josefine og ho gav 20 av de 52 spesiedalerane:

Enkedronning Josefine av Sverige og Norge.

I mars 1862 har det kommet inn enda 130 spesiedaler og nå kjøper Anne plassen Kåsa under Jonsås. Se videre.

Anne Syrine Abrahamsdatter va født 2.august 1829 i Lunde:

Foreldra va Abraham Hansen Funnemark og Elisabeth Heide(1789-1880 i Lunde)

I 1875 bur Anne på sin egen plass, Kåsa under Jonsås med sønnen Peder, født 1860. Ho er nå enke.

Disse pasientane hadde hjernehinnebetennelse som ofte hadde ein dødelig utgang.

Oktober 1865:

17.mai 1873 på Vilen ved Noreimstjønna i Lunde:

Gunne (født 1837) og broren Anders Vetlesen (født 1825) hadde jobba ute på jordene sammen med deres 75 år gamle mor (Ingebjørg Sveinungsdatter) og ei tjenestejente. Gunne hadde umotivert tatt ei hakke og gitt broren tre harde slag i hue. Hjerneskallen knuste og hjernen fløyt ut. Anders levde rundt ett døgn, men va død da Hoff så til ham i kveldinga dagen etter. Gunne hadde vært sinnsyk ei stund og hadde blitt stelt av broren og mora. Han hadde også hatt et opphold på Gaustad.

Antall innbyggere i legedistriktet i 1870 og hjelpere for legen:

******

8. september 1862 blir bygdemagasinet i Holla oppløst. Detta hadde vært et kornlager for heile bygda. 30.mars 1857 hadde det blitt bestemt at midlane i bygdemagasinet skulle puttas inn i et grunnfond ved opprettelsen av ein sparebank i prestegjeldet.

Avviklinga tok tid og 25.mars 1863 skulle mellom 200 og 300 tønner korn som bygdemagasinet eide, gå under auksjonshammaren.

******

I januar 1862 trengte Holla ny jordmor. Den forrige hadde sagt opp stillinga. Lønna va 40 spesiedaler i året og amtmannen sørga for bosted på et «beqvemt sted». Lønna tesvarer rundt 11 400 kroner i dag.

*****

1863: Fregattskipet «Maple Leaf» gjekk ut fra Porsgrunn 21. mars med 82 utvandrere. De fleste va fra Porsgrunn og ein del kom fra Holla. Det va kaptein Funnemark fra Lunde som førte skipet mot Quebec i Canada. Han het Jacob og va onkel te Anne Abrahamsdatter som blei spidda.(Det kommer ei ega historie på hennes far sia.) Ein ny regel va innført detta året i U.S.A. og Canada. De nyankomne blei umiddelbart innrulert i det militære for 3 år, om de ikke betalte 300 dollar.

*****

I oktober 63 kunne du sende inn attestar te sognepresten i håp om å få lærarjobben ved sagbrukets skole på Sagene. Foruten lønn, hadde man gratis hus med haga og ved te fyring. Lønna tesvarte rundt 26 000kr i dag.

Her ser vi at ein anna skole i sognet trenger lærer, men denna tilbys bare ein tredjedel i forhold te lønna av stillinga over!

Her har vi ein anna krets som trenger lærar og lønna er den samme som tidligare.

Fen skole

Jeg føler at Landsmarka hører litt te Holla og jeg vil gjøre oppmerksom på noe. Eidsbygda har alltid tehørt Holla. Likevel fekk bygda postnummeret te Lunde rundt 2015. Som gammal eidsbygdagutt og hollapatriot er detta ein stor administrasjonsfeil som burde vært retta opp i. Vi bør ha i minne debatten som rasa rundt kommuneinndeling og tehørighet for noen få år sida. Ved ei tenkt splitting av Nome kommune ein gang inn i framtida, risikerer da Holla-delen å miste Eidsbygda!

******

Tyfus eller tyfiodfeber er ein sjukdom som smitter via mat eller drekke og det er en salmonella bakterie som gjør pasienten sjuk. Rundt 10% av de som fekk sjukdommmen døde.

Hans Aall (1805-1863) malt av Jacob Munch rundt 1820.

I 1840 åra hadde kammerherre Hans Aall bidratt med 100 spesiedaler te restaureringa av Nidarosdomen. Dette er rundt 30 000kr i dag.

******

Isak Pedersen blei født i 1831 på Skauen under øvre Sannes. I 1847 fløttar han te Skien og i 54 fløttar han heim igjen for å drive sin «Profesion». Isak va nå skreddersvend og i 1866 tar han med seg familien sin og fløttar te Porsgrunn og Osebakken. Her dreiv han som skreddar under navnet Skau og han hadde ein liten kolonialforretning ved siden av. I 1885 er han skreddermester og han dør i 1909.

I 63 har han ein råne på Skogen om noen har purker de vil ha ungar på.

*****

Det skulle reisas skolestue, lærarbolig og kommunelokale på gården Fen sin grunn. Det har da trulig skjedd i 1864/65.

******

8. juni 1862: Det blir bestemt at Romnes kjerke kan leggas ned, så fort ny kjerke er reist under Ulefos Verk. Detta blei offisielt to år seinare. Den nye kjerka vår hadde ikke blitt bygd uten Julie Mathea Sophie Cappelen (1830-1889). Ho førte seg Sophie og va født Faye. Som takk for at verksfolka redda bedriften under storflommen i 1860, skjenka ho og mannen Severin Cappelen pengar slik at ny kjerke stod ferdig i 1867.

Sophie Cappelen

Kjerka blei innvia onsdag 25. september 1867 og jernverkseier Severin Cappelen fekk et hyldningsdikt som takk: ……»Ja, gavens høye værd erkjendes, og hjertefølt en tak fremsendes. Fra menighedens hele flok. Og fra din store arbeidsstok.» Det va 12 prestar testede og biskopen holdt tale og innvia siden den planerte og inngjerda kjerkegården. Under velsignelsen knela de 12 prestane rundt alteret og biskopen. Så ble det holdt ein avslutningsbønn. Så følger ein liten beskrivelse av kjerka: Ved inngangen går det to trapper opp te galleriene. Ved hvert galleri, er det ei rekke med vinduer med jernkarmer og rammer. Det nederste vinduet kaster lys ned på stolane på gølvet, det øverste på galleriet. «Alt vidner om at den mindste detail er udført med tænksomhed og soliditet». Prekestolen er på venstre side ved alteret når ein kommer inn i kjerka;( Idag på høyre side). Propietær og sagbrukseier Aall har skjenka et nytt orgel og gårdmannen Halvor Paulsen Espevolden har gitt et stort døpefat i sølv. I detta flotte høstværet hadde det kommet folk fra byane ute ved fjorden og fra andre prestegjeld. Alle dissa hadde kommet i så stort antall med dampbåtane, at det ikke va plass te alle inne i kjerka.

Nok et hyldningsdikt te Severin Cappelen

Det va ein stor begivenhet at kjerka stod der nyreist og flott. Dampbåtane fekk egne rutetider på grunn av innviinga.

Bygda hadde fått ny kjerke og nå trengte de ein organist

Lunde ville også ha ny hovedkjerke og den skulle byggas i teglstein og dissa skulle fraktas med dampbåtane. Heile 125 000 stein trengtes! Dissa planene blei skrota og i 1872 stod den nybygde trekjerka ferdig!

******

Før jul i 1864 kommer beskjeden om at Nils Aall og Severin Cappelen kastar seg inn i kampen om de reisende på Norsjø. På Nylands mekaniske verksted ska de laga et dampskip som siden ska gå på Norsjø. Begrunnelsen te anskaffelsen er å frakte gods og produkter de sjøl ska ha ut gjennom kanalen og ut i den store verden.

18.juni 1865 kom dampskipet te Severin Cappelen opp gjennom kanalen og opp te Ulefoss. Ombord va ei kvige og ein okse av rasen Yorkshire som Cappelen tidligare hadde kjøpt på Ås landbruksskole på auksjon. Dissa dyra blei i september vist fram på dyrskue på Gvarv og belønna. Tyren het Frits og kviga Hvite Rose. Cappelen har tydelig ønska å fornye besetningen på Holla. Skipet skulle brukas som slepebåt og te persontransport.

4.juli skulle «Træk» begynne si rute fra Kanalbrygga i Skien.

November 1865: «Træk» er ikke sterk nok for å taue tømmer. Det blei da fløtta te bandaksvassdraget og skulle gå i persontrafikk. Håpet er også at jernbanen mellom Strengen og Ulefoss ska realiseras.

«Amtmann Aall» hadde vært på et julecruise te Christiania i desember 64 og Sophie Cappelen har vært deltager. Da ho kom heim, mangla ho ei pakke som kom bort på båten.

*******

Her har vi et veiinlegg fra juni 1865. Brevskriveren er ikke imponert av de nye dampskipa i vassdraget. Trulig for at de sleit med punktligheten. Til og med de nyare veiane va for dårlig. Det va ikke ein sammenhengande strekning fra Skien og nord i amtet. Vinterstid va man isolert i lange periodar grunna snø. Ein kunne da prøve den utrygge reisa over de ulike vanna med hest og slede. Bøndane fekk ikke levert varer te byen jamnt og det førte te at prisane på ulike produkter varierte voldsomt. Fra Sjøbua på Gvarv og te Ulefoss og videre te Skien, trengte i høyaste grad ny vei.

******

I juni 1865 blir Halvor Paulsen Espevalen(1811-1894)og John Bentsen søndre Vale(1826-1909) valgt fra Holla te å sitte i amtstinget. Halvor hadde kommet fra Kjeldal året før og ble valgt rett inn på fylkestinget og blei siden lensmann. John Vale skulle ha vervet ordfører i bygda ei stund.

1868

******

Ved 3.divisjon Bratsberg skulle det holdas øvelse i 6 dagar fra 10.juli 1865 klokka 6 om morran. Alle manskaper fra nedre Telemark hadde å møte på Gråtenmoen ved Skien. Detta gjaldt da også de pliktige fra Holla.

*****

Søndre Brekke i Skien kom i familien Aall sitt eie rundt 1815 og det va statråd Niels Aall som kjøpte gården. Nå er det barnebarnet med samma navn som farfar som er selger. Søndre Brekke er nå i Telemark Fylkesmuseum sitt eie og går under navnet Brekkeparken!

Nils Aall (1831-1901)

*****

8. juni 1864 er den offisielle dagen for nedleggelsen av Romnes kjerke.

Februar 1864: 2. februar gjorde jernverkseier og ordfører Severin Cappelen det klart at han ville koste ny kjerke i Holla. Det er ennå ikke klart om den nye kjerka ska ligge nær kjerka på Høyden, eller på et heilt nytt sted. Cappelen skulle reise den nye i løpet av et par år og kommunen måtte siden ta på seg ansvaret for drifta av samtlige kjerker i sognet. Så meiner journalisten at detta va ei fantastisk gave te Holla og det kan vi ikke være uenig i!

*****

Torsdagskvelden den 12. mai 1864 foregår det et innbrudd på vestre Heisholt som er skjebnesvangert for de fattige i sognet. Noen hadde gått inn via et vindu og bryti opp et skatoll. Det er ikke nevnt andre ting som er ødelagt eller stjælt enn innholdet i skatollet.

Jacob Kittilsen va født på lille Bø i Helgja tredje juledag i 1822. Han blei første gang gift med Anne Johannesdatter (1820-1861) som va fra vestre Heisholt. De hadde gifta seg i 52 og i 55 hadde de kjøpt vestre Heisholt av Anne sin bror, Jørgen, for 900 spesiedaler. Minst to brødre av Anne og hennes foreldre utvandra te nord Amerika.

Jacob dreiv gården sin, han va skolelærar og politiker. Han va ein betrudd mann og hadde også fått ansvaret for kommunens økonomi og med det fattigvesenets pengestrøm. Jacob va kommunekasserer i bygda.

Nå hadde det verst tenkelige skjedd, heile pengebehodningen te fattigkassa va borte. Det va mye pengar Jacob oppbevarte for kommunen:

Mellom 800 og 900 spesiedaler va fordufta og det er den nette sum av rundt 300 000kr i dag!

Noen rare omstendigheter må nevnas i denna saka. Da kona Anne dør, blir det holdt skifte i juni 1863. Gården blir da solgt te deres datter, Karen, for heile 1100 spesiedaler. Vi kan tenke at Karen er gift og at ho må løse ut sine søsken, men Karen er kun 5 år gammal!

Spørsmålet blir da hvorfor Jacob ikke fortsetter som eiar etter at kona Anne dør? Paret hadde jo kjøpt gården sammen i 55. Hvor kom pengane vesle Karen betalte for gården fra?

Jacob Kittelsen har hatt pengeproblemer over ein lengre periode. I denna oversikten fra februar 1864 ser vi at han ikke klarer å betale avdraga han har te banken. Dissa problemene har trulig starta på høsten 1863 og innbruddet og tjuveriet skjer altså i mai 64.

Fra august 1864 og pengeproblemene har vart gjennom heile året 1864. De økonomiske problemene for Jacob va muligens medvirkende te hans død:

Jacob Kittilsen blir slått konkurs den 14. juni- 19. juni dør han av tæring/lungetuberkulose.

30.august 1864 er det møte hos sorenskriver Torstenson og de som har noe tegode i boet etter Jacob må møte opp. Det kommer fram at minst to har krav i boet og trulig noen fleire.

I september 1864 kjøper Anders Andreassen Steinhaug fra Lunde gården på auksjon for 630 spesiedaler. Så seint som i januar 1867 blit det holdt auksjon og lille Bø går under hammaren på grunn av Jacob sine store lån.

*****

Ole Andersen Brenne (1792-1872) hadde i august og september 1864 hatt besøk av ein fremmed hest. Det va ei gammal gråborka hoppe som nå Ole hadde tatt inn på innmarka si og han hadde nå tjora den fast (te ein staur?). Hesten hadde lenge holdt seg i Ole sin skog. Han ville nå ha betalt for fór og røkt, om eieren dukka opp. Ole blei gift med si Johanne i romjula 1814 oppe på hollahøyda.

Ole sin buplass.

*****

4.januar 1866 gjekk konkursboet Bolvig Jernværk på auksjon. Under punkt 3 ser vi at jernverket eide ei gruve som lå under Fen gård.

*****

I oktober 1866 er det ein smed som driver for seg sjøl som trenger ein smeddreng. Navnet på smeden har dessverre falt ut av annonsa. Detta er ein smed som har tatt Ulefos som etternavn og har fløtta te bydelen Halsen i Larvik.

******

I første halvdel av 1866 kommer det inn ein gjenstand te oldsakssamlinga. Det er et lite ovalt kar av kleberstein med gjennombora håntak. Det va muligens brukt som lampe og det va et jordfunn fra Vasdalen i Valebø. Det va kjøpmannen Axel Esmark som hadde levert det inn.

******

Frederikka Dahl (1782-1866) va født Erdmann og ho va gift med gartner Ole Dahl. I 1814 bur de på Gimsøy og får sønnen Carl Erdmann Dahl som skulle bli styrmann. Har gartneren vært ansatt av Aall?

*****

Skatteberegninga for gårdsbruka hadde vært gjennom ein revisjon. Her va navna på døm som hadde vært med.

*****

Hanna Gurine Offenberg blei født i Solum i 1833. Faren va Jacob Henriksen Offenberg og Anne Jørgensdatter. Ho giftar seg i 1858 i Skien med Johan Benidictus Johnsen. Han va født i 1823 i Porsgrunn. De budde på Ulefos nedre som er lille Ulefos og han va fullmektig og kontorist på sagbruket te Aall. Han gifter seg om igjen og i 1900 er han bokholder for Aall og bur på Haven, les Hagan. I 1910 bur han i Storgata i Drøbak og er bruksfullmektig.

******

Brødrene Olsen dreiv butikk på Bragernes torv i Drammen. Her kunne du kjøpe ovn fra Ulefoss med 8 etasjer!

******

Lars Andersen va født på plassen Verksbakken i Holla i 1846 (mulig detta er Kamperhaug). Han mistar faren sin da han bare er 7 år. Faren hadde jobba på dammen i ulefossen og hadde sklidd og blitt tatt av voldsomme vannmasser i slutten av februar i 53. Anders Larsen blei aldri finni. Sønnen Lars hadde tidlig blitt sagmester og fløtta te et underbruk av gården Rød i Øyestad sogn.

*****

Hans Arnesen Espelien hadde drivi landhandleri i Tuftehagen og nå va han villig te å leie ut butikken sin:

Det va fire plassar her i 1865 og området har siden blitt kalt Tuftehavna, eller på folkemunne Jehovadalen. I 1875 har Hans Arnesen fløtta heim te Sør Aurdal og bur på plassen Dalerne under Frydenlund:

Frydenlund hadde både hotell og skysstasjon og her er det muligheter for at Hans har drivi næring.

******

Gjennom året 1867 etablerer Nils Aall firmaet Ulefos Skibsværft

Året før er andre i gang med samma geskjeften i vårt område:

Christen A. Christensen va født på Vassdalen i Valebø i 1834. Han kjøpte Vassdalen i 1863 av far sin og i 1874 ser det ut som han er konkurs. Han giftar seg i Brevik og slår seg opp som handelsmann der. I 1870 bur han med kona og fire unger i Brevik ved ei gate ved postveien og fergestedet. Det bur også ei gammal enke fra Brevik der, Anne Smith og de har to tjenestejenter te å hjølpe seg.

I 1875 bur Christen fortsatt i Brevik og han er ført som forhenværende handelsmann og han er enkemann og bur aleine. Han bur i samma huset som Anne Susanne Smith, født rundt 1785 i Brevik og ho er enke og ser ut te å eie huset. Ho har leieinntekter og inntekter fra fergedrifta. Ungane te Christen er ført som pleiebarn under Anne Smith.

Her har Christen gått fra stolt gift familiefar som kjøpmann og reder(?) i 1870 te lutfattig i 1875, kun 41 år. Anne Susanne Smith er ikke Christen si svigermor. Kona te Christen het Anne Wilhelmine og va født i Brevik rundt 1839. Det kan væra ein mulighet at ho blir ei fosterdatter av Anne Susanne Smith. Anne Wilhelmine er ført Smith i kilder.

I ein anna del av huset bur Brynil Isaksen fra Holla med kone og ungar. Brynil jobba som fergemann og han va født på Teksle i 1825.

I oktober 1866 blir skroget te båten «Holden» slusa ned gjennom slusene ved Løveid og Skotfoss. Detta va Christen Christensen sitt prosjekt og han har trulig blitt inspirert te å bygge båt da han så alle seilskutene som va innom Brevik. «Holden« va 94 fot lang og 22 fot brei.

Året før hadde Christen Christensen bygd skuta «Emanuel» sammen med underfogd Weier. «Emanuel» va det første større fartøyet som va bygd i norsjøbassenget noen gang. Gårdbruker H. Karlsen hadde dessuten bygd skipet «Tellemarken» og «Rypen». Hynni i Tinn hadde bygd «Hitterdal» og «Hitterdølen» som Christiania Skibsrederi Selskab hadde bestilt.

Tidlig i oktober 1866 lå «Holden» på havna i Brevik og det skulle få master og riggas og klargjøras. Det va et godt bygd skip. Skipet «Holden» va det 6. skipet som va bygd på Norsjø i løpet av det siste året.

Vassdalen med ei tunge ut i Norsjø der mulig båtbygging fant sted.

I 1867 er Christen i pengenød og vil leie ut Vasdalen. Her kan ein leie bruket med redskap og dyr, samt vinterens kommende skogshøgst.

I konkursboet ser vi at Christen eide partar i tre briggar: Haakon, Tellemarken og Holden

Briggen Holden frakta kull.

******

Som vi nå har sett har det vært fleire plassar i sognet som skipsbygging har blitt utført. I august 1868 lå det et skipsskrog i Porsgrunn som va ferdigbygd. H.C.Andersen og kaptein Rasmussen i Brevik va kjøperne. Det va firmaet «Melum og Holdens Skibsbyggerforening» som hadde hatt oppdraget. Om ikke detta va nok, lå det 4 skipsskrog te i Porsgrunn for salg. Alle va bygd i Telemark.

******

Detta er ei artig bok fra 1867 som forteller oss hvordan landbruket jobba på denna tida og hva som va nytt innen produksjonen : Hesjing av KORN på Hovedgården.

Det hadde vært mye tørt vær på våren og fuktige høstar de siste åra. På Vestlandet hadde de prøva ut å hesje høyet de siste åra og det va ein ny måte å tørke graset på. Her på Østlandet blei det brukt stikk for å breie det utover og såte det. Hesjing av korn hadde blitt prøvd ut, men som regel blei det satt på staur eller i røg på bakken. Disse to variantane førte te rått korn og lite egna som menneskemat. Kornhesjer hadde blitt utprøvd i fleire år på Østlandet for å berge de store avlingane som åkrane hadde gitt den siste tida. Denna nye teknikken hadde også blitt utprøvd i nedre del av Telemark i mange år.

Kornhesja hadde gjerne tak av honved

Så følger det mange mål på kornhesja og åssen den kan byggas. Videre står det at hesja bør stå nær låven eller treskemaskinen og ein bør også utnytte det naturlige vinddraget. Det va viktig å gi hesjebunten ein knekk så den hang godt og kornet skulle henge på innsida. Rotenden skulle altså henge på utsida og danna et stråtak for kornet. Detta va ein jobb for to mann, der den eine stod oppe i hesja og den andre sendte. På Ulefos Hovedgård hadde denna måten å tørke korn på blitt brukt de siste 25 åra. Den siste rugavlinga hadde vært usedvanlig god og hadde kommi på kornhesja mellom 2. og 7. august. På grunn av alt høstregnet kunne ikke rugen av hesja før tidlig i oktober. Hesja hadde stort sett vært «dryppende vaad», men brødet av både grovmalt og finmalt korn va godt. Niels Aall sjøl anbefalte denna relativt nye måten å tørke kornet på og kostnadene lå på ein 10-12 spesiedaler for ei hesje. Var kornåkrane små, va det lettare å berge kornet og da ville også gamlemåten fungere.

Niels Aall 1831 - 1901

******

1867:

Nils(1790-1873) og Tone(1794-1882) hadde vært gift i 50 år og de budde på plassen Kåsa på Sagene. Nils va sagmester for Aall og Tone kom fra Brenne. De fekk 10 ungar der 9 av døm voks opp. Det va ei bedrift i seg sjøl i denna tida. Den yngste, Johannes, starta hotellet Strandkåsa på Kaste som du leser meir om under bolken «bilder».

******

I februar 1867 kunne man bli eiar av et garveri rett på utsida av Ulefoss sentrum. Det fulgte med to mål jord og barkestampe med et vannfall. 5 kar og 3 kalkkummar og rundt 80 tønner bark. Garveriet gjør dyrehudar om te lær og skinn. Trulig va detta plassen Eidshaug ved Eidsfoss, her har det vært et garveri.

Eidshaug

*****

Vil du ha lærarjobben ved Ulefos Jernværk sin skole? Du får gratis bolig og 170 spesiedaler i året eller rundt 50 000kr i dag. I januar 1868 har de annonse ute igjen.

I april 1868 er det ledig lærarjobb på sagbrukets egen skole på Sagene. Du tjener 100 spesiedaler i året, har gratis hus og brensel te skole og bolig av honved fra sagbruket. På denne tida mangler Holla nye kjerke organist, så det er et stort pluss om søkerane har denne evnen inne!

Lærarstilling på Fen og organistjobb.

******

November 1867:

Denna kunne blitt lagt under auksjonar, men kaster såpass mye lys rundt seg at den kommer her! Hans Rasmussen Bergkåsa(1819-1889) fekk fleire ungar og den eldste, Rasmus Nicolai, va født i 1844 og dør i 1912. Rasmus lærte handelsfaget hos ein kjøpmann og reder i Tønsberg og kom siden heim og dreiv handel her. Trulig har han lagt seg opp pengar i Tønsberg og kjøper handelsgården som faren Hans hadde drivi! I 1875 bur han og familien på Heisholt Hegna og han er selveier, landhandler og skreddar. Familien har ein hest og to sauer. Denna handelen har foregått på Aaheim på Lanna! Det er veldig interessent at det er ført handelsgård og ikke kun landhandel. Landhandelen har siden gått over i hotellvirksomhet.

Hans Bergkåsa dreiv frihandel, noe som peker i retning av høkervirksomhet. Disse hadde begrensa vareutvalg og hadde ikke papirer fra myndighetene for å drive handel. Er det Hans Bergkåsa som er grunnleggaren av det som ble Aaheim og ikke sønnen Rasmus? Jeg synes mye taler for det!!!

I 1896 er det Rasmus sin sønn Haakon, som overtar hotellet. Han va født i 1877. I oktober 1923 selger Haakon ei tomt te Frelsesarmeen for 4.500kr mot at de lovte å aldri starte konkurrerende virksomhet for Haakon si hotelldrift.

Hotelleiar Rasmus er kusk!

Hegna under Heisholt

Slik så Aaheim ut ei stund før det blei sånn:

Slik så det ut fram te 1920 da det brant ned. Etter det så det slik ut:

*****

Hendelsar i 1868:

I april 1868 går dampbåten «Falken» i drift på Norsjø mellom Gvarv og Skien. Per Bernt Tufte har undersøkt båttrafikken på Norsjø og i følge sluseprotokollane skulle «Falken» ha blitt satt i rute i 1865.

Tømmermerkaren Nils Christensen Neset er altså eier av dampbåten «Falken». Se lenger nede under auksjoner for året 1865!

*****

Åmdal kobbergruve i Tokke har starta opp så tidlig som rundt 1540. Gullnes kobbergruve lå ved Sundbarmsvatnet i Seljord og blei starta enda tidligere, 1526. Begge dissa kobbergruvene ønska transportør av kobbermalmen som blei sendt i trekasser. Malmen fra Gullnes skulle fraktas med båt fra Gvarv og Ulefoss tok seg av malmen fra Åmdal. Videre fekk transportøren jobb med å frakte varer motsatt vei. Kontrakten va på ett år og beregninga va ut fra ett skippund som er rundt 160 kilo.

Åmdals verk,ca 1900

*******

Johannes Olsen Kabbe(1832-1900) hos fotograf Nyblin i 1880.

Johannes og hans slekt har jeg utbrodert i bolken om hammarsmedane på Romnes. Han va gift 4 ganger og fekk 16 ungar. I 1865 va han sagmester på Cappelen sitt sagbruk på nersida av jernverket. I 1875 har han ansvaret for blåsemaskinen ( for marsovnen) og i 1891 er han formann ved jernverksarbeide. Ser vi på alle konkursane i detta århundret, er det minst ein ting som stikker seg ut: Sagbruksfolk og verksfolk er fraværende i dissa! Jeg synes da at mye pekar i retning av at Johannes Kabbe har drivi næring utenom stillingen han hadde ved sagbruk og verk! Hva va det som gjorde at han blei slått konkurs i februar 1868?

Søk i aviser i vårt distrikt gir kanskje svar. Det er ein brennevinshandlar i Porsgrunn med samma navnet som vår mann. Han går også konkurs i 1868, men han er ført med familie i Porsgrunn i 1865. Noen små linjer fra 1857 gir oss et spor:

Disse to karane har jakten «Anna Elisabeth» for salg i 1857 og båten ligger i Brevik.

Denna Morten Andreas Arvesen va født 1. februar 1818 i Solum. Han er i kilder ført som Vik og skulle bu på Nybergåsen, Klyve.

Vi har sett at det har vært aktivitet på Norsjø i denna tida med både transport av folk og varer og skipsbygging. Christen Vassdalen bygde båt i Valebø og slo seg ned som handelsmann i Brevik.

Kan Johannes Olsen Kabbe ha blitt inspirert og prøvd seg på redervirksomhet?

I 1820 bestiller den danske Lorentz Bille jakten «Anna Elisabeth». Lorentz hadde akkurat starta sin redervirksomhet og han seilte sjøl den nye båten sin.

I 1864 er det ein svensk ekspidisjon te Spitsbergen med jakten «Anna Elisabeth»………….

Vagt ja, men ikke umulig. Johannes Kabbe har hatt sine drømmer og i tellinga i 1875 er han ikke i Holla, men ska væra i Melum i Solum. Området Klyve og vestsida av Porsgrunn hørte te Solum dengang……..

I juli 1868 er konkursboet etter Johannes Olsen Kabbe avslutta.

*******

Niels Rasmussen va i samma situasjonen som Johannes Kabbe. Han va også fast ansatt med trygg lønn og bolig som arbeidsgivar ordna. Niels har også drivi med næring på si, men hva?

*******

20. eller 21. august 1868 slo lynet ned på Holla gård. 100 tønner rug og 3 kuer brant inne, resten av buskapen kom seg ut. Detta uværet ødela mye på åkrane i distriktene grunna hagl på 2 og 3 tommar.

******

Grenader Lars Andersen va født på Tveit borte på jordene mot Breskemyr 1. april 1786. Foreldra va Anders og Inger. Han døde 12.desember 1867 «træt af dage, træt af arbeide og træt af strid». Han hadde fått si opplæring i garnisonen ved Fredriksvern og hadde kjempa i krigen mellom engelskmennar og danskar. Denna krigen blei kalla kanonbåt krigen og va ein del av Napoleonskrigen som foregikk mellom 1807 og 1814. Her va Danmark/Norge på den tapende sida og Danmark blei pålagt å gi fra seg Norge te Sverige.

Et slag mellom engelskmenn og danskar/nordmenn

Lars hadde tjent under Friedrich Adolp Schleppegrell( 1792-1850):

Grenader Lars Andersen hadde vært testede og tatt i mot kården te den svenske feltherren grev Axel Otto Mörner. Han ble tatt te fange ved slaget ved Toverud på Aurskog 20. april 1808. Greven kan du lese litt om i bolken «Kunst i Holla».

******

Ole P. Marum dreiv frihandel og er konkurs i 1868

I mai 1871 kan du leie ein flott brun hingst te dine gjøremål. I St.Hans uka kan du leie hesten hos Inger Hagen i Skien.

Ole Marum dreiv sin handelsvirksomhet fra Hygeia

*****

3. desember 1868. Tygesen blir utnevnt te personlig kapellan i Holla. Han bur på prestegården alt i 1865 og er ugift. Han va født i Skien i 1834. Personell kapelan betyr at han va prestens assistent uten eget sogn og menighet.

*******

Christen budde på den Stenstad gården som kallas garveriet, nettopp etter Christen som va garvar. Mulig det er denna geskjeften som har gjort at han kom i økonomisk uføre.

******

Forretningsmannen Severin Cappelen har hatt grovt og godt tømmer som va egna te skipsbygging. Detta lå ved Follestad ved Klosterøya i Skien. Det va master, kne, spryd, vaterbord og dekksbjelkar.

Vi så i forrige «Fortiden taler» at Severin Cappelen eide søndre Follestad mellom 1859-1873:

****

Ulefoss Meieri er i full drift i januar 1869. Holla meieri starta seinare:

Holla Meieri 1897-1953

*****

Landhandler Hundevadt og Trondsen. Dissa holdt te i nærheten av Krøsset.

Tirsdag 17. august 1869 får Holla storfint besøk. Kronprins Oscar og kronprinsesse Sophie er på sjarmoffensiv i Norge. De hadde tidligare vært i Sauland, Kviteseid og Seljord. Når vi tar følget igjen er de i Lunde. Ordføreren i Holla, Nils Aall, drar i gang hurrarop og «ja,de må leve»! Aall og Severin Cappelen hadde stilt sine flotte hestevogner te disposisjon og nå setter følget seg i bevegelse mot Holla. Et stort følge med folk fra Lunde og Flåbygd fulgte i sine nasjonaldrakter(bunader). Ved Nometoppen blei de avløst av ein ryttertropp med rundt 50 fra Holla på hest. Ved Baksås hadde det samla seg ein stor menneskemengde som stod og jubla.

Rundt klokka 4 svinga de inn i Holden som va pynta etter alle kunstens reglar med blomster og flagg. Arbeiderane te Severin stod æresvakt ved innfarten, men Aall sine kanoner blei ikke avfyrt på grunn av alle hestane. Klokka 5 blei det servert ein fyrstelig middag i Holden og ved velkomsskålen kunne endelig Aall sine kanoner gjalle!

Neste morgen måtte kronprinsen og hans følge se den mektige ulefossen og siden reiste det store følget ned te brygga. Her lå dampskipet «Nordsjø» flott pynta og ei stor folkemengde hadde møtt opp for å ta farvel med den kommende regenten. Da båten la ut fra brygga, gjalla kanondrønn sammen med hurrarop fra den store folkemengda. Været va supert og «Nordsjø» hadde kurs sørover. Da de møtte dampskipet «Amtmand Aall» avfyrte begge skipa sine kanoner. Ved Michaels kjerke va det anlagt brygge og pynta med flagg, men tida va knapp, så turen fortsatte mot Skien.

Kronprins Oscar og kona kronprinsesse Sophie med ungar.

****

I 1868 va det 72 som utvandra fra Holla.

******

I 1869 ser det mørkt ut for malmgruvene og jernverka i Norge. Vi blir oversvømt av billig engelsk jern.

****

I november 1869 får Holla ny lensmann, nemlig Knud Jensen. Han kom fra jobben som fullmektig ved nedre telemarkens fogdekontor. Fløttinga te Holla skulle bli skjebnesvanger:

1872. To sønner av lensmannen hadde fått i oppdrag å gi kaffe te hushjelpa som va nede ved elva og vaska klær. Ho hadde instruert døm å springe rett opp te huset igjen, men det hadde de ikke gjort. De to døde kroppane blei finni dagen etter i elva.

Lensmannsfamilien budde på Eie.

Lensmann Knud Jensen

****

JEG HAR FRAM TIL OG MED ÅRET 1867 TATT MED AUKSJONSPLAKATAR FOR VÅRT OMRÅDE. DA DE DUKKA OPP RUNDT 1820 I AVISENE, FORTELTE DE SIN DEL AV HISTORIA. DET VA UMULIG Å SE DET VIDERE OMFANGET OG JEG HAR TENKT UNDERVEIS AT NÅ ROAR DET SEG. DET HAR DET SLETTES IKKE GJORT! DENNA VOLDSOMME EKSPLOSJONEN I ANTALL KONKURSAR FORKLARER EMIGRASJONSBØLGA SOM VI FEKK. JEG VELGER Å UTELATE DISSA NOTISENE FRA ÅRET 1868 OG FRAMOVER. FINNER JEG NOE INTERESSANT, TAR JEG DET MED. DET ERGRER KANSKJE NOEN, MEN GLEDER TRULIG FLEIR! FOR EGEN DEL, SPARER DET MEG FOR MYE OG MONOTONT ARBE.

AUKSJONAR I DENNA PERIODEN

Detta bør være Dalekåsa under nedre Lunde i Valebø. Nedre Lunde har matrikkelnummer 34.

Dalekåsa

Ole Christensen Røkstua va født i 1820. Han eide 1/12 setting i Namløs Midtgarden og nå kom den for salg. Denna delen tesvarte kanskje rundt 0,5 prosent av heile gården! Det hadde vært ei hektisk uke for Ole Røkstua:

Ole hadde pantsatt Røkstua te Peder Pedersen Fen den eldre før jul i 57. Ole hadde vært i beit for pengar og hadde fått 400 spesiedaler av Peder Fen for pantet i gården. Nå, 2,5 år etter ville Peder Fen ha pengane sine tebake.

Hans Haukenesodden eide ein del av Munken under Langeland. Han hadde dattera Anne Berthea, som va gift med Anders Andersen Bergan. Detta paret fekk etterhvert Munken og budde der fram te 1869. Munken hadde vertshus på denne tida.

Halvor Halvorsen(1818-1900) Hvala i Helgja hadde kjøpt gården sin i 1853 for 1000 spesiedaler. Nå stod det igjen ein rest på 140 som Halvor ikke hadde betalt avdrag og renter på. På eldre dagar laga Halvor tresko og dissa va populære i Helgja og blei kalla Hvalasko.

Her må Jens Jensen Dolva kanskje selge sin part i Graver i Valebø…….

Her ser vi at kreditorane har fått sitt og auksjonen avlysas. Det er første gang jeg har finni ei slik kansellering.

Her er nok et eksempel på umerka tømmer som blei solgt på vertshuset «Jons» på verkssida.

Ein part i Sjørholt går under hammaren.

Kjerkesangar Dahl på Søve hadde disponert pengelegatet etter presten Henrich Garboe Sahl, som va prest i Holla fra 1788-1800 da han døde, 72 år. Ole Torsen Ytterbø(1791-1849)hadde belånt Ytterbø i 1831 med pengar fra legatet og nå ville Dahl drive dissa pengane tebake på legatets vegne.

Her ser vi at de to legata hadde blitt slått sammen. Om det tidligare hadde gått ut te de som trengte det, va det nå gjort om te å kun gjelde presteenker. Nå va det to pottar på hver 16 spesiedaler årlig som skulle delas ut.

Her har legatet fleire pengar å dele ut.

Frederik Kirstinius Dahl (1807-1886) har påvirka hollasamfunnet enormt i si levetid. Han fekk sponsa lærarutdanning av baron Eggert Løvenskjold. Han va den siste Løvenskjold som eide jernverket i året 1833. Baronen så engasjementet i den unge Dahl og sendte ham te Danmark. Han blei lærar som far sin og han hadde et religiøst sinn og va klokker og kjerkesangar. Ordførarjobben hadde han mellom 1847 te 1859 i bygda og han va dessuten ein ivrig mann i avholdsforeninga. Han va også fylkesmann for Holla gjennom heile 1850 tallet og ved valga i Holla vant han da klart. Han va ein person som bygdefolket stolte på og ønska. Grunnen te detta lå nok i hans engasjement innen opplysninga. Han va ein pådriver for å få et folkebibliotek i bygda og dreiv søndagsskole for voksne i rundt 30 år. Her lærte man å lese og skrive og historie. Han blei gift med dattera te eidsvollsmannen Høyum på Søve og arva gården etter sin svigerfar.

I oktober 1860 kunne du kjøpe mellom 350 og 450 kg grisekjøtt av Frederik Dahl på Søve. I 1863 selger han via butikk:

Frederik Kirstinius Dahl hadde også grovt konstruksjonsvirke for salg.

Her har Fredrik Dahl skipsmaster te salgs. Det måtte jo passe godt i tida med skipsbygging i Norsjø. Vi er i ei brytningstid. Tidligare va det vanlig å skrive til kjøbs når ein skulle selge noe. Her er det ført den nye måten å ordlegge seg, til salgs og den gamle!

Sommaren 1867 kunne du kjøpe ein feit okse som va 3,5 år på Søve!

Auksjonar i 1861:

Detta er vel ein frivillig auksjon. Halvor Clausen Toreskås (under Susås) lever mellom 1827 og 1894.Han får først solgt plassen sin i 1866 og i 1870 emigrer han te statene med kone og ni ungar.

Toreskås

Marie Håtvedt vil selge gården sin i desember 61. Usikkert hvor ho holdt te.

Nils Johannessen blei født i 1809 på nordre Ullevika. Han va gift to ganger og i 1865 tar han med seg de tre døtrane og emigrerer te statene. Sønnen Tyge hadde emigrert i 1862.

Plassen te Nils Ullevika

Peder Halvorsen Ytterbø (1783-1861) og kona Anne fra Omtvedt fekk 10 ungar. Det har trulig sliti hardt på Peder at gården hans måtte gå på auksjon. Han dør 4 månader etter auksjonen.

John Olsen Deilevje (1791-1871) va født på Hagan under Holtan.

Deilevje: Det vesle røde huset er trulig huset som John og familien budde i.

Ole Nielsen Einerhaugen (1792-1856) budde på nedre/nordre Einerhaugen. Han va far te bl.a. Kjøstol som jeg har laga ei ega historie på.

Ole Einerhaugen sitt rike i 1952

Hans Hansen Kåsa reiste te Gjerpen da han va 13 år. Her har han utdanna seg te skreddar. Han va født på øvre Kåsa under nordre Kolle i 1818. Rundt 1850 kommer han heim med familien sin og overtar foreldras buplass som også går uner navnet Kollekåsa:

Også i november 1864 blir plassen lagt ut for salg.

Asgeir Jonsen( 1793-1863) budde på plassen Huset under Kolle. Dødsårsaken er drukning. I slutten av februar 63 er han på vei heim fra (vertshuset ?) ved Olsbrygge og ramler ut av robåten han va aleine i og drukner. Han blei aldri finni igjen. Huset i Febakke:

Lensmann Rolsted har drivi med forretningar. Han har lånt noen pengar og døm vil han nå ha tebake. Det er plassen Håvet inne på heia han vil slå kløane i. Denna plassen hørte te mellom Vipeto og det er trulig skogen lensmannen er ute etter. Under ser vi hvor plassen lå og to familiar som budde der:

Anders Pedersen va født i 1824 på øvre Brøndalen. Han blei gift og paret fekk fire ungar. Denna familien fløtta siden te Tufte. Her har vi veldig viktig informasjon. Brøndalen hadde utgått fra Hegland: Heglandsbrøndalen.

Øvre Brøndalen i dag.

Anund Hansen Teigen (1802-1866) va født på Teigen under midtre Namløs. Han va gift og fekk fire ungar.

Den gamle låven på Teigen og fensmyra bak

Arvingane etter Gunder Gundersen Sjørholt(1780-1858) er i økonomiske problemer og det starta alt i januar detta året og fortsatte i mai. Også i 1867 er det etterdønningar:

Ole Augustinsen Graverplassen. I 1867 er det ny runde med auksjon

Noen månedar seinare går det meir og denne gangen litt i Borstad også.

I januar 1862 er det ny auksjon

Ole Augustinsen Graverplassen eller Lien, va født i 1811 på nedre Graver. Augustin er et navn som er kjent på Graver tidlig på 1600 tallet. Han va gift to ganger og fekk ni ungar.

Halvor Halvorsen va født i 1829 på midtre Jøntvedt. Han hadde belånt gården sin i 1849, men fra sommaren 60 hadde det blitt vanskelig å betale renter og avdrag. Halvor budde ikke lenger på Jøntvedt, men på Holtan.

Peder Christensen (1807-1877) på søndre Jøntvedt. Ny auksjon i 1867.

Offentlig auksjon på vertshuset «Jons» på verkssida—igjen!

13 auksjonar i året 1862:

Tufte

Søndre Jøntvedt

Hovet under Klovdal

Lille Vale i Valebø

Øvre Lunde i Valebø

Nedre/nordre Einerhaugen og i 1867 va det auksjon

Det va 11 bruk i 1855 som het Kolle og auksjonen blei holdt 10. april.

Vestre Helgja

Detta er bruket Valadalen eller Dalen under Vala i Valebø.

Den øverste er Dalekåsa under nedre Lunde i Valebø. Den i midten er Kåsa under nordre Namløs og den nederste er Skjørholt.

Hans Gundersen(1814-1862) budde på nedre Sandbakken og far te blant andre kunstneren Gunder Hansen som du finner i bolken om kunstnere i Holla.

Krabastømmer er tømmer som har mista merkinga si under fløtinga.

Søndre Jøntvedt: Her va det betalingsproblemer to år før også.

På Hvala i Helgja hadde Halvor Halvorsen problemer i 61 også.

Midtre Jøntvedt

Dalekåsa under nedre Lunde i Valebø - Igjen.

Langeland.

Lille Vale i Valebø

Kåsa under nordre Namløs.

Meir krabattømmer for salg.

Ole Nielsen Kalvodde(1796-1888) kom fra nedre Sannes. I 1824 kjøper han det som skulle bli hetanes Kalvodde av far sin for 200 spesiedaler. Plassen Kalvodde er da rydda i denne tida. I 1852 blir plassen Kalvodde delt.

Kalvodde

Kalvodde er i dag nærmaste nabo med Sannes Hyttegrend.

Nedre Sannes

Detta er begge Einerhaugen- plassane.I juli samma året va det nok ein auksjon.

Hovet under Klovdal.

Ein av tre gårdar på Lunde øvre i Valebø.

Detta er Roligheten under Tufte. Plassen Roligheten blei delt i 1820 og Niels Gulliksen(1803-1877) budde på den nye delte plassen.

Hegna under nedre Namløs. Mulig plassen har hatt et anna navn også.

Auksjonar i 1864:

John Hansen va født rundt 1815 på Vipeto. I 1845 kjøper han og kona Skipnes for 800 spesiedaler. Skipnes hadde sitt gjestgiveri og gav ei pen inntekt.John klarer å sitte med sin plass, tross denna auksjonen i april. I august detta året selger familien plassen og emigrerer te Amerika.

Her har vi Karen Jacobsdater Heisholt som va dattera te han som blei frastjælt heile pengebeholdninga te fattigkassa i kommunen.

Partar av nedre Sannes går under hammaren.

Solberg i Valebø kom også på auksjon i januar detta året.

Midtre Jøntvedt

Umerka tømmer lå ved eidselvalensa og meir ved Strømodden.

Thomas Ellingsen Eie og Jens Halvorsen Jelset hadde pengar tegode. Noen måtte da selge partar i Ytterbø og Hegna under Helgja.

1865:

Karen Christensdatter Ytterbø(1804-1865) Gården hennes blei lagt ut fot salg i 1867.

Ole Pedersen Marum(1831-1892) :

Peder Christensen søndre Jøntvedt (1807-1877)

Nils Carlsen va født i 1825 på gården. Gjelda blir ikke håndterbar og i 1875 har han tatt med heile familien te Auestad i Siljan og er leilending der. Gården gjekk på auksjon i august også detta året.

Nils Olsen Einerhaugen - igjen!

Solberg i Valebø

Her er han konkurs.

Kjøstol Olsen nordre Einerhaugen- igjen!

Peder Andersen nordre Tufte(1782-1866)

Kittil Jacobsen på lille Bø(1786-1856)

Auksjonar 1866:

Peder Pedersen kjøpte øvre Vipeto i 1860 og selger den i 1878. Det følger med seterskog og heimeskog som ikke hadde vært hogd i på ei tid. Det va gravd og lagt nytt springvann te huset og te fjøset. Året før hadde Peder ein hest, fire kuer og seks sauer.

Øvre Vipeto

Hans Iversen blei døpt 1.juledag 1793 og faren va Iver Hansen fra Hørte. I 1801 er faren husmann på ein plass under Gurstad i Nes. Hans Ivdersen bur i 1865 i Porsgrunn på fattighuset med kone og to sønner som er matroser og ei datter på 31 som er enke med to ungar. Ei datter av Hans Iversen, Anne Bertea, bur på Munken fram te 1869 med mannen Anders Andersen Bergan.

Gunder Olsen va agronom og kom fra Bergan. I 1860 åra budde han på lille Helgja, mens detta er store Helgja. Gården går på auksjon i januar 1868 også.

Anund H. Teigen(1802-1866) budde på Fensmyra.

Lars Andersen (1831-1897) budde på lille Klovdal, også kalt Huset. Ein anna plass er det ført at Lars va ein frihandlar. Mulig han dreiv høkervirksomhet. Det er også ført at han hadde stikki av fra kona Anne Tollefsdatter.

Karen Christensdatter(1804-1865) budde på midtre Ytterbø

John Gundersen Neset va født i 1813 på Olsbrygge og ska ha utvandra te Nord - Amerika rundt 1868. Økonomien er dårlig og tidlig i januar i 1867 klarer ikke John lenger å beholde Neset:

Nils Christensen va født i 1815 og livnærte seg som tømmermerker og tømmerkjøpar. Han finner vi også som eier av dampskipet «Falken», som er konkurs i 1868. Se lenger nede!

Jørgen Pedersen på søndre Ytterbø va født i 1820. Han og familien emigrerer i 1869.

Kjøstol Einerhaugen har vi sett har hatt økonomiske bekymringar i lang tid.

Thomas Ellingsen(1824-1878) budde på øvre Eie, men kom fra Tveit i Drangedal. Han selger øvre Eie i 1869 og gården har siden vært i samme slekta. 1867:

Anders Thomassen(1792-1875) budde på midtre Vipeto

Even Halvorsen(1818-1888) budde på midtre Jøntvedt. Det er mange på midtre som har hatt navnet som Even hadde og Halvor Evensen. Gården blei lagt ut for salg også i april 67.

Kittil Bø har også hatt økonomiske problemer tidligare. Ny auksjon i januar 68.

Ole Jensen(1826-1881) budde her på Strandjordet under Holtan. Han va husmann på plassen sin og hadde vært snekker for Cappelen og sagmester på saga som stod ferdig i 1850. Ole fløttar etterhvert te Skien og dør på Taterbakgaden som snekker.

Nils Carlsen Langeland har også hatt problemer tidligare, men nå er det ingen vei tebake. Her ryker gården, 1 hest, 2 kuer, 1 gris, 6 sauer, sengeklær og innbo. I låven har han høy, halm, korn og poteter. Her går alt under hammaren.

Teller vi opp for året 1866, ser vi at det blei holdt minst 17 auksjonar i sognet.

AUKSJONAR I 1867:

Harald Gundersen(1823-1873) va født på Olsbrygge og dreiv gjestegiveri og skysstasjon som faren.

På Olsbrygge under Stenstad har det budd folk minst fra rundt 1660.

Hjelset

Bjørkholt og Huset

Dårlig stemning varsel: Andreas Anundsen va fra Tangen i Sauherad. Andreas hadde kjøpt Bø i mars 63. I juni 64 hadde han lånt pengar av Lars Torstein Ramberg og pansatt deler av gården på grunn av detta. I mars 65 selger han Bø te John Gundersen Skjørholt for samme summen som Andreas kjøpte gården for i mars 63. Her har trulig John Skjørholt ikke hatt innsikt i at deler av gården va pantsatt og eid av Lars Ramberg!

Gunder A. Røybebekk(1834-1867) og kona Inger Gundersdatter(1828-1865)

Utkastelsesspøkelset har hengi over Kjøstol Einerhaugen gjennom heile tiåret.

Ryktet sier at Thomas Ellingsen på øvre Eie skulle ha vært tørst. Sammen med ein iver etter å handle med gårdar, leda det te konkurs for ham og salg av Eie.

Lars Sørensen va omgangsskolelærar og født i 1817. Ubekrefta rykter sier at han og kona skulle siden drive ein café i Hjellen i Skien. I august 1867 er gården te Lars Sørensen på auksjon igjen.

Gunder Christensen(1796-1862) budde på Steinsholt og va skomaker.

Arvingane etter Gunder har gjort opp gjelda!

Abraham Nilsen Bergan va død og han va rik. Han hadde eid 6 parter og heile bruk i Holla. Her er det mange bruk som ska selgas, men slik gjekk det ikke. Gårdane blei solgt før det blei auksjonar:

Marthe Jensdatter Nordistu Brenne(1844-1875)

Graver og Borstad.

Jørgen Jonsen store Kolstad(1806-1872)

Peder Pedersen Ytterbø(1823-1911) budde på Sørhagan. Han va snekker som dreia og laga rokkar.

Christen Christensen Stenstad(1813-1888) va garver og budde på gården som hadde garveri.

Lars Simonsen(1804-1860) kom fra Hegna under store Helgja, men budde store delar av livet på søndre Kolle.

Søren Sivertsen. Nordistu Brenne(1783-1839)

Nordistu Brenne

FOLK MED ØKONOMISKE PROBLEMER I DENNA PERIODEN.

Februar 1860:

April 1860:

Juli 1860:

Oktober 1860:

Februar 1861 x 2:

April 1861:

Juli 1861:

Oktober 1861:

Februar 1862:

Mai 1862:

August 1862:

November 1862:

53 gårdar/plassar har betalingsproblemer i 1863.

Februar 1863:

Mars 1863:

Her ser vi at Gunder Amandussen Røymål også sliter.

Mai 1863:

Juni 1863:

Juli 1863:

August 1863:

September 1863:

Oktober 1863:

November 1863:

Desember 1863:

Året 1864 må ha vært et forferdelig år! Vi er i ein periode med mye sjukdom og elendighet og detta har trulig smitta over på økonomien. Teller vi opp, finner vi 77 forsørgere som sliter med å gjøre opp for seg gjennom året. Det betyr at nesten hver fjerde dag året gjennom, va det familiar som satt utrygt på sine respektive gårdar og bruk! Ikke rart at mange håpa på ei bedre framtid som emigrant!

Januar 1864:

Februar 1864:

November 1860

John A Johnson blei bare kalla John Skipsnæs. Han hadde kommi te Amerika i 1844 og de blei settlere på Heart Prærie Setlementet i Walworth County. Året før, altså i 1843, hadde det kommi to norske familiar hit. Nå va det 3 norske familiar som prøvde å livnære seg her. Faren hadde seinare solgt si jord og fløtta te Pleasant Springs på Koshkonong. Her budde ennå faren og her dreiv han sin farm.

John Skiftnes va nå i 1860 kandidat te å bli clerk of the county board of supervisors i Dane County. Han skulle sitte som kontormann i fylkestinget i Dane County. John blei regna for ein av de mest fremragende nordmenn i Dane County. Han va født i Holla i 1832: