«FORTIDEN TALER» 1870 - 1874

Hva foregikk på Høiers Hotell i Christiania 17.mai 1871? Jo, rett og slett ein bedre seksretters middag!

1873. Transportable damptreskemaskiner på inntil 6 hestekrefter!

I 1868 dukker ulefoss med to s’er opp i avisene og kun gjennom reklame for «Ulefoss Jernværk». Sognet er konsekvent ført Holden. Lenger bakover i århundret finner vi at det blir ført Hollen, men kun heilt sporadisk. Holla blir i denna tida bare ført som vi i dag skriver hallo: «Holla, De der!» Er denna tidlige varianten av hallo kommi inn fra det spanske språk og fra ordet hola? Mye tyder på det!

Mengden av stoff ser ut te å være stigende, så jeg velger å dele inn «Fortiden Taler» i 5-års bolkar fra nå av.

Antall korte og litt lengre historier: 68

1871: Nils Aall sine folk på Ulefoss va akkurat ferdig med et nytt skipsskrog. Detta va nå slusa ned gjennom Løveid te Skien. Hans Cappelen hadde drivi et skipsverft, men nå va det enka som dreiv. Skipsskroget te Aall skulle riggas og ferdigstillas på verftet. Denna briggen te Aall skulle seilas te Vestlandet der de nye eierane holdt te.

******

Mars 1870. Nils Aall dreiv ysteri. Nå kunne ein kjøpe nykjerna bordsmør fra detta ysteriet hos Hansen & Company.

Meiersken Lovise Jansen va altså bestyrar på meieriet.

Nils Aall hadde starta Ulefos Meieri i 1868. Nå, i juni 71 vil han ha forpaktar. Meieriet tok seg av 70 000 potter melk årlig og denne melka kunne i vesentlig grad selgas lokalt. Detta tesvarer rett i underkant av 70 000 liter. Det va honved fra Aall sitt sagbruk som blei nytta te oppvarming og te drifta. Du måtte ha betryggende attester på rettskaffenhet og duglighet. Så måtte du ha papirer på at ein låneinstitusjon gjekk god for deg.

*****

Fra april 1870 kunne du jobbe som bakar for John Olsen.

John Olsen sin familie er ein av tre familiar som bur på plassen Hagan på Sagene i 1875. Tesammen bur det 23 mennesker på denna plassen. John dør i 1891 og kona Lisbeth i 1906. Plassen Hagan/Haven ligger i krøsset der du tar av inn te lille Ulefos.

Trulig dreiv John og hans familie sin landhandel fra butikken ved bruhue.

To sønner, Nils og Johan, starta Tvara handelslag:

****

Hans Carlsen va født i 1823 på Langeland. Han etablerer seg på Huset, eller Sørhuset under Værstad. Han kjøper Opsal i Valebø i 1846 og her setter han opp et sagbruk. Muligens detta er ny info om Opsal.

*******

I januar 1870 blir det oppretta ein bondevennforening i Holla

******

April 1870. Severin Cappelen hadde bidratt i lokalpolitikken og amtstinget. Han hørte te mindretallet av forretningsmenn, fordi han klarte å løsrive seg fra sine plikter ved jobben og kunne konsentrere seg om andre oppgaver. Severin hadde forlengst vært stortingsrepresentant om han sjøl hadde ønska det. Skribenten håpa Cappelen takka ja te å tjene landet på stortinget. Der satt det nok middelmådigheter!

Severin D. Cappelen (1822-1881)

Eieren av gården Haukelia trengte pengar i 1871 og la seterskogen Grassdalen ut for salg. Denna store skogen blei kjøpt av Severin.

I juli 1874 får Severin Cappelen besøk av prins Friedrich Carl av Preussen:

******

Mars 1871: Det blir oppretta ein ny stilling i kommunen, fattigforstander. Innsenderen av innlegget synes ikke at posten ska gå te lensmannen, men ryktet sier så! Han tenker videre at ein lærar eller dyktig bonde også kunne klare å korrsepondere med autoriteter!

*****

Peder Jensen har vi sett dreiv sitt vertshus på Sagene. I april 1871 ska den gjenstående delen av hovedbygningen på prestegården selgas. Auksjonen foregår i Peder sitt vertshus. Da har vi året for bygginga av dagens våningshus på prestegården, nemlig 1870. Engelskmennane brukar frasa public house. Det betyr da egentlig et offentlig hus og der offentlige handlingar foregikk. Siden forkorta de benevnelsen te kun pub.

*****

I denne avisa får vi høre om nordmenn som emigrerte te Quebec i Canada. De forteller om kaptein Melanchton som hadde skipet «Skien».:De bruka 53 dagar på overfarten og ingen blei ordentlige sjuke, takka være kapteinen og mannskapet. Skipet hadde høyt mellomdekk og mange vinduer akter. Noen av passasjererne: Niels Aslaksen Skaardal, Andres Johnsen Toreskaas(1829), John Johnsen (1831, verksmann) Holden, Johannes Nilsen (1838 gift, tømmerfløtningsmann fra Sagene) Holden og Ole Nilsen Holden.

Brevet blei sendt te Norge, fordi agentar i Norge advarte folk om å reise med skipet.

*****

April 1870. Detta er tankar rundt ulike bygder i Telemark som noen gjør seg på reise med dampbåten. Det ser ut som om det er gjengs oppfatning at det går et skille mellom Ulefoss og bygdene lenger nord. Fjeldmennane va fellesnavnet på bygdene nordafor oss. De va stolte og hadde delvis sleppi å dele opp sine eiendommar i mindre støkker. Mange som budde fra Ulefoss og sørover va jernverksarbeidere og leilendingar. De jobba for andre - ikke seg sjøl som fjellmennane! Detta resulterte i at fjellmennane va naturlig mistenksomme te det nye, men byfolket kasta seg over alt nytt. Resultatet va store lånopptak i byane og stor framtidstru, mens lenger nord va de opptatt av veiutbygging og dyreavl og ønske om så få forandringar som mulig. Nå hadde mange optimistar i byane økonomiske problemer og bygdelaga hadde hatt fleire dårlige år innen jordbruket.

*****

I juni blei John B. Vale og Tron A. Namløs valgt som Holla sin representantar te amtstinget.

*****

Om du ønska jobb som handelsbetjent for Holden Forbruksforening, kunne jobben bli din! Oppstart va lagt te tidlig i desember 1870. Butikken hadde tidligare liggi inne i Holden(etter G. Hedlund) og va nå fløtta te Krøsset. Seinere fløtta foreningen over i det vi i dag kallar «gamlebanken». Lokalene i 1870:

******

Oktober 1870. Fortelleren er bekymra for framtida te langeleik og lurspellet. Det er kun ei bygd i Telemark han har besøkt som har utøvere i begge kategoriar, nemlig Holla. Hos Christen Peersen(1816-1901) på nordre Tufte er dattera hans god på langeluren. Dette er trulig Anne som va født i 1853 og som emigrer te Amerika i 1880 sammen med den yngre søstera Mathilde.

Jens Brennebu(1830-1904) va god på langeleik. Han budde på Kåsa under Tveit.

Plassen Kåsa ligger der den dag i dag borte ved vanntårnet.

******

Ole Gundersen(1821-1909) va født på Tveit borte på hollajordene. Han og familien budde i drengestua på Holla gård sammen med to andre familiar og de va 11 i huset. Ole hadde tydeligvis vært ein særs dyktig kvegrøktar og nå mottok han ein bibel fra foreningen Dyrenes Beskyttelse for sine gjerningar.

Bildet er fra rundt 1870 og det kan da være drengestua vi ser som inneholdt tre leiligheter.

******

Det hadde vært misjonsmøte på Ulefoss. Tre dampbåtar gjekk fra Skien og ein fra Kragerø og dissa skyssa deltakerne te Holla. Misjonspresten Wettergreen leda det heile og de dro te si ega kjerke som de hadde på Fen og som va den første i Telemark. På ettermiddagen va det samling ute i skogen med bønn og sang.

Ettersom menigheten krympa blei kjerka solgt og er i dag privatbolig.

*****

1870:

Baron Herman Severin Løvenskjold va sønn av den siste Løvenskjold som eide Ulefoss Jernverk, Eggert. Herman hadde vært sjuk ei lengre stund før han døde. Han va født på jernverket i 1815 og hadde 13 år i Holla før familien måtte gå fra jernverket i Holla. Han hadde tidlig i unge år vist sin musikalitet og det va musikken han skreiv for scenen han blei mest kjent for. Detta va operamusikk, dramaer og ballettmusikk. Han hadde fått sin kunnskap i sør-Europa. Herman via heile livet te musikken.

Komponisten Herman Løvenskjold(1815-1870)

https://open.spotify.com/track/3GNdByOzFDtxmy5J5y5JYm?si=rXDOWWbtSjGqdGlOcH-f5g

Lenke te Spotify (om du abonnerer) og ouverturen te «Sylfiden» av Herman Severin Løvenskiold.

*****

Januar 1871. Ole Johannessen Vala va født i 1838 og skulle være sinnsyk. Han hadde reist fra familien sin og de trudde han ønska å emigrere. Familien ba derfor om at ingen skulle gjøre noen form for handel med Ole.

*****

Juni 1871. 11 dampskip hadde ruter mellom Langesund og Heddal.

*****

Hans dør i slutten av juli 1871. Han og kona hadde fått 9 ungar som voks opp og 2 av sønnene hadde tidlig utvandra te Amerika. Han hadde 40 barnebarn og 37 barnebarns barn! Eldste sønnen på 77 hadde de siste fire åra vært sengeliggande og blitt stelt av sin gamle far. Hans hadde vært i full vigør heilt te hans tre siste levedager. Da han va 90, mista han ei tann, men det va ikke noe problem. Det kom opp ei ny! Etter denna rare hendelsen kunne han også kutte ut brillene han hadde bruka ved lesning!

****

August 1871. Det va nå ikke mulig å kjøpe brennevin i øvre Telemark. Bøndane i dissa bygdelaga visste råd og tok kontakt med ein kjøpmann som skaffa dissa forbudte varene fra byen. Innsenderen gjør et poeng av at kjøper på denna måten sparte pengar. Han trengte ikke å ta den lange turen te byen for å få sitt snabelstoff!

*****

Stor kunstutstilling i september 1871. August Cappelen er representert med fire malerier. Det eine er «utsikt over Ulefoss med Norsjø». Er det detta bildet?:

Holden før ombygginga nærmast hadde fire piper. Bak ser vi nedre Verket og litt av øvre Verket lengst te høyre. Strømodden og Romnes kjerke.

*****

Dampskipet «Nordsjø» hadde rute mellom Christiania og Heddal. Kapteinen va tidligare sjef på «Statsraad Stang»:

Engebret Aslaksen

*****

I oktober 1871 har Vold- og Fossum Jernverk kasta inn håndkledet og kun Holden er i drift i Telemark. Verket produserer kun støypegods, da malmen fra gruvene på Fen ikke egner seg te stangjernsproduksjon.

*****

I oktober 1871 har vi to meierier som drives på privat initiativ. Disse tar kun i mot mjølk fra lokale bøndar.

*****

5. september 1871: Formannskapet i Bratsberg amt har beslutta å bygge videre ut offentlig transport i fylket. «At der kan opprettes fast station paa Ulefos…med kun een fast hest». Kundene skulle betale 48 skilling pr mil. Sauherad og Morgedal skulle også få hver sin skysstasjon. På denna tida gjekk dampbåtar fra Skien gjennom Løveid-sluser og opp te Ulefoss. Disse blei bygd mellom 1854 og 1860 og blei åpna for trafikk i 1861. Du kom også te Notodden med dampbåt, om du ønska det. Sondresens hotell nede ved Ulefoss brygge blei bygd på denne tida. Målet va å korte ned reisetida mellom øvre- og nedre Telemark for folk og fe og øvrige varer. Mi ega mor fortelte at folk fra Gvarv og Bø va vant te å ta båten te Skien ein gang eller to i året rundt år 1900.

Sondresens hotell

******

I november 1871 va jakten «Helene» registrert ved Langesund. Den hadde kommi fra Christiania og va på vei te Ulefoss med salt. Jakten hørte te i Mandal.

*****

Rasmus Hansen dreiv hotellet på Aaheim. I 1871 er han konkurs. Se egen bolk på denna nettsida om Aaheim.

*****

1872

I 1872 går det ein større debatt om togtraséer i vårt område. Denna innsenderen snakkar varmt for strekket Ulefoss - Strengen.

*****

Etter at kanalen ved Løveid stod ferdig i 1861, va det bygd 18 skip som hadde blitt slusa ut i havet. Nå hadde brukseier Aall ferdigstilt nok et skip som va solgt te Vestlandet. Det va bekymringar rundt størrelsen på slusekammera og ein så for seg at kundene ønska seg større båtar som ikke kunne taes ut gjennom slusene.

Aall hadde også bestilt ein båt som skulle byggas i Porsgrunn og som skulle brukas som slepebåt for tømmer i skiensvassdraget.

Aall hadde også planer om å starte et skipsverft på lasteplassen sin ved Lahelle.

******

24.august: Severin Cappelen spanderer tur på sine arbeidere. Dampskipet «Løveid» skulle frakte døm ut te Skien og videre ut fjorden.

Severin måtte ordne heile fire av disse turane for at alle skulle få bli med. Koner og ungar va også invitert. Han spanderte også bevertning på hver og ein med 36 skilling.

*****

Vertshuset te Peder Jensen på Sagene er ennå i drift. 30 tylfter umerka laft lå ved elvelensa ved Eie og 70 tylfter stub va samla ved lensa på Ulefoss. Detta skulle nå auksjoneras bort.

*******

Utdrag fra Norges Turistforening si årbok i 1872.

*****

På gamleholla.no leser vi at Halvor Johannessen va født på nedre Sannes i 1849 og at han busatte seg på Fjellestad i Bamble. Halvor vil i 1872 starte opp ein folkehøyskole på Ulefoss fra 1. juni. Han vil ha hjølp med undervisninga av ein prestestudent og ein agronom. Detta skulle bli ein skole i den kristelige ånd og for guttar som va over 17 år. Skolen skulle være 2 årig og avsluttas med eksamen. Det skulle undervisas i bibelforklaring, historie med vekt på norsk, norsk med lesing og skriving, naturlære, landbrukslære, regning, landmåling, tegning, regnskapsførsel og sang.

Etter ønske fra elevane, ska skolen ha oppstart 16. september.

Juni 1873. Folkehøyskolen på Ulefoss blei langt meir populær enn gründeren Halvor J. Sannes kunne håpe på. Nå, ett år etter oppstarten, trengs det fleire lærere og større lokaler. Dissa lokalene lot seg ikke skaffe i Holla, så bestyrar Sannes fløttar skolen te Solum. Det er trulig områdene øst av porsgrunnselva som blei heimen te denna folkehøyskolen.

Mars 1874

Folkehøyskolen hadde hatt rundt ett år i Holla. Så va den ett år i Sauherad, men nå lå lærerstedet på Klyve. Skolen kosta 8 kroner i måneden. Betalte du 26-28kr i måneden, kunne du få bu på gårdane i nabolaget. Da måtte du holde deg med sengeklær sjøl.

I oktober 1873 ønskar ein ung gutt på 22 jobb som krambodgutt, gjerne i Arendal. Han hadde gått ut av Holden Folkehøyskole med meget gode karakterar.

*****

Utdrag fra stortingsforhandlingar i 1872.

*******

Anders Johnsen fra søndre Vale kom fra bruket med bruksnummer 5. Han va født i 1849 og i unge år blei han halt etter et ublidt møte med ein okse. Han blei siden sendt te Kristiansand for å lære optiker-faget. Han og familien fløtta te Storgata 240 på Osebakken i Porsgrunn. Anders va også lærar ved privat folkeskole i byen.(Etter Vegard Vale) Kan detta ha vært folkehøyskolen te Halvor Sannes? I annonsa har han tatt turen te Ålesund for å hjelpe svaksynte der.

*****

Oktober 1872: Ulefoss Sagbruk trengte 10-12 flinke jordarbeidere. Detta va ein stor jobb som ville gi arbeid lenge. Er det Sagbrakka som Aall vil gå i gang med?

*****

Ved ujamne anledningar har vi sett slike annonser. Skolen på Sagene trenger ny lærar og læraren har 48 uker som lærar og 120 spesiedaler i årslønn. Han har gratis ved fra sagbruket for å varme opp skolen og egen bolig.

******

Juni 1872. 20 voksne har meldt seg ut av statskjerka og starta sin egen menighet. Ein verksarbeider er prest og avisa trur det kommer fleire utmeldelser fra statskjerka. Detta er Lammers si frikjerke som hadde eget kjerkebygg på Fen.

******

Juni 1872. På ei seter i grensa mellom Sauherad og Holla hadde seterjentene hatt uønska besøk. I kveldinga hadde ein stor bjørn smygi seg forbi kuene som gjekk å grasa på vollen. Så hadde bamsen blitt borte og de to jentene på setra hadde forta seg å samle krøtera. Mange va nå i fjøset, men det gjekk enda noen ute og nå va bjørnen tebake! Jentene hadde stått inne i fjøset sammen med kyrne og nå hadde bjørnen testa kreftene sine på fjøsveggane. Jentene hadde vært livredde. De hadde tent på noe brennbart som de kasta ut mot bjørnen gjennom ljora i taket. Bjørnen hadde ikke brydd seg med detta, men hadde likavel blitt borte etterhvert. Jentene samla da dyra sammen og strøyk heim te bygda. Ved opptelling viste det seg at kuene hadde klart seg, men ein bukk og noen sauer hadde blitt bjønnemat.

*****

10. og 11. januar i 1873 lå forholda te rette for pløying i Holla. Det va på Søve som hestane og plogane blei finni fram.

****

Februar 1873. Nils Aall vil nå få litt sving på hageanlegget oppe på Hovedgården. Ein flink ugift gartner kan håpe på jobb og 100 spesiedaler i årslønn. Gartneren fekk også hus, men måtte ordne vasken sjøl!

Nils Aall 1831-1901

*****

I februar 1873 kom det fem ulike skip te Skien som skulle hente jernmalm fra gruvene på Fen. Jernmalmen har gått på lektere fra Febakke og Severin Cappelen skippa ut godt over 2000 tonn malm denna månaden. Fra januar te ut april detta året, solgte Cappelen 5000 tonn med jernmalm. Detta er ført i ei anna oversikt.

Desember 1873. Her blir 1400 tonn jernmalm solgt fra gruvene på Fen.

I april og mai 1874 gjekk det ut minst 3700 tonn med jernmalm fra Fen ut i verden.

Februar 1874

Mai 1874

*****

Brukseier Aall hadde bestilt ein slepebåt i tre fra et verft i Porsgrunn med navnet «Stærk». 25. mars 1873 blir skipet sjøsatt med kurs for Ulefoss. Båten hadde 15 hestekrefter. Det er «Stærk» på fotografiet

*****

I 1871 jobba det 12 mann i gruvene på Fen. Ved marsovnen på jernverket hadde de produsert 2340 skippund råjern og 2432 skippund støypegods. Produksjonen av råjern i stenger va altså like stor som ferdige produkter som kundene etterspurte. Det hadde gått med 6062 lester trekull og marsovnen sysselsatte 45 mann. Støyperidelen ga arbeid te 65 mann. På gruvene og jernverket jobba det 122 mann. Året 1872:

*****

Juni 1873. Det er reelle planer om ei toglinje mellom Ulefoss og Strengen. Kostnadene er anslått te rundt 200 000 spesiedaler, eller ca 61 millioner i dag.

*****

26.mai 1873 kommer skipet «Nordhavet» te Quebec i Canada. Overfarten tok 7 uker og passasjererne er fulle av takknemlighet. To er fra vårt område og det er Marie Aslaksen Teigen fra Landsmarka på 22 år og broren Jacob Aslaksen Teigen på 18.

****

Både høst- og vinterting holdas fremdeles i vertshuset te Peder Jensen på Sagene for året 1874 og 1875.(Tok ikke den siste med)

****

I juni blir John Bentsen Vale(1826-1909) og Tron Andersen søndre Namløs(1809-1883) valgt inn i amtstinget som representanter fra Holla.

*****

Store skogteigar hadde vært under Fossum Jernværk, men det va nå lagt ned og skogen skulle selgas.

*****

August 1873. I folketellinga for 1865 finner vi tre med navnet Øystein i Holla. Den eine er smed og bur med familien på Øygarden under vestre Romnes. Han heter Øystein Knudsen og selger i 1896 bruket te sønnen Ole. Det bur 12 på Øygarden i 1865.

Øygarden under vestre Romnes

*****

På kvelden onsdag 27. august 1873 brenner alle bygningane opp på øvre Eie. Kornet og høyet va i hus, men ikke forsikra. Alle dyra og innboet blei redda ut. Bygningane va usedvanlige flotte.

Det gamle våningshuset på øvre Eie.

****

Simon Larsen(1825-1873) hadde budd på lille Håtveit, 19/1. Han og kona fekk 8 ungar, men kun de tre eldste rakk å få egne familiar før livet va slutt. Kona døde i 1868 etter komplikasjoner ved sønnen Hans sin fødsel. Livet hadde vært tungt for Simon etter detta og 18. september velger Simon og avslutte livet. Rundt ein månad etterpå er det auksjon og vi får høre hva som va på gården. Av dyr va det: 1 fole, 6 melkekuer, 2 kviger, 1 okse og 5 høner. Videre va det høy, halm, korn og poteter i låven

Lille Håtveit 19/1

****

I oktober 1873 er det kunstutstilling i Fredrikshald. Kaptein Berg har vært på Ulefoss og malt fossen i ei klippespalte og et par små kvernbruk på klippen.

*****

Va du giktisk, kunne du kjøpe gikt-balsam hos fotograf Quinsgaard på Ulefoss. Prisen va 48 skilling pr flaske. Hvor lenge denna fotografen va på Ulefoss er usikkert, men annonsa stod mange ganger i avisene i 1873.

****

1874

Halvor Halvorsen eide en part i øvre Sannes som han skulle selge. Sakfører Rolsted hadde flotte rette furuer som egna seg te å bygge båt med. Dissa kunne bli dine og trea stod i Stoadalen.

oktober 1874: Rolsted trenger gårdsgutt på Dagsrud

******

Steen Steensen va konkurs. Han hadde drivi butikk og her er ein del av varebeholdninga som skulle selgas: Kjolestoff, sirtser, tørklær, bomullslerret, buksestoff, düffeler og silkeband. Steen hadde altså hatt ein egen manufakturavdeling. Han hadde også solgt matvarer og jernvarer. Han hadde hatt fyrstikker, skogarn(te å pusse sko med), såper i ulike kvaliteter, røyketobakk og krydder. Møbler i mahogny og bjørk kunne du også kjøpe av Steen. Videre sengetøy, laken og dekketøy. Dekketøy er det du trenger på bordet for å konsumere et bedre måltid.

Steen er konkurs i februar i 1874

Konkursforhandlingane varar heilt te mars 1875.

Steen blei født i 1848 og faren dør detta året. I 1865 er han bruksarbeider for Aall og han bur sammen med den eldre broren Øystein og hans familie. Øystein livnærer seg som skomaker. I 1875 er Steen registrert i samma huset som søstera Inger og hennes mann. Broren Jørgen bur også her og han er ugift og snekker. De bur på ein Hegna-plass rett ved siden av Aaheim. Steen har sin egentlige bopel i Gjerpen, men er på midlertidig besøk. Han livnærer seg som flåtemann. I 1891 bur Steen fremdeles på Lanna. Han er gift og har to sønner. Han er tømmerfløtar om sommaren og dagarbeider om vinteren. Broren Jørgen bur også her og er ein ugift malar.

Steen Steensen(1848-1925) er ein av de aller første på Ulefoss som har drivi sjølstendig butikk. I 1910 er han gårdbruker på Lanna og bur og eier denna plassen:

*****

24. januar 1874: Det kommer nye lover om gateuorden og offentlig forstyrrelse. På angitt klokkeslett, blir det forbudt med offentlig dans, kortspell «eller annen lystighed». Det blei forbudt å samle større grupper med folk uten myndighetenes velsignelse! Detta gjaldt for alle som jobba og budde under jernverk og sagbruk, på Eie, Heisholt, Tvara og Espevolden, Holla og Tveit( 5 bruk), Tufte, Søve, Fen, Namløs og Romnes.

Januar 1882

*****

På pinseaften 28. mai 1874 er Tollef Hansen på veien ved Hanes. Målet er kona som bur i Helgja. Ved Hanes tar han følge med Gabriel Andreasen og Tollef kommer raskt i krangel med Gabriel. Gabriel va tjenestegutt på Hanes og kom opprinnelig fra Valdres. Det er også ført at han kom fra Sandsvær. De hadde drekki sammen og håndgemenget endte katastrofalt. Gabriel va stor og kraftig og Tollef liten og spinkel. Tollef hadde allikavel vært kjent som ein kranglefant. Gabriel skulle ha slått Tollef med brennevinsflaska eller ein morter han hadde tatt med seg. Han rana Tollef for 10-12 spesiedaler og forlot ham i veikanten. Gabriel trudde Tollef va død, men han hadde slept seg te folk.

Han kom seinere te amtssjukehuset og kunne navngi overgriperen. Tollef hadde fått fryktelige hueskader av flaska og morteren. Gabriel va kjent for sin voldsomme brutalitet og hangen te alkohol. Tollef skulle være født i Skien og hadde tidligere jobba som vekter i byen. Den siste tida hadde han tjent te livets opphold i ei gruve i Bamble. Tollef døde på sjukhuset klokka 10 den 5. juni av skadene.

*******

21. juli 1874 er prins Friederich Carl på besøk hos Cappelen i Holden. Klokka va 11 og prinsen åt ein forsinka frokost med vertskapet. Så blei det spent for vogner og selskapet reiste å så på kreftene i Vrangevannet(Vrangfoss). Klokka 17 va det middag i Holden og siden sosialt samvær.

Prins Friederich Carl (1828-1885) av Preussen

*****

******

Denne boka fra rundt 1873 tar for seg landets prestegårder. Inntektene te prestegården er på 916 spesiedaler og det bur rundt 3 300 mennesker her. Inntekter på solgt eiendom i sognet ligger på 155 spesiedaler og 102 spesiedaler kommer fra salg av fast eiendom som lå uttafor sognet. Jernverket betaler 87 spesiedaler i årlig leie te prestegården. Så følger inntekter som er knytta te kjerkelige ritualer. Tiende 123 spesiedaler, høytidsoffer 175 spesiedaler, vielser 82 spesiedaler, barnedåp 85 spesiedaler, barselkoners innledning 28 spesiedaler, likpreken 14 spesiedaler, jordpåkastelse 12 spesiedaler, konfirmanter 39 spesiedaler og attester 10 spesiedaler. For å ha lov te å fløtte ut av sognet, skulle ein ha presteattest som sa noe om hvem du va og hvor man kom fra. Kvinner som hadde født, blei sett på som ureine og fekk ikke gå i kjerka. Detta va ein eldgammal tradisjon som er nevnt i mosebøkane. Først når blødningane etter fødselen va over, blei ho ønska velkommen av prest og menighet og detta er avgifta som er ført som barselkoners innledning.

Offerskjeppe tar ikke presten av sine sognebarn. Detta va ein gammal skikk, der presten mottok ei bestemt mengde byggkorn. Romnes annekssogn hadde vært ein del av Holla siden 1864. Holla prestegård og Tvara va på 350 mål. Det blei høsta 18 tønner rug, 12 tønner bygg, 64 tønner havre, 4 tønner hvete og 50 tønner poteter. De hadde fått 4 hesteføll, 20 storfe og 13 småfe. Utbyttet av gårdsdrifta lå på rundt 200 spesiedaler årlig.

Holla prestegård

******

1874: Det kom bestemmelser som begrensa ansamlinger av folk utendørs. Det kunne væra dans, kortspell eller «anden Lystighed». Trulig har seine kveldar ført te at folk ikke va istand te å utføre oppgavene sine dagen etter. Myndighetene satte da et fast klokkeslett for når dissa samlingane måtte bryte opp.

*****

I juli 1874 har Nils Aall et skip under bygging i Holla. Det va 20 fot langt, 9 fot bredt og det stakk 11 fot ned i vannet. Lasteevna va på 85 tonn. Et skip er alt registrert i Holla med ein besetning på 3 mann:

******

Skolestatistikk for året 1874 i Holla

*****

I 1874 går det altså dampbåt mellom Strengen og Dalen i sommarhalvåret. Et anna sted va det ført at detta va « DS Thelemarken». Året 1874 er snaue 20 år før Vestkanalen te Dalen er ferdig!( Ulefoss-Dalen) OBS: Les om dampskipet «Statsraad Stang» på denne nettsida.

******

Anne Christensdatter dør i Kristiansand i 1874 og ho gjekk under navnet «Anne på Kjelleren». Dreiv ho et serveringssted i byen? Ho kom fra Holla og va født 16.april 1814. Faren het Christen Andersen og kom fra Haukelia i Solum og mora het Karen Halvorsdatter Ytterbø. Paret budde på Værstad da Anne blei født.

Anne dør 3. november 1874 i Kristiansand. Ho va ugift og ført 63 år.

Så litt om familien te skredder Ole Christensen Odden:

Her ser vi at skredderen og handelsmannen Ole Christensen Odden (1823-1874) har ein halvbror som hette Ole og som emigrerte te Amerika. Halvbroren Marthinius budde i Kristiansand og søstera Andrea budde i Tønsberg. Den døde skredderen levde og virka i Holla.

*****

Rundt 1864 hadde Severin Cappelen kjøpt Roholt-skogane for 8000 spesiedaler. I 1873/74 solgte han . dissa skogane for 30 000 spesiedaler.

*****

Januar 1874:

Her blir det framma forslag for togtrasé fra østsida av heddalsvannet og ned te Akkerhaugen. Videre over elva te Nes kjerke og så Sjøboden [uttalas Sjøbbua]( ved dagens bru inn mot sentrum av Gvarv), så innom Romnes kjerke, så Ulefoss og siden krysse elva. Siden Dolva, øst av Melum kjerke, Bergan, Klovholt, Tingstad, lille Fjøre, Geiteryggen og Skien.

Se meir i neste bolk……….

******

LISTE MED FOLK SOM HADDE STORE BETALINGSPROBLEMER I PERIODEN

Januar 1870: